DU SITTER I GLASSHUS!!

Har i det siste tenkt mye på synderrinnen som ble ført til Jesus for å bli steinet. Hva var det som dreiv fariseerne, hva var de opptatt av når de kom til Jesus?

De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? 

Det hørtes så riktig og fromt ut. De hadde tross alt grepet kvinnen på fersk gjerning, og de hadde skriftene på hvordan slikt skulle håndteres.

Men Jesus gjennomskuet dem.

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for.

Har selv blitt anklaget og blitt minnet på min svakhet, og min første tanke har da hvert å kaste stein tilbake. Men hva gjorde Jesus?

Han bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.  Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne!  Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. 

Han minnet de om at " de satt i glasshus." Han fikk hver og en til å gå inn i seg selv. Da ble de smertelig klar over at den som selv dømmer, må være uten skyld selv.

 Du som altså lærer en annen, lærer du deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du?
Romerne 2:21

Da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der. Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre!

Bare Jesus sto igjen. Han hadde all rett til å dømme kvinnen. Men hva gjorde han?

Jesus sa:
Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer! 

Hvordan kunne han la slikt passere? Han burde jo satt et eksempel på hva slags konsekvenser slik adferd kunne få!

Men Jesus visste bedre!

For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.
Jesaja 55:9

Han sier til fariseerne:

Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen.  Men også om jeg dømmer, så er min dom rett. For jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg.  Mangt har jeg å si og dømme om dere!

Jesus  minner de på at de slettes ikke er uten skyld selv,og at han har sin fulle rett til og dømme både de som står der, klare til å kaste sten, og kvinnen som ligger der ved hans føtter.

Men det er ikke det Jesus er opptatt av. Han var opptatt av å gjøre Guds vilje

 Men han som har sendt meg, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden. 

Det jeg har hørt av ham, det taler jeg!!

 Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at JEG ER den jeg er. Og av meg selv gjør jeg ingenting, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette.
Johannes 8:3‭-‬11‭, ‬15‭-‬16‭, ‬26‭, ‬28

Er det det vi er opptatt av når vi dømmer vår neste? Er det ordet som inspirerer oss, eller er det andre ting som styrer vår handling?

Jesus vil at vi,som han skal være inspirert av ordet! Da vil de som hører oss oppleve det som synderrinnen opplevde. Da hun så opp,så hun Jesus, han som tilgir og har Guds livgivende ord å dele.

 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.  Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.
Johannes 15:5‭, ‬7

Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. 

For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.
Romerne 11:33‭, ‬36

OVERLAT SAKEN TIL GUD

Så på en film for noen dager siden, hvor noen forsøkte å rette opp ting som var skjedd, ved å forandre på fortiden. Men jo mer de forandret, jo mer surret de det til.

Grunnen til det var at de ikke så helheten, og ante ikke konsekvensene av det som ble endret på.

Det fikk meg til å tenke på meg selv, når jeg forsøker å ordne opp for Gud. Jeg forsøker å fikse ting, og aner ikke konsekvensen av det jeg forsøker å rette på. For jeg ser ikke det hele og fulle bilde av Guds skaperverk og hva som er hensikten med alt. Det kan få meg til og mistet motet, og fokus.

I Forkynneren står det at menneskene ikke kan utgrunne det som hender under solen. Hvor meget et menneske så strever med å granske det, kan han likevel ikke utgrunne det. Og selv om han sier at han nok skal forstå det, er han likevel ikke i stand til å finne det ut.
Forkynneren 8:17

Han vil at vi skal slutte med å streve i egen kraft, og komme til ham. For han vet og formår. Han har en plan med alt

Se på Guds verk! Hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?  På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den også, like så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.
Forkynneren 7:13‭-‬14

Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!  Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.  For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
Matteus 11:28‭-‬30

Hørte en tale på søndag om dette.  Han talte over forutbestemmelse. At det ikke finnes noen tilfeldigheter hos Gud. Predikanten tok frem eksempler i bibelen på at vi alle er brikker i hans store puslespill

Gud ser hele bildet, og det verk han har begynt, det skal han fullføre. Da er det godt og vite hvem han er,og hva han står for.

Klippen! Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.
5 Mosebok 32:4

 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?  Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?

For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 

Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!
Matteus 6:25‭, ‬27‭-‬27‭, ‬32‭-‬33

Jeg sier ikke at vi skal lene os tilbake, uten å gjøre noe. Gud vil at vi skal bli en del av hans plan,komme så nær at vi ser hans nåde og velsignelse på nært hold. Han vil at vi skal bli så fasinert, at vi sår ut å deler det vi har fått. Slik blir vi en del av hans plan

for da kan vi stemme i med salmisten;

Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.
Salmene 1:1‭-‬3

HAN GÅR I FORBØNN FOR DEG!!

Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende. Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse. Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse. Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem. Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn(-)stå op og gå!
Apostlenes gjerninger 3:1‭-‬6

Dette er en historie vi har hørt mange ganger. Jeg som kristen har hørt om denne mannen i søndagsskolen, og lignelsen er blitt dratt frem av flere forkynnere opp igjennom, mest for å peke på at penger og andre goder ikke er alt, men Guds forløsende ord!!

Denne gangen ble bønn og bønnesvar et sentralt tema. Mannen som lå der ved tempelet hadde i sine egne øyne et reelt behov. Han hadde lagt det frem for sine venner, som så det naturlig å bringe han til tempelet.

Der fikk han svar på sine bønner, men dagen etter hadde han forsatt behov.

Vi kommer også til Jesus med våre behov, og der og da føles det som han gav oss akkurat det vi ba om, men grunnen til at vi kom med våre behov ble ikke borte. Grunnen til at mannen lå ved tempelet og ba om almisse ble ikke borte selv om noen besvarte hans bønner der og da. 

Men Jesus så bakgrunnen for mannens behov, han så hva mannen virkelig trengte. Han visste hva som måtte til,akkurat som han sa til kvinnen ved brønnen; Visste du hvem som talte, hadde du bedt......

Noen ganger skjønner vi ikke hva vi skal be om, og det vi ber om er bare et behov som er blitt til på grunn av et bakenforliggende behov som vi selv ikke ser.

Mannen hadde hvert slik så lenge, at han trodde det skulle være slik. Han så ingen løsning på det, og hadde akseptert at det var slik.

Men han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.
Romerne 8:27

Han ser ikke bare det du ber om, men han går i forbønn for deg, og vet hva du virkelig trenger. Han gir deg levende vann,som gjør at du aldri i evighet skal  tørste, det vann han vil gi, blir i oss en kilde med vann som veller frem til evig liv. Johannes 4:14

Han svarer på din innerste bønn, det du virkelig har behov for.

Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!
Matteus 11:28

HVEM LAR DU DEG PÅVIRKE AV ?

Tanken slo meg i dag, da jeg med en god selvfølelse og full av pågangsmot la planer for hva dagene fremover skulle inneholde. Hva var det som skapte den gode følelsen akkurat i dag? Og hva var det som var så anderledes i dag,som gjorde at følelsen av mestring var 100% til stede?

Noen dager har man lyst til å gi opp før man i det hele tatt begynner, mens andre ganger, som akkurat i dag er man bare så positiv og full av energi og pågangsmot.

Kan man bestemme seg for hvordan man skal være, eller er det omstendighetene rundt deg som er avgjørende?

Det er forskjellige meninger om det, og svaret er nok ikke entydig. Jeg selv tror på en kombinasjon, at man har valgfriheten, men at valgene du tar er bestemt av hvem og hva du velger å la deg påvirke av.

Den tanken er litt absurd, for hva påvirket deg til å velge hvem du vil la deg påvirke av? Kan du helt selvstendig, uten noe som helst påvirkning bestemme deg for hva du vil gjøre med livet ditt?

Det finnes teorier om dette, at alt som skjer i naturen, også menneskenes handlinger, er bestemt av ytre og indre årsaker, og at det derfor ikke fins fri vilje.

Gi oss i dag vårt daglige brød.
Matteus 6:11

Ble minnet på dette enkle verset i dag. Ofte når jeg har bedt denne bønnen, har det handlet om at Gud skal sørge for meg på det kjødlige viset, med klær, mat på bordet og det jeg trenger for å forsørge meg og min familie.

Men Gud sier; "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."
Matteus 4:4

Derfor tror jeg ikke denne bønnen bare var ment for å fylle mine kjødelige behov. Han ville at vi daglig skulle be om vårt daglige brød av ham. Det levende ord som er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.
Hebreerne 4:12

Det er viktig å daglig få mat for å leve, men det er vel så viktig å ta til seg av selve livets brød. Dette brødet som gir deg et klart syn på hva som er viktig her i livet.
For den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
Jakob 1:25

Ordet gjør noe med oss. Det gir det åndelige livet næring, og sørger for at vi kan vokse i tro og kjennskap til ham. Det former og danner oss.slik at vi kan bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,  inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,  for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. Efeserne 4:12‭-‬16

Her tror jeg det ligger en hemmelighet til å la din vilje påvirkes den rette veien. Fyller du deg med hans tanker og ord, vil det påvirke deg og dine valg. Men det vil ikke bare påvirke deg, han vil virke i deg og ville

Ja, Guds ord er faktisk ganske viktig. Det åndelige livet kan ikke leve uten. Uten, vil vi svekkes i troen, og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.

Uten ordet vil vårt sinn påvirkes av andre ting som er rundt oss. Andre ting vil forme oss. Andres ord vil påvirke våre valg og meninger.

Nei la meg få ditt daglige brød Gud, så ditt ord påvirker meg og mine valg og gir livet mening.  Og det verk han har begynt på, vil han fullføre!!

TRO ER FULL VISSHET!!

Josva 6. 10-13

10 Og Josva bød folket og sa: I skal ikke oppløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope.

13 Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væpnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene.

16 Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen.

Folket som samlet seg denne dagen hadde samme mål. Gud hadde talt til Josva, og sagt at Jeriko, med kongen og de djerve stridsmenn var deres. Jeriko hadde lukket sine porter for Israel, og ingen kunne komme inn der, men nå hadde Gud gitt løfte om at byen skulle beseires.

Når man så på de høye murene, og vaktholdet, kunne det virke helt umulig. Men Gud hadde jo talt til Josva, og Josva kunne vise til tidligere seire som i utgangspunktet hørtes helt umulig ut. Folket hadde hørt fortalt om de store undere som hadde skjedd i Egypt, og om hvordan Gud hadde fridd folket fra fienden, men de hadde ikke hvert der selv. Hvordan var dette mulig? Kunne Gud gjøre noe slikt igjen, eller var det bare tilfeldigheter som hadde ført Israels folket ut av Egypt.

Noen ganger har jeg undret meg selv. Er virkelig Gud den folk sier han er, og kan jeg også oppleve han slik?

På tross av tvil, hadde Israelfolket et håp om at det Josva lovet var sant. De hadde hørt mange historier, og alle som hørte om Israelfolket visste at de hadde med en Gud å gjøre som var mektig. Mange kunne bekrefte historien om hvordan Gud hadde tatt vare på sitt folk, og det skapte en tro og en forventning hos noen, og frykt hos andre.

Budskapet var klart. Gud hadde gitt Jeriko i Israelfolkets hånd. Det så ikke slik ut, så det eneste de kunne gjøre, var å stole på Guds løfter og gå i tro.

Så begynte vandringen rundt Jerikos murer. De som endte toget, gikk etter Herrens ark mens det ustanselig støttes i basunene. Det var det de hadde fått beskjed om.  De visste at murene skulle falle, og de hadde fått klar beskjed om hvordan dette skulle skje. De hadde fått påbud om å tie mens de gikk de første rundene, og bare lytte. De måtte først følge arken (Jesus) og lytte til de som blåste i basunene (de som forkynte Guds ord). Etter de hadde lyttet til basunens røst i syv dager skulle de rope av all makt, for nå hadde Herren har gitt folket byen (Herren hadde gitt dem seier!)

Muren de gikk rundt virket ugjennomtrengelig, og det var ikke en sprekk og se. Fienden som sto på muren og så ned på folket undret seg, og følte seg kanskje litt overmodig. Hvordan kan de tro på noe slikt? Kanskje til og med noen av Israels folk mistet motet underveis, men når basunen lød (Guds ord) kjente de troen vokse. Jo mer de hørte, jo sterkere ble troen. Og når de på den syvende dag hørte basunens røst kunne de stemme i med et jubelrop, fylt av tro!!

Det er det ordet gjør med oss, det skaper tro. Ved å følge ham, og lytte til forkynnelsen skapes det tro i hjerte. Og når Herren sier; gå, for jeg har gitt deg seier, ikke før! Da kjenner du at du kan stemme i med han som har gitt deg seier, og du kan gå i hans kraft, og først da vil du vinne stor seier.

Gud hadde lovet at murene skulle falle, men de ville ikke falle før basunens røst ble ett med folkets hjerte. Først når basunens røst og folkets rop var ett, og gav samme lyd kunne seieren vinnes.

Folket som sto og så på det som skjedde hørte basunene lyde, men de så ikke arken (Jesus). Når de så murene falt begynte de å lete etter en naturlig forklaring på hvorfor muren falt, og ordet som Gud hadde talt (basunens røst) ble bare en av mange teorier på hva som kunne ha skjedd.  Vi vet også i teorien at Gud har gitt oss seier, men har ordet som ble forkynt (basunens røst) blitt ett med våre hjerter?

Forkynnelsen om Gud er skapende, og gir en tro og visshet som gjør at dit seiersrop kan blir ett med hans!! Når vi hører hans røst og får se Jesus i lys av ordene som blir forkynt vil vi, når ropet lyder, kjenne en stor frimodighet som bare troens ord kan gi. Da vil vi kjenne at vi blir ett med hans ord, og ropet som da lyder blir som et jubelrop, fylt av en tro som river ned murer! Når vi går i kraft av hans ord, da vil vi vinne seier, troens seier! For tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører kommer ved Kristi ord. Romerne 10. 17. Gud har gitt deg seier, i ham!

Jesus sier; Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Johannes 8. 12. Og dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil. La oss følge ham, og la troens ord fylle våre hjerter slik at vi i troens fulle visshet kan gå ut på hans ord! 

GUD VEIER ER HØYERE ENN VÅRE!

Da han hørte det, gjorde han sig rede og drog bort for å berge livet, og han kom til Be'rseba, som hører til Juda; der lot han sin dreng bli tilbake, og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre.  Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et! Og da han så til, fikk han se at det ved hans hodegjerde lå en kake, stekt på hete stener, og at det stod en krukke med vann; og han åt og drakk og la sig ned igjen. Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang. Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.  Der gikk han inn i hulen og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias?  Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet. Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Da gikk Herren forbi der, og det kom en stor og sterk storm som sønderrev fjell og knuste klipper foran Herren, men Herren var ikke i stormen; og efter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet; og efter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden; og efter ilden kom lyden av en stille susen. Og da Elias hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias?
1 Kongebok 19:3-13

Hørte en forkynner tale over disse versene i går. Jeg har tidligere gledet meg over denne profetens triumf i foregående kapittel , men aldri tenkt på hvordan Elias går fra triumf i det ene øyeblikket, til angst og fortvilelse i neste!

I kapittel 18, vers 22. Proklamerer profeten med frimodighet og styrke at han står alene tilbake. Triumferende taler han Guds sak, og viser sin styrke, på tross av at han er den eneste som er igjen.

Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba'ls profeter er fire hundre og femti mann. Påkall så I eders guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn, og det skal være så, at den gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er rett!
1 Kongebok 18:22, 24

Men i neste kapittel har pipa fått en annen lyd. Ordene som i foregående kapittel blir uttalt med seier og mot, uttrykkes her med fortvilelse og mismot.

Han sier: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet.
1 Kongebok 19:10

Det undrer meg hvordan en profet som til de grader har kjent hvordan Gud har gitt han mot, styrke og triumferende seier, i neste øyeblikk blir fylt med angst og maktesløshet.

Men så ser vi også en side ved Gud jeg liker😊

På tross av at profeten legger seg ned og har mistet motet. Selv om han legger seg ned å gir opp, så har ikke Gud gitt han opp. Når Profeten i sin fortvilelse sovner kommer Gud til ham med mat så han skal få krefter til veien videre. Han  spiste og drakk, men så la seg til å sove igjen.

Hva var det som hadde endret profetens pågangsmot?

Hans fokus hadde endret seg. Han sier til Herren; Dine profeter har de drept med sverdet; jeg står alene tilbake, og de står meg etter livet!! Situasjonen var ikke noe anderledes foregående kappittel. Da sto han også alene tilbake, men akkurat der og da hadde det ingen betydning, for han visste hvem Gud var, og hva han sto for! Han var faktisk litt høy på pæra der han sto😁😁

 Men da det var blitt middag, spottet Elias dem og sa: Rop høiere! Han er jo Gud; han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise; kanskje han sover(-)så vil han vel våkne.
1 Kongebok 18:27

For et mot han hadde!! Men plutselig var det akkurat som alt mot og pågangsmot var forduftet.

Da viser Gud seg fra en annen side. På tross av at profeten gir opp og legger seg ned og sovner kommer Gud til ham og styrker ham på ferden videre.

Men profeten ser fortsatt ikke Gud. Han føler seg alene Han ser fortsatt på tapene og at han nå står alene.

Hva var det som var anderledes nå? Han var alene tilbake i forige kappittel også. Og tapene var like store. Forskjellen var at profeten nå så på seg selv og sitt ståsted.  Han så på sine behov og hva han hadde mistet. Han følte virkelig at han var alene, og han hadde glemt at han som var på hans side var mer en alt det han hadde mistet. Han hadde mistet fokus.

Så viser Gud ham at selv om profeten ikke ser ham og selv om han føler seg alene, så komme Gud til ham i den stille susen. Selv om profeten ikke følte seier, selv om han nå ikke proklamerte seier og gikk på i tro, selv om han la seg til og sove og var motløs, så var Gud forsatt med ham. Ja, ikke bare det, Profeten var også en del av Guds plan, derfor sørget Gud for at profeten fikk i seg det han trengte på veien.

Gud har en plan for deg også , og selv om du ikke ser han, selv om du kommer på avstand så ser han deg, og sørger for at du får den maten du trenger.

Profeten hadde lagt seg til å sove, men Gud vekket ham, og da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.
1 Kongebok 19:8

Selv når han kom til Guds Berg, Horeb var han motløs, men Gud ber ham å ga tilbake, og forteller ham hva han skal gjøre, og hva Gud har tenkt.

Ofte blir vi som Profeten så fokusert på oss selv og vårt eget ståsted. Vi ber kanskje om noe og ikke får svar som forventet. Så går vi skuffet bort, og  glemmer at vi er en del av en større plan, og at Guds veier er høyere en våre.

Men selv om vi mister motet, og kommer på avveie vekker Gud oss og styrker oss på veien.
Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.
Job 35:14

For han vil og kan gjennomføre sin plan. Selv om jeg kun fokuserer på min lille plan og kanskje på grunn av det mister motet, så er Gud større enn meg og mektig til å lede meg dit jeg skal

For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren;  som himmelen er høiere enn jorden, således er mine veier høiere enn eders veier, og mine tanker høiere enn eders tanker.
Jesaja 55:8-9

RETTFERDIGGJORT AV BARE NÅDE!!

Hvordan ble den så tilregnet ham? Skjedde det etter at han var blitt omskåret, eller da han var uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret.  Og han fikk omskjærelsens tegn til segl på den rettferdighet av tro som han hadde fått da han var uomskåret. Slik skulle han være far til alle de troende som er uomskårne, så rettferdigheten kunne bli tilregnet også dem
Romerne 4:10-11

 Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger.
Galaterne 2:16

Jesus kom til oss, og viste med sitt liv at vi var syndere. Vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Johannes 1:14 . I lys av det vi så, innså vi at vi alle var syndere.

alle har syndet og mangler Guds herlighet. Romerne 3:23

Jesus gav seg selv for deg og meg, og tok den straffen vi skulle hatt. Han ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet. Titus 2:14

Men han gav oss ikke bare friheten fra all vår synd, han gjorde det som for oss var umulig!

 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,  for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
Romerne 8:3-4

Han renset oss for at han med sin makt og vilje kunne skape det som for oss var umulig. For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.

Filipperne 2:13
Han renset for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.
Titus 2:14

Så ikke bare tok han din synd på seg, men han gjorde deg istand til å gjøre hans vilje, slik at du kan ære og oppløfte han som har gjort deg til den du skal være!

 For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.
Romerne 11:36

 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker, og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
Salmene 139:23-24

AMEN!!

ER DITT HJERTE RETT FOR GUD?

Nei, herre! Hør på mig: Jeg gir dig marken, og hulen som er på den, gir jeg dig også; for mine landsmenns øine gir jeg dig den: begrav din døde der! Herre, hør på mig! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel sølv, hvad har det å si mellem mig og dig? Begrav du din døde!  Og Abraham skjønte hvad Efron mente, og Abraham veide op til Efron det sølv som han hadde talt om i påhør av Hets barn, fire hundre sekel sølv, slike som var gangbare i handel.
1 Mosebok 23:11, 15-16

Efron visste hva som var rett å gjøre, og han ønsket å vise folket rundt seg at han hadde til hensikt å gjøre det. Men hans hjerte var av en annen oppfatning.  Han ville ha betalt, samtidig som han ville vise folket rundt seg noe annet.

Har du hjerte ditt helt der det skal være, eller forsøker du å skjule din agenda slik Efron gjorde. Han ønsket at de rundt ham skulle  se at han var villig til å gi sin eiendom bort, men sannheten var at hjerte hans ønsket noe annet.

Du vet hva Gud ønsker, og du ønsker å vise omverdenen at du har til hensikt å tjene ham, men ønsker ditt hjerte noe annet?
Jeg tror Efron ønsket å gjøre det som var rett, men hans hjerte var også fylt av en lengsel etter noe annet. Han forsøkte på en halvhjertet måte å gjøre det som var rett, ved å tilby å gi fra seg  landet gratis. Men samtidig talte hans hjerte, og sa hva han egentlig ønsket. 

Folket rundt hørte hva Efron sa. Det hørtes så oppriktig ut, men Abraham skjønte hva Efron sa, og gav ham det han ville ha.

Hva er det du søker?  Hva ligger ditt hjerte nærmest?
Jesus sier; Gled deg I Herren, Så skal han gi deg hva ditt hjerte attrår!

Er det Guds ord som ligger ditt hjerte nærmest? Kanskje du som Efron vet hva som er riktig å gjøre, men ditt hjerte er fylt av en lengsel som fører deg bort i fra Gud. Det er ikke nok å vite hva som er rett, ditt hjerte må også være fylt av det. For det hjerte flyter over av, det taler hans munn! Lukas. 6. 45

For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre,og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjerte tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse
Rom. 10. 9-10

La oss ha et hjerte som er rett for Gud!!

GUD HAR GITT DEG SEIER! !

Og Josva bød folket og sa: I skal ikke opløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope. Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væbnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene. Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen.
Josva 6:10, 13-13, 16

De som endte toget, gikk etter Herrens ark mens det ustanselig støttes i basune

Folket som gikk rundt Jerikos murer visste at murene skulle falle, men de fikk beskjed om at de ikke skulle si et ord, ikke før de fikk beskjed om det.

Først måtte de følge arken (Jesus) så måtte de høre på de som blåste i basunene  (de som forkynte Guds ord) Så fikk de beskjed, etter å ha hørt basunens røst i syv dager; Rop! For Herren har gitt dere byen (Herren har gitt dere seier!)

Det er slik Gud vil at vi skal gå frem. Først følge ham, så lytte til forkynnelsen som skaper tro i hjerte. Og når Herren sier gå, for jeg har gitt deg seier! Da skal du gå.

De kunne stått å ventet på det Gud hadde lovet, for han hadde jo sagt at murene skulle falle.

Vi vet også i teorien at Gud har gitt oss seier, men vi må høre ordet bli forkynt (basunens røst), som skaper tro i vårt hjerte. Og når troen får fylt vårt hjerte, hører vi en røst som sier; Rop! Å når vi går på hans ord, da vil vi vinne seier,  troens seier!

For tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.

Gud har gitt deg seier, men ikke gå i egen kraft. Vent til du kjenner at forkynnelsen skaper tro i ditt hjerte, for det er troens ord, det som vi forkynner! Hver den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.

Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører kommer ved Kristi ord. Romerne 10. 17. Gud har gitt deg seier, i ham! Men han har også sagt; Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Johannes 8. 12. Og dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil.

La oss følge ham, og la troens ord fylle våre hjerter slik at vi i troens fulle visshet kan gå ut på hans ord!

HELLER IKKE JEG FORDØMMER DEG!!

Døm ikke, for at dere ikke skal dømmes! for med den samme dom som dere dømmer med, skal dere dømmes, og med det samme mål som dere måler med, skal dere måles igjen.

Matteus 7:1-2

Når jeg leste disse versene tenkte jeg på et av de vakreste versene i bibelen, versene som omtaler synderinnen som Jesus forbarmer seg over. Et vers som jeg tror de fleste vil kjenne seg igjen i, både som den hjelpeløse synderinnen, og som en av Fariseerne som ved å peke på en annens synd akkurat der og da følte seg prektig.

 Dette verset minner meg på hvem jeg er som menneske. Hvor mange ganger har ikke jeg selv hvert opptatt av andres synd? Og i stede for å peke på Jesus, så peker jeg på synden, rister på hode og dømmer. I stede for å peke på Jesus som gir håp og tro, viser jeg tilbake til loven som bare vil vise hvor hjelpeløse vi er uten Gud og uten Håp!

Jesus minnet de på at dommen de gav var korrekt, men før du forsøker å fjerne flisa i din brors øye, så må du selv være ren. Før du forsøker å veilede en annen, må du selv se!! Og når du selv for øye på hvem Jesus er, og hva han har gjort for deg, da vil fokuset ditt være på ham, og det vil være ham du peker på. Men dømmer du, vil du selv bli dømt.

Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.

Da rettet Jesus sig opp og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer deg; gå bort, og synd ikke mere!

Tenk hvilken nåde, og tenk visst vi virkelig kunne se og høre det samme! Kjenner vi en slik nåde er det bare en ting vi ønsker, nemlig å peke på han som gjorde det mulig. Han gjorde det for meg, du kan også få J

La meg virkelig kjenne og erfare Jesus, slik at jeg kan peke på Ham og forkynne hans nåde, barmhjertighet og utfrielse!!

VELG LIVET!!

For mig er livet Kristus og døden en vinning;

Filipperne 1:21

Har gått tilbake i tid, og sett på alle bokmerkene jeg har lagt siden jeg begynte med min bibel app for 4 år siden. Det var mange :)  

                                                       

Men det første bibelmerke jeg la var dette :) Det er faktisk ett av mine favorittvers, eller motto om jeg kan si det sånn :)   

                                                                                                   

Det er slik jeg ønsker at det skal være! Det fikk meg også til å tenke på Adam og Eva i edens have. De fikk vite at visst de åt av kunnskapens tre, så ville de dø. Men slangen gjorde dem klar over at det var ikke akkurat det som ville skje. De ville bare bli mer kunnskapsrike. Men hva skjedde når de fikk mer kunnskap, jo da måtte de sørge for seg selv. Da var det ikke lenger Gud som gav dem det de trengte.

Satan forsøker fortsatt å overbevise menneskene om at de kan leve uten Gud. Men Guds budskap var sant, for livet Adam og Eva bega seg ut på førte til død. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, da skal dere leve. Rom. 8. 13

Så budskapet er det samme i dag, og det er sant! Kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred Rom 8. 6. Frukten Adam og Eva spiste førte til død, ikke en naturlig død som de tenkte på, men de ble fylt av Kjødets attrå. Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene. 1. Mos. 3. 6. For første gang tok Eva et steg i egen kraft. Hun fulgte sin egen tanke og vilje, og det førte til død.

Jesus har gitt deg og meg anledning til å bli fri fra den lysten, og velge hans vei igjen ved å ta livet av legemets gjerninger, slik at det som reiste Kristus opp fra de døde også kan levendegjøre våre dødelige legemer ved hans Ånd som bor i oss Rom 8. 11  HALLELUJA!!

Da vil jeg bare stemme i å si; For meg er livet Kristus, og døden en vinning!!

TRØST, TRØST MITT FOLK! sier deres Gud. Jesaja 40:1

Hvor finner du din trøst? Det er mange situasjoner i livet som gjør at man har behov for trøst. Små og litt større ting. Så er spørsmålet, hvor finner du denne trøsten?

For min del er det litt forskjellig, ettersom hva som faller meg inn akkurat der og da. Noen ganger er det godt å ringe en venn, ikke nødvendigvis for å snakke om det som tynger, men bare for å snakke om noe annet. Jeg kan også finne trøst i å gjøre noe som gjør meg glad, synge og spille litt, dra ut å shoppe, eller bare være sammen med gode venner.

Man kan også søke trøst uten å vite det, som å krype under dyna og bare sove, eller slenge seg ned foran TV'n eller kanskje bare kose seg med noe som er godt. Men alle disse måtene og finne trøst på er som regel kortvarig, eller ikke til noe hjelp i det hele tatt.

Noen ganger trøster du deg faktisk med ting som bare gjør det verre. Har kjent på den følelsen noen ganger, hvor jeg bare slenger meg ned foran tv'n og lar den bare ta over min verden for en stund. Det er kanskje godt der og da, men etterpå føler jeg bare at jeg har kastet bort tiden. Ringer jeg en venn, kan denne vennen kanskje gi meg noe positivt å gripe tak i, og det føles jo godt, men fortsatt er det bare noe som hjelper akkurat der og da.

Gud ønsker og gi deg noe som varer, noe som kan trøste deg i alle situasjoner. Er det mulig? Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig. Jes. 40. 28-29.

Når man har det vanskelig kan det være vanskelig å gripe eller forstå dette. Men Jesus har svaret på dette.

I Joh. 4. 10 -14. Møter Jesus på en kvinne som kommer for å hente litt vann. Han sier til henne at den kilden hun nå søker vil gi henne en kortvarig tilfredsstillelse, men han ønsker å gi henne noe som varer evig. Han ønsker å gi henne en kilde med vann som veller frem, en kilde som gjør at hun aldri skal tørste igjen.

Den kilden har du og jeg fått. Du kan komme til den kilden når ting er vanskelig, og når du har det tøft, men ofte er det vanskelig å finne frem til den kilden akkurat der og da. Når du står midt oppi det griper du det som er ditt hjerte nærmest. Det var det Jesus forsøkte å fortelle kvinnen ved brønnen. Du kan nok slukke tørsten din her og nå, men det vil ikke vare evig. Du kan nok finne trøst i det som er rundt deg, men det vil ikke vare evig.

Han vil at du skal fylle deg med ordet, slik at det blir en del av deg. Da vil det bli i deg en kilde som veller frem. Da trenger du ikke lete etter noe som kan trøste deg men ordet vil bli det som ligger ditt hjerte nærmest.
Rom. 10. 8.

NYDELIG SANG :)

MÅ JEG KJENNE DEG JESUS!

Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner mig ikke, Filip? Den som har sett mig, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen?

Johannes 14:9

Hvorfor undret Jesus seg over at Filip ikke kjente ham? Jeg tror han undret seg over at de ikke kjente ham igjen når han talte til dem. Det var ikke ukjente ting han sa og gjorde. De hadde fått det profetert, de hadde lest om ham i skriftene, og de visste at han skulle komme.  Fedrene forkynte om en som skulle komme, og det var ikke ukjente ting Jesus gjorde. Noen trodde, men andre undret seg. Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort? Joh. 7. 31. Ja, de gransket skriftene for å se om det var ham de hadde ventet på. Men de kjente ham ikke igjen.

Så sier Jesus; De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av mig selv, men Faderen, som blir i mig! Joh. 14. 10. Akkurat som han forsøkte å si; Kjenner dere meg ikke igjen på ordene jeg taler til dere? Det er jo Faderens ord! Ordene til ham dere gransker skriftene om!

I Joh. 1 står det at ikke bare ordet var hos Gud, men det var Gud. Så sier han; På den dag skal dere kjenne at jeg er i min Fader, og dere i mig, og jeg i eder. Han vil at vi skal bli så ett med ordet, at det blir i oss og ordet blir en del av oss, slik at det ikke bare er noe vi kjenner og har kunnskap om, men vi blir ett med ham.

Må vi kjenne Jesus på den måten!!

HAN GAV MEG LIVET!

Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden.

Peter sier til ham: Herre! hvorfor kan jeg ikke følge deg nu? Jeg vil sette mitt liv til for deg. Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for mig? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet mig tre ganger.

Joh. 13. 36-38

Hvor mange ganger har jeg ikke selv kjent det slik. Jeg bestemmer meg, og kjenner i hele mitt hjerte at jeg vil, men jeg svikter…….og svikter

Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke….Frustrerende! Men det jeg hater, det gjør jeg. Rom. 7. 15.

Jesus visste at Peter ville svikte, og det er nesten så jeg kan se det kjærlige, medlidende blikket til Jesus når han sier til Peter; Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger. Jesus bebreidet ham overhode ikke. Rett før hadde han vasket hans føtter og proklamert at han var ren. Peter forsto det ikke da, men som Jesus sa; du vil forstå!

Så trøster han sine disipler og sier; dere må ikke frykte. For han visste ikke bare om Peters svakhet, men han visste også hva Peter kom til å utrette senere ved Guds hjelp og nåde.

For ved hans nåde er vi døde i fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen. Rom. 7. 6

I mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i lemmene mine ser jeg en annen lov. Rom. 7. 22-23. Akkurat slik tror jeg Peter følte det. Han elsket Jesus av hele sitt hjerte, og han kjente i sitt hjerte at han vil jeg følge Jesus hvor enn han skulle gå. Kjenner ikke du det slik også?  Men så måtte Jesus minne ham på at han i seg selv var for svak til å gjøre det han gjerne ville gjøre.

For det som er umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss. Rom. 8. 3-4

For en gave!!  Det vi ikke maktet selv i kjødet, det gjorde han! I oss selv var vi maktesløse, for kjødets attrå er død. Men han gav oss Åndens attrå, som er liv og fred. Rom. 8. 6

Så lenge vi var i kjødet kunne vi ikke være Gud til behag.

Men dersom Hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde……..Å nå kommer det beste! Da skal han også levendegjøre deres dødelige legeme ved sin Ånd som bor i dere.

Rom. 8. 11

Mens Jesus forsøkte å forklare disiplene sine dette var det en av disiplene som undret seg og sa; Hvordan kan vi vite veien? Joh. 14. 5.

Jeg også undrer meg over det når jeg ser at jeg ikke strekker til. Tror også Peter undret seg.

Jesus svarer og sier; Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg! Joh. 14. 6

For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve!!

DAGENS BØNN!!

Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

Johannes 8. 31-32

Jesus la meg kjenne sannheten i ditt ord, slik at jeg kan finne veien til sann frihet!! 

La meg med et utildekket ansikt skue inn i ordets speil slik at jeg kan forvandles til det samme bilde, fra herlighet til herlighet.

La meg ikke bare ta del i ditt rensende blod, men la meg sammen med deg oppstå til å vandre i et nytt liv. 

Lær meg Herre din vei. Jeg vil vandre
i din sannhet.
Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt 
navn!!

                                             

 
                                                                                                                                                              

HVEM ER DET SOM DRAR PÅ DEG?

Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg,
drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
Johannes 6:44

Hvem er det som drar på deg? Er det Jesus og hans livgivende ord som drar på deg, eller er det menigheten, og det den gir deg?
Er det noen forskjell da?
Hva er menigheten for deg?
Er det en sosial klubb hvor du trives, og du får lov til å utvikle deg, får omsorg og kjærlighet? Ja, men det er vel å bra, men kjenner du at Jesus gjennom ordet, sangen og budskapet som blir forkynnt der drar degnærmere Gud ?
Kjenner du at ved å være der, vokser du i tro og kjennskap til ham?
Ingen kan komme til HAM uten at Herren drager på ham. Du kan kjenne at noen, eller noe drar deg, venner samfunnet du er i, samholdet du kjenner. Men spørsmålet du må stille deg; Er det Jesus som kaller på deg der du er? Kjenner du at kjærligheten til Ham vokser i deg, og gjør deg til det han har bestemt deg til!! Da er du på rett sted, og du vil få det du søker :)

DE VISSTE IKKE.......

Leste en bloggpost i dag som gledet seg over Jesu uttrykk for kjærlighet da han ropte ut på korset; Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Men det var ikke bare uttrykk for kjærlighet, det var også en sorg i Jesu hjerte når han sa det. Et medlidende sukk over deres uvitenhet.

I  2. Pet. 2. 28 uttrykker han noe av det samme; Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv.

Det var så mye de ikke forsto og så. Jesus så deres endelikt og kunne ikke annet enn å ha medlidenhet med dem. Men det var ikke mangel på kjærlighet i det han uttrykte. For det var ikke bare hans ord der og da, men hans plan med det hele som virkelig uttrykte hvor høyt han elsket de som sto der. Sorg og medlidenhet over de som ikke forsto og så, og glede og kjærlighet til de som tok imot.

10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn Joh. 1. 10

Verden er blitt til ved ham, men når han kom for å gi av sin nåde og kjærlighet stolte de mere på seg selv.

10 Disse derimot spotter det de ikke kjenner; men det de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de sig.

Jud. 1. 10

På grunn av sin uforstand så de ikke hva som var i ferd med å skje. Det samme skjer i dag. Man ser og smaker at Gud er god, men man vet ikke hvem som var opprinnelsen til det, derfor setter de sin lit til det de kan se og forstå, det de av naturen skjønner, og med det ødelegger de seg.

Leste også om Jesu første under i dag. Der var det også en forskjell på de som fikk smake godene av Jesu under. Kjøkemesteren satte pris på det han ble servert, og gledet seg over det på sin måte. Men han visste ikke hvor vinen kom fra. De som hadde øst vannet visste og nøt vinen med en helt annen bakgrunn. Når de kjente smaken av vinen så de Jesus i et helt annet lys. Kjøkemesteren så kun Jesus som hvilke som helt annen gjest. Det han gledet seg over var den gode vinen, ikke han som hadde sørget for den.

9 Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra(-)men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det(-)da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham: 10Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu. Joh. 2. 9

Hvilken lykke det måtte være for kjøkemesteren når han så at kvelden var redda. Ikke bare fikk de nok vin, men den smakte fortreffelig.

Men en enda større lykke ble servert til de som så hvem Jesus var og hva han kunne utrette.

Det å se å smake at Herren er god gjør noe med deg! Det gjør at du vil ha mer. Da blir ikke vinen eller denne verdens skatter så viktig.

8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. Salme 34. 8

VED SITT ORD!!

Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.

Hebreerne 11:3

Ved sitt ord skapte han en fulkommen verden! Sa du fulkommen? Ja han så på det når han var ferdig og var enig med seg selv at det var godt det han hadde gjort. Ingenting Gud gjør er ufulkomment. Gud hadde en plan, og det var ikke hvem som helst sin plan. Det var Gud! Når vi skaper noe, har vi en ide om hvordan det skal bli, men det blir ofte ikke slik vi har tenkt, noe vi ikke tok med i beregningen, eller overså. Men Gud overser ikke noe. Han er begynnelsen og enden. Han så oss fra begynnelsen av, og når han døde på korset, ropte han ut; Det er fulbrakt!! For en mester og Herre vi har. Hans ord kan skape en hel verden og vite med sikkerhet at det skal bli akkurat slik han hadde tenkt. Hvordan kan du si det? Verden i våre øyne er absolut ikke perfekt!! Da er det godt å vite at Gud har kontroll, han har en plan :) Jeg forsøker å skue inn i den, ved å komme nærmere Gud gjennom hans ord. Stykkevis og delt ser jeg en Gud som vet hva han holder på med. Han har kontroll. La oss ikke stole på våre egne vurderinger. De er ufulkomne og vi ser stykkevis og delt. Men la oss stole på ham som ved sitt ord og sin fulkomne vilje skapte hele jorden med alt det innebar.

JEG FANT DINE ORD, OG JEG ÅT DEM!

Jeremia 15:16 

Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!

Disse ordene har vel strengt tatt ikke behov for å utdypes noe nærmere. Jeg kan formelig kjenne gleden i mitt hjerte når jeg fryder meg over hans skatter.

Men for å kjenne denne gleden, så er det ikke nok og bare lese ordene, de må bli en del av deg.

Jeg fant dine ord, og jeg åt dem…..Det er det du må, ta til deg av hans føde, og kjenne at de gir deg liv, ja liv i overflod. Joh. 10. 10

TENK AT HAN FRELSTE MEG!

Det er forunderlig å tenke på Guds store frelsesverk! Han renset ikke bare bort våre synder, men han gav seg selv for oss, for at vi skulle kunne leve. Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Heb 10:5

Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg. Gal 2:20

Han sørget ikke bare for at jeg ble ren, men han gav meg en mulighet til å starte helt på nytt. Ikke på egen hånd, for det har vi forsøkt uten hell opptil flere ganger.

Vi har loven, og vet hva som må til, men loven fortalte oss bare hvor store syndere vi var. Loven beskrev hvordan Jesus ville at ting skulle være, men som mennesker var vi maktesløse.

Loven var bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. Heb 10:1

Men det var en som seiret, og han var fullkommen. Men han stilte seg ikke på seierspallen og proklamerte sin hellighet, men han seiret med et mål i sikte, å frelse deg og meg.

hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! Heb 9:14

Så vi kan tjene den levende Gud! ³ For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, ⁴ for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. Rom 8:3f

Halleluja!!

Så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham. Heb 9:28

Så stort!! Han frelste meg, han frelste meg. Da allting håpløst var, Jesus frelste meg.

Vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. ²⁰ Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Heb 10:19

HAR DU GREPET DET!

Du som forkynner Guds ord, har du selv grepet det? 

«Og den neste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.  Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunne finne noe på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noe uten blad; for det var ikke fikentid» (Mark 11,12-13)

Kristenfolket i dag oppfører seg akkurat som dette fikentreet. De har et budskap som de selv ikke kan stå for. De proklamerer i sine sanger en stor Gud som de selv ikke kjenner. Sultne mennesker kommer til deres forsamlinger, for de ønsker å bli kjent med den store og fantastiske, kjærlige Gud som blir malt for deres øyne. Men som fikentreet Jesus her forbannet, er det ingen frukt å spore. Lovsangen om en stor og mektig Gud er bare et skalkeskjul for en fattig og tom menighet som ikke kan gi det de proklamerer å ha. Det som på utsiden høres og sees så flott ut, er bare fikenblader som forsøker å dekke over at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken. (Åp 3,17). Adam og Eva skjønte og så at de var nakne. De forsøkte også å dekke seg til med fikenblad, men Jesus gjennomskuet dem. Mange menigheter i dag har også sett og forstått at de ikke har det de proklamerer så høyt. De vet det, og forsøker å dekke over det. Konsekvensen er stor, for sultne sjeler ser fikenbladene, som forkynner at her er det mat og finne, men de må gå sultne bort, for de som forkynner evangeliet er selv blinde. Du som forkynner Guds ord, har du selv grepet det? Eller forkynner du om en Gud du selv ikke kjenner. Er lovsangen du synger fikenblad som forsøker å dekke over tomheten du har inni deg? Jesus er virkekraftig og sterk, og han står ved sitt ord. La hans ord forløse deg og sette deg virkelig fri, slik at dit budskap blir sant og bærer frukt som er mat for den sultne.

GLED DERE I HERREN!

Hva er det som får deg til å bli glad, eller hva er det som må til?

Kai talte over gleden I Herren på Søndag, og at vi skal glede oss i dag, ikke i morgen Att vi skal glede oss over det vi har I Herren, ikke vente på å få noe å glede oss over.

Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!
Salmene 118.24

Han tok frem mange eksempler, som at bare jeg blir voksen, eller bare jeg får tatt den og den utdannelsen. Bare jeg blir rik, får orden på livet mitt.......

Alle disse tingene er kortvarige gleder, og noen ganger gir tingene vi har lengtet etter ikke no glede i det hele tatt. 

Gud vil at vi skal finne gleden I ham, og da vil vi stemme i med salmisten og si;

Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.
Salmene 118:23

Eller som paulus;

For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere. Det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. Filipperne 3.1, 7

Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!
Filipperne 4:4

Det er en som vil at vi ikke skal finne denne gleden. Han skaper et behov og en lengsel etter noe som vil få oss til å sette Gud til sides. Vi blir så opptatte med å nå de målene vi har satt oss fôre, at vi setter Gud litt på sidelinjen en tid.

Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.
Filipperne 4:19

Når vi ser hva vi har I Ham, har vi ikke behov for noe annet. Han vil fylle all vår trang, og det vi lengter etter blir ikke det verden lengter etter. Det betyr ikke noe lenger, for gleden I Herren er vår styrke!!