søndag 27. november 2016

DU SITTER I GLASSHUS!!

Har i det siste tenkt mye på synderrinnen som ble ført til Jesus for å bli steinet. Hva var det som dreiv fariseerne, hva var de opptatt av når de kom til Jesus?

De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? 

Det hørtes så riktig og fromt ut. De hadde tross alt grepet kvinnen på fersk gjerning, og de hadde skriftene på hvordan slikt skulle håndteres.

Men Jesus gjennomskuet dem.

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for.

Har selv blitt anklaget og blitt minnet på min svakhet, og min første tanke har da hvert å kaste stein tilbake. Men hva gjorde Jesus?

Han bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.  Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne!  Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. 

Han minnet de om at " de satt i glasshus." Han fikk hver og en til å gå inn i seg selv. Da ble de smertelig klar over at den som selv dømmer, må være uten skyld selv.

 Du som altså lærer en annen, lærer du deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du?
Romerne 2:21

Da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der. Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre!

Bare Jesus sto igjen. Han hadde all rett til å dømme kvinnen. Men hva gjorde han?

Jesus sa:
Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer! 

Hvordan kunne han la slikt passere? Han burde jo satt et eksempel på hva slags konsekvenser slik adferd kunne få!

Men Jesus visste bedre!

For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.
Jesaja 55:9

Han sier til fariseerne:

Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen.  Men også om jeg dømmer, så er min dom rett. For jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg.  Mangt har jeg å si og dømme om dere!

Jesus  minner de på at de slettes ikke er uten skyld selv,og at han har sin fulle rett til og dømme både de som står der, klare til å kaste sten, og kvinnen som ligger der ved hans føtter.

Men det er ikke det Jesus er opptatt av. Han var opptatt av å gjøre Guds vilje

 Men han som har sendt meg, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden. 

Det jeg har hørt av ham, det taler jeg!!

 Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at JEG ER den jeg er. Og av meg selv gjør jeg ingenting, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette.
Johannes 8:3‭-‬11‭, ‬15‭-‬16‭, ‬26‭, ‬28

Er det det vi er opptatt av når vi dømmer vår neste? Er det ordet som inspirerer oss, eller er det andre ting som styrer vår handling?

Jesus vil at vi,som han skal være inspirert av ordet! Da vil de som hører oss oppleve det som synderrinnen opplevde. Da hun så opp,så hun Jesus, han som tilgir og har Guds livgivende ord å dele.

 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.  Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.
Johannes 15:5‭, ‬7

Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. 

For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.
Romerne 11:33‭, ‬36

mandag 14. november 2016

OVERLAT SAKEN TIL GUD

Så på en film for noen dager siden, hvor noen forsøkte å rette opp ting som var skjedd, ved å forandre på fortiden. Men jo mer de forandret, jo mer surret de det til.

Grunnen til det var at de ikke så helheten, og ante ikke konsekvensene av det som ble endret på.

Det fikk meg til å tenke på meg selv, når jeg forsøker å ordne opp for Gud. Jeg forsøker å fikse ting, og aner ikke konsekvensen av det jeg forsøker å rette på. For jeg ser ikke det hele og fulle bilde av Guds skaperverk og hva som er hensikten med alt. Det kan få meg til og mistet motet, og fokus.

I Forkynneren står det at menneskene ikke kan utgrunne det som hender under solen. Hvor meget et menneske så strever med å granske det, kan han likevel ikke utgrunne det. Og selv om han sier at han nok skal forstå det, er han likevel ikke i stand til å finne det ut.
Forkynneren 8:17

Han vil at vi skal slutte med å streve i egen kraft, og komme til ham. For han vet og formår. Han har en plan med alt

Se på Guds verk! Hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?  På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den også, like så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.
Forkynneren 7:13‭-‬14

Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!  Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.  For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
Matteus 11:28‭-‬30

Hørte en tale på søndag om dette.  Han talte over forutbestemmelse. At det ikke finnes noen tilfeldigheter hos Gud. Predikanten tok frem eksempler i bibelen på at vi alle er brikker i hans store puslespill

Gud ser hele bildet, og det verk han har begynt, det skal han fullføre. Da er det godt og vite hvem han er,og hva han står for.

Klippen! Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.
5 Mosebok 32:4

 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?  Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?

For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 

Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!
Matteus 6:25‭, ‬27‭-‬27‭, ‬32‭-‬33

Jeg sier ikke at vi skal lene os tilbake, uten å gjøre noe. Gud vil at vi skal bli en del av hans plan,komme så nær at vi ser hans nåde og velsignelse på nært hold. Han vil at vi skal bli så fasinert, at vi sår ut å deler det vi har fått. Slik blir vi en del av hans plan

for da kan vi stemme i med salmisten;

Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.
Salmene 1:1‭-‬3

søndag 10. juli 2016

HAN GÅR I FORBØNN FOR DEG!!

Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende. Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse. Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse. Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem. Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn(-)stå op og gå!
Apostlenes gjerninger 3:1‭-‬6

Dette er en historie vi har hørt mange ganger. Jeg som kristen har hørt om denne mannen i søndagsskolen, og lignelsen er blitt dratt frem av flere forkynnere opp igjennom, mest for å peke på at penger og andre goder ikke er alt, men Guds forløsende ord!!

Denne gangen ble bønn og bønnesvar et sentralt tema. Mannen som lå der ved tempelet hadde i sine egne øyne et reelt behov. Han hadde lagt det frem for sine venner, som så det naturlig å bringe han til tempelet.

Der fikk han svar på sine bønner, men dagen etter hadde han forsatt behov.

Vi kommer også til Jesus med våre behov, og der og da føles det som han gav oss akkurat det vi ba om, men grunnen til at vi kom med våre behov ble ikke borte. Grunnen til at mannen lå ved tempelet og ba om almisse ble ikke borte selv om noen besvarte hans bønner der og da. 

Men Jesus så bakgrunnen for mannens behov, han så hva mannen virkelig trengte. Han visste hva som måtte til,akkurat som han sa til kvinnen ved brønnen; Visste du hvem som talte, hadde du bedt......

Noen ganger skjønner vi ikke hva vi skal be om, og det vi ber om er bare et behov som er blitt til på grunn av et bakenforliggende behov som vi selv ikke ser.

Mannen hadde hvert slik så lenge, at han trodde det skulle være slik. Han så ingen løsning på det, og hadde akseptert at det var slik.

Men han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.
Romerne 8:27

Han ser ikke bare det du ber om, men han går i forbønn for deg, og vet hva du virkelig trenger. Han gir deg levende vann,som gjør at du aldri i evighet skal  tørste, det vann han vil gi, blir i oss en kilde med vann som veller frem til evig liv. Johannes 4:14

Han svarer på din innerste bønn, det du virkelig har behov for.

Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!
Matteus 11:28


tirsdag 24. mai 2016

HVEM LAR DU DEG PÅVIRKE AV ?

Tanken slo meg i dag, da jeg med en god selvfølelse og full av pågangsmot la planer for hva dagene fremover skulle inneholde. Hva var det som skapte den gode følelsen akkurat i dag? Og hva var det som var så anderledes i dag,som gjorde at følelsen av mestring var 100% til stede?

Noen dager har man lyst til å gi opp før man i det hele tatt begynner, mens andre ganger, som akkurat i dag er man bare så positiv og full av energi og pågangsmot.

Kan man bestemme seg for hvordan man skal være, eller er det omstendighetene rundt deg som er avgjørende?

Det er forskjellige meninger om det, og svaret er nok ikke entydig. Jeg selv tror på en kombinasjon, at man har valgfriheten, men at valgene du tar er bestemt av hvem og hva du velger å la deg påvirke av.

Den tanken er litt absurd, for hva påvirket deg til å velge hvem du vil la deg påvirke av? Kan du helt selvstendig, uten noe som helst påvirkning bestemme deg for hva du vil gjøre med livet ditt?

Det finnes teorier om dette, at alt som skjer i naturen, også menneskenes handlinger, er bestemt av ytre og indre årsaker, og at det derfor ikke fins fri vilje.

Gi oss i dag vårt daglige brød.
Matteus 6:11

Ble minnet på dette enkle verset i dag. Ofte når jeg har bedt denne bønnen, har det handlet om at Gud skal sørge for meg på det kjødlige viset, med klær, mat på bordet og det jeg trenger for å forsørge meg og min familie.

Men Gud sier; "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."
Matteus 4:4

Derfor tror jeg ikke denne bønnen bare var ment for å fylle mine kjødelige behov. Han ville at vi daglig skulle be om vårt daglige brød av ham. Det levende ord som er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.
Hebreerne 4:12

Det er viktig å daglig få mat for å leve, men det er vel så viktig å ta til seg av selve livets brød. Dette brødet som gir deg et klart syn på hva som er viktig her i livet.
For den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
Jakob 1:25

Ordet gjør noe med oss. Det gir det åndelige livet næring, og sørger for at vi kan vokse i tro og kjennskap til ham. Det former og danner oss.slik at vi kan bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,  inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,  for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. Efeserne 4:12‭-‬16

Her tror jeg det ligger en hemmelighet til å la din vilje påvirkes den rette veien. Fyller du deg med hans tanker og ord, vil det påvirke deg og dine valg. Men det vil ikke bare påvirke deg, han vil virke i deg og ville

Ja, Guds ord er faktisk ganske viktig. Det åndelige livet kan ikke leve uten. Uten, vil vi svekkes i troen, og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.

Uten ordet vil vårt sinn påvirkes av andre ting som er rundt oss. Andre ting vil forme oss. Andres ord vil påvirke våre valg og meninger.

Nei la meg få ditt daglige brød Gud, så ditt ord påvirker meg og mine valg og gir livet mening.  Og det verk han har begynt på, vil han fullføre!!

lørdag 21. mai 2016

TRO ER FULL VISSHET!!

Josva 6. 10-13
10 Og Josva bød folket og sa: I skal ikke oppløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope.
13 Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væpnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene.
16 Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen.


Folket som samlet seg denne dagen hadde samme mål. Gud hadde talt til Josva, og sagt at Jeriko, med kongen og de djerve stridsmenn var deres. Jeriko hadde lukket sine porter for Israel, og ingen kunne komme inn der, men nå hadde Gud gitt løfte om at byen skulle beseires.

Når man så på de høye murene, og vaktholdet, kunne det virke helt umulig. Men Gud hadde jo talt til Josva, og Josva kunne vise til tidligere seire som i utgangspunktet hørtes helt umulig ut. Folket hadde hørt fortalt om de store undere som hadde skjedd i Egypt, og om hvordan Gud hadde fridd folket fra fienden, men de hadde ikke hvert der selv. Hvordan var dette mulig? Kunne Gud gjøre noe slikt igjen, eller var det bare tilfeldigheter som hadde ført Israels folket ut av Egypt.

Noen ganger har jeg undret meg selv. Er virkelig Gud den folk sier han er, og kan jeg også oppleve han slik?

På tross av tvil, hadde Israelfolket et håp om at det Josva lovet var sant. De hadde hørt mange historier, og alle som hørte om Israelfolket visste at de hadde med en Gud å gjøre som var mektig. Mange kunne bekrefte historien om hvordan Gud hadde tatt vare på sitt folk, og det skapte en tro og en forventning hos noen, og frykt hos andre.

Budskapet var klart. Gud hadde gitt Jeriko i Israelfolkets hånd. Det så ikke slik ut, så det eneste de kunne gjøre, var å stole på Guds løfter og gå i tro.

Så begynte vandringen rundt Jerikos murer. De som endte toget, gikk etter Herrens ark mens det ustanselig støttes i basunene. Det var det de hadde fått beskjed om.  De visste at murene skulle falle, og de hadde fått klar beskjed om hvordan dette skulle skje. De hadde fått påbud om å tie mens de gikk de første rundene, og bare lytte. De måtte først følge arken (Jesus) og lytte til de som blåste i basunene (de som forkynte Guds ord). Etter de hadde lyttet til basunens røst i syv dager skulle de rope av all makt, for nå hadde Herren har gitt folket byen (Herren hadde gitt dem seier!)
Muren de gikk rundt virket ugjennomtrengelig, og det var ikke en sprekk og se. Fienden som sto på muren og så ned på folket undret seg, og følte seg kanskje litt overmodig. Hvordan kan de tro på noe slikt? Kanskje til og med noen av Israels folk mistet motet underveis, men når basunen lød (Guds ord) kjente de troen vokse. Jo mer de hørte, jo sterkere ble troen. Og når de på den syvende dag hørte basunens røst kunne de stemme i med et jubelrop, fylt av tro!!

Det er det ordet gjør med oss, det skaper tro. Ved å følge ham, og lytte til forkynnelsen skapes det tro i hjerte. Og når Herren sier; gå, for jeg har gitt deg seier, ikke før! Da kjenner du at du kan stemme i med han som har gitt deg seier, og du kan gå i hans kraft, og først da vil du vinne stor seier.
Gud hadde lovet at murene skulle falle, men de ville ikke falle før basunens røst ble ett med folkets hjerte. Først når basunens røst og folkets rop var ett, og gav samme lyd kunne seieren vinnes.
Folket som sto og så på det som skjedde hørte basunene lyde, men de så ikke arken (Jesus). Når de så murene falt begynte de å lete etter en naturlig forklaring på hvorfor muren falt, og ordet som Gud hadde talt (basunens røst) ble bare en av mange teorier på hva som kunne ha skjedd.  Vi vet også i teorien at Gud har gitt oss seier, men har ordet som ble forkynt (basunens røst) blitt ett med våre hjerter?

Forkynnelsen om Gud er skapende, og gir en tro og visshet som gjør at dit seiersrop kan blir ett med hans!! Når vi hører hans røst og får se Jesus i lys av ordene som blir forkynt vil vi, når ropet lyder, kjenne en stor frimodighet som bare troens ord kan gi. Da vil vi kjenne at vi blir ett med hans ord, og ropet som da lyder blir som et jubelrop, fylt av en tro som river ned murer! Når vi går i kraft av hans ord, da vil vi vinne seier, troens seier! For tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører kommer ved Kristi ord. Romerne 10. 17. Gud har gitt deg seier, i ham!


Jesus sier; Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Johannes 8. 12. Og dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil. La oss følge ham, og la troens ord fylle våre hjerter slik at vi i troens fulle visshet kan gå ut på hans ord! 

mandag 21. mars 2016

GUD VEIER ER HØYERE ENN VÅRE!

Da han hørte det, gjorde han sig rede og drog bort for å berge livet, og han kom til Be'rseba, som hører til Juda; der lot han sin dreng bli tilbake, og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre.  Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et! Og da han så til, fikk han se at det ved hans hodegjerde lå en kake, stekt på hete stener, og at det stod en krukke med vann; og han åt og drakk og la sig ned igjen. Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang. Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.  Der gikk han inn i hulen og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias?  Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet. Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Da gikk Herren forbi der, og det kom en stor og sterk storm som sønderrev fjell og knuste klipper foran Herren, men Herren var ikke i stormen; og efter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet; og efter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden; og efter ilden kom lyden av en stille susen. Og da Elias hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias?
1 Kongebok 19:3-13

Hørte en forkynner tale over disse versene i går. Jeg har tidligere gledet meg over denne profetens triumf i foregående kapittel , men aldri tenkt på hvordan Elias går fra triumf i det ene øyeblikket, til angst og fortvilelse i neste!

I kapittel 18, vers 22. Proklamerer profeten med frimodighet og styrke at han står alene tilbake. Triumferende taler han Guds sak, og viser sin styrke, på tross av at han er den eneste som er igjen.

Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba'ls profeter er fire hundre og femti mann. Påkall så I eders guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn, og det skal være så, at den gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er rett!
1 Kongebok 18:22, 24

Men i neste kapittel har pipa fått en annen lyd. Ordene som i foregående kapittel blir uttalt med seier og mot, uttrykkes her med fortvilelse og mismot.

Han sier: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet.
1 Kongebok 19:10

Det undrer meg hvordan en profet som til de grader har kjent hvordan Gud har gitt han mot, styrke og triumferende seier, i neste øyeblikk blir fylt med angst og maktesløshet.

Men så ser vi også en side ved Gud jeg liker😊

På tross av at profeten legger seg ned og har mistet motet. Selv om han legger seg ned å gir opp, så har ikke Gud gitt han opp. Når Profeten i sin fortvilelse sovner kommer Gud til ham med mat så han skal få krefter til veien videre. Han  spiste og drakk, men så la seg til å sove igjen.

Hva var det som hadde endret profetens pågangsmot?

Hans fokus hadde endret seg. Han sier til Herren; Dine profeter har de drept med sverdet; jeg står alene tilbake, og de står meg etter livet!! Situasjonen var ikke noe anderledes foregående kappittel. Da sto han også alene tilbake, men akkurat der og da hadde det ingen betydning, for han visste hvem Gud var, og hva han sto for! Han var faktisk litt høy på pæra der han sto😁😁

 Men da det var blitt middag, spottet Elias dem og sa: Rop høiere! Han er jo Gud; han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise; kanskje han sover(-)så vil han vel våkne.
1 Kongebok 18:27

For et mot han hadde!! Men plutselig var det akkurat som alt mot og pågangsmot var forduftet.

Da viser Gud seg fra en annen side. På tross av at profeten gir opp og legger seg ned og sovner kommer Gud til ham og styrker ham på ferden videre.

Men profeten ser fortsatt ikke Gud. Han føler seg alene Han ser fortsatt på tapene og at han nå står alene.

Hva var det som var anderledes nå? Han var alene tilbake i forige kappittel også. Og tapene var like store. Forskjellen var at profeten nå så på seg selv og sitt ståsted.  Han så på sine behov og hva han hadde mistet. Han følte virkelig at han var alene, og han hadde glemt at han som var på hans side var mer en alt det han hadde mistet. Han hadde mistet fokus.

Så viser Gud ham at selv om profeten ikke ser ham og selv om han føler seg alene, så komme Gud til ham i den stille susen. Selv om profeten ikke følte seier, selv om han nå ikke proklamerte seier og gikk på i tro, selv om han la seg til og sove og var motløs, så var Gud forsatt med ham. Ja, ikke bare det, Profeten var også en del av Guds plan, derfor sørget Gud for at profeten fikk i seg det han trengte på veien.

Gud har en plan for deg også , og selv om du ikke ser han, selv om du kommer på avstand så ser han deg, og sørger for at du får den maten du trenger.

Profeten hadde lagt seg til å sove, men Gud vekket ham, og da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.
1 Kongebok 19:8

Selv når han kom til Guds Berg, Horeb var han motløs, men Gud ber ham å ga tilbake, og forteller ham hva han skal gjøre, og hva Gud har tenkt.

Ofte blir vi som Profeten så fokusert på oss selv og vårt eget ståsted. Vi ber kanskje om noe og ikke får svar som forventet. Så går vi skuffet bort, og  glemmer at vi er en del av en større plan, og at Guds veier er høyere en våre.

Men selv om vi mister motet, og kommer på avveie vekker Gud oss og styrker oss på veien.
Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.
Job 35:14

For han vil og kan gjennomføre sin plan. Selv om jeg kun fokuserer på min lille plan og kanskje på grunn av det mister motet, så er Gud større enn meg og mektig til å lede meg dit jeg skal

For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren;  som himmelen er høiere enn jorden, således er mine veier høiere enn eders veier, og mine tanker høiere enn eders tanker.
Jesaja 55:8-9

onsdag 9. mars 2016

RETTFERDIGGJORT AV BARE NÅDE!!

Hvordan ble den så tilregnet ham? Skjedde det etter at han var blitt omskåret, eller da han var uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret.  Og han fikk omskjærelsens tegn til segl på den rettferdighet av tro som han hadde fått da han var uomskåret. Slik skulle han være far til alle de troende som er uomskårne, så rettferdigheten kunne bli tilregnet også dem
Romerne 4:10-11

 Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger.
Galaterne 2:16

Jesus kom til oss, og viste med sitt liv at vi var syndere. Vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Johannes 1:14 . I lys av det vi så, innså vi at vi alle var syndere.

alle har syndet og mangler Guds herlighet. Romerne 3:23

Jesus gav seg selv for deg og meg, og tok den straffen vi skulle hatt. Han ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet. Titus 2:14

Men han gav oss ikke bare friheten fra all vår synd, han gjorde det som for oss var umulig!

 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,  for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
Romerne 8:3-4

Han renset oss for at han med sin makt og vilje kunne skape det som for oss var umulig. For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.

Filipperne 2:13
Han renset for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.
Titus 2:14

Så ikke bare tok han din synd på seg, men han gjorde deg istand til å gjøre hans vilje, slik at du kan ære og oppløfte han som har gjort deg til den du skal være!

 For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.
Romerne 11:36

 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker, og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
Salmene 139:23-24

AMEN!!