torsdag 5. september 2019

HVA ER DET SOM OPPTAR DEG?

I dag vil jeg begynne med å sitere Jesus, når han svarte djevelen og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
Matteus 4:4

Har i et tidligere blogginnlegg skrevet noen ord om hvor viktig Guds ord er, og hvor viktig det er å være klar over hvem og hva som påvirker deg. Når Jesus sier disse ordene, er han fulstendig klar over at vi selvfølgelig ikke klarer oss uten mat! Men som han sier; Mennesket lever ikke av brød alene. Han sier også;

Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de?
Matteus 6:25‭-‬26

Videre sier han; Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.
Matteus 6:30‭-‬34

Derfor skal vi ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene efter! Jesus vil ikke at vi skal være opptatt av eller bekymre oss over det samme som hedningene. Han vil at vi skal vite, at når vi søker ham, så vil han sørge for oss!!

Vi har så lett for å bli oppslukt av det verdens mennesker er opptatt av, og plutselig, uten at vi selv merker det, er det det som blir viktig.

For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle

De visste ikke av før vannflommen kom!

De var så opptatt med seg selv og sitt, at før de visste ordet av det ble de oppslukt av vannmassene.

Hva er det som opptar deg? Er du opptatt av de samme verdier som verdens mennesker er? Er det hus og hjem, og hverdagens sysler som er viktig for deg, eller har du overlatt det til Gud, som er mektig til å gi deg alt dette i tilgift!

Det virker så harmløst alt dette som opptar oss, men allikevel så altoppslukende.

Jesus vil at vi skal søke ham, ordet!

Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer.  Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
Matteus 24:38‭-‬39‭, ‬42‭, ‬45‭-‬46

Må det være ordet som opptar oss. Ja må vi virkelig sette de som gir oss mat i rette tid høyt i ære!

Jesus er ganske klar i sin tale.
En av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far! Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!
Matteus 8:21‭-‬22

Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme! Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
Lukas 9:61‭-‬62

Det er ikke fordi han ikke unner oss disse tingene. Nei, han sier selv at han vet at vi trenger til alt dette. Men han vil at det ikke skal være altoppslukende. Han vil at vi skal hvile i at han tar hånd om alt dette.

Så la oss da, holde urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. 

La oss troende holde sammen og og være trofaste.

La oss med samme sinn samles og  bryte brødet og holde måltid med fryd og hjertets oppriktighet.
Apostlenes gjerninger 2:42‭, ‬44‭-‬44‭, ‬46


lørdag 3. august 2019

HAN ALENE ER MIN KLIPPE!!

Guds ord er fast som et fjell! Han alene er min klippe og min frelse, min borg. Jeg skal ikke rokkes.
Salmene 62:7

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men av og til, kjenner jeg at tvilen kommer, når jeg søker Gud. Tanker som; Det ordet var sant, men det gjelder ikke meg, eller, der ser du, du fikk som fortjent! Jeg vet at han har sagt i sitt ord; kom til meg, og jeg vil gi deg hvile, men jeg klarer ikke bestandig  og gripe det. Jeg leser, og leser, men har av og til vanskelig for å finne svaret eller hvilen jeg er ute etter.

Men så, plutselig  kommer Gud gjennom sitt ord og åpenbarer seg! Det føles helt fantastisk! Det som er så rart, er at det kan være ord du tidligere har lest mange ganger, uten at det har gitt deg noe særlig  plutselig blir som nye!

Det fikk meg til å tenke på  tjeneren i bryllupet i Kana,  som på Jesu ord fylte opp karene med vann. Kanskje han tenkte i sitt stille sinn; Hva skal det der være godt for? Det er jo vin vi trenger!

Må innrømme at  tanken av og til har streifet meg også, når jeg sitter der å lytter til predikanten, og føler meg helt tom. Ingen av ordene som kommer fra talerstolen treffer mitt behov, og jeg går hjem like tom som jeg kom, tror jeg i hvertfall.

Men Jesus sa: Fyll karene med vann! Det var nettopp det jeg gjorde, når jeg satt der. Jeg fylte karene mine med vann, ikke fordi jeg følte at det var det jeg hadde behov for akkurat da, men fordi Jesus sa;

Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!
Matteus 11:28

Jeg kom til ham, og det han gav meg føltes som vann. Jeg forsto ikke ordene som ble talt inn i mitt hjerte akkurat der og da, og jeg maktet ikke å gripe dem.

Men, så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;
Romerne 10:17

Så er det akkurat som vannet jeg fikk, ordene som ble forkynt, som jeg ikke forstod, blir forvandlet til vin! 

Plutselig spirer ordet frem, akkurat når jeg har behov for det. Kanskje noen, akkurat som kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. De visste Kanskje  ikke hvor den kom fra. Men jeg visste det!

Akkurat der og da kunne jeg kjenne en glede over det ordet, som bare for noen dager siden smakte som vann.

Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.
1 Korinter 3:6

Der og da ville jeg kanskje si som Peter; Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elia.
Matteus 17:4

Den kjærligheten og tryggheten man da kjenner, er noe man ønsker å holde fast ved.

Jesus kjenner oss, og han vet hva vi trenger for at vår tro ikke skal svikte. Så noen ganger, når gleden og følelsene er på topp, er det akkurat som sky kan komme og overskygge det hele.  Det akkurat som man mister synet på Jesus igjen. Og når det da stormer som verst rundt en, forsøker man å finne den samme tryggheten igjen.

Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!  Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.
Markus 9:7‭-‬8

Hør ham!!

Jesus vil at vi skal se ham, og han alene! Han vil ikke at vi skal være opptatt av velsignelsen i stede for han som har velsignet.
Han vil ikke at opplevelsen og gleden du kjente skal være din klippe og trygghet. For selv om det til tider kjennes som om alt går deg vell, kan det av og til skje uforståelige ting, og plutselig finnes det ikke noe å gripe fast i. Selve grunnvollen som du bygget din tro på blir kanskje på et øyeblikk borte, og alt blir snudd på hode.

Der og da må vi si som David; Til Herren tar jeg min tilflukt. Han må være vår grunnvoll, slik at når alt raser om kring oss, kan vi si som Jobb; Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet!
Job 1:21

Hans trygghet lå ikke i det han var velsignet med. Selv om han mistet alt han hadde, var han trygg i Gud. Det er slik trygghet Gud vil vi skal ha.

fredag 7. juni 2019

HAR DU SPIST?

Har ikke skrevet på en stund nå. Tenkte derfor at det var på tide.  Men når jeg satte meg ned for å skrive noen ord, var jeg plutselig helt tom for ord....

Det var da jeg tenkte:. Hvor lenge er det siden du spiste? Nå var det ikke vanlig mat jeg tenkte på. Det som bekymret meg var den Åndelige føden.

I Lukas 11:3 lærer Jesus disiplene å be. En av de første ingrediensene han nevner, er å hver dag be om brød.

Gi oss hver dag vårt daglige brød.
Lukas 11:3

Det er Guds ord det er snakk om her!  Bibelen sammenligner flere stedet Guds ord med mat som vi spiser.

Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
Matteus 4:4

Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som dere ikke vet om! Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.
Johannes 4:32‭, ‬34

Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse
1 Peter 2:2

Troen er noe som skal vokse og trenger næring. Den næringen får vi blant annet – ja, kanskje først og fremst – gjennom å høre Guds ord, både lest og forkynt.
 
Men hvor viktig er det? Hvor lite mat kan man spise før det blir farlig, og hva er egentlig konsekvensene?

Det er vel ikke for ingenting Gud sammenligner Guds ord med mat, så la oss se nærmere på det. 

Spiser man lite mat én eller to dager, skjer det ingenting spesielt. Kroppen merker at man har spist litt for lite, og de påfølgende dagene vil man kjenne seg ekstra sulten og automatisk spise litt mer.

Jeg tror personlig det er slik med den Åndelige føden også. Når man ikke har tatt til seg av Guds ord på et par dager, kjenner man hvordan "sulten" etter Guds ord melder seg. Årsaken til at du ikke spiste kan være mange, men tomheten, og sultfølelsen kommer.

Sluntringa med maten fører ikke bare til at du spiser litt mer. For min del fører sulten også til at du går å småspiser lett tilgjengelig mat, og den maten du da spiser trenger ikke nødvendigvis være sunn.

Sånn kan faktisk bieffekten være av for lite åndelig føde også. Du tar deg ikke tid til å spise, men kjenner sultfølelsen. Da er det lett å bare ta til seg litt lett fordøyelig mat via sang og musikk, eller la TV visjon Norge stå å surre i bakgrunnen, mens man holder på med noe annet. Det er ikke nødvendigvis sunn lære man får heller, men det døyver sultfølelsen, og den dårlige samvittigheten. Jeg for min del døyver sulten med å ta meg litt "åndelig  snacks" når jeg legger meg. Da finner jeg frem en god preken, men er så trett, at jeg sovner til maten.

Hvis man over en lengre periode spiser lite, vil de fleste oppleve at vekta går litt nedover.

Det finnes mange åndelige lettvektere. Åndelige lettvektere som over tid har sluntra unda med maten, og ikke spist den maten de burde.  Etterhvert fører de nye matvanene til at man"går ned i vekt", skifter miljø, og talen og det de er opptatt av er preget av en åndelig underernæring.

Klinisk ernæringsfysiolog Tina Hamelten forklarer at fordøyelsessystemet gjerne sier ifra hvis endringen i kosten blir for brå og dramatiske.
Kroppen justerer sammensetningen av fordøyelsesvæskene på grunn av endringer av de ulike næringsstoffene den får fra maten. Å ved store endringer vil den kunne trenge tid til å regulere seg.

Mange som begynner å spise store mengder av uvant mat kan oppleve smerter og luft i magen. Dette er fordi det kommer så voldsomme mengder som systemet ikke er foreberedt på å fordøye fordi tarmfloraen ikke er tilpasser det.

Åndelig sett, kan mennesker som lenge har sulteforet seg,  se nødvendigheten av " god ernæringsrik føde". Sultene og underernært kommer de på møte, og begynner å spise i store mengder. Men på grunn av tilstanden de er i oppleves matinntaket bare  smertefullt. Tarmfloraen, eller rettere sagt miljøet man vanker i, er ikke tilpasset slik mat.

Årsaken til det er ikke maten de spiser. Det kan være god åndelig føde. Men på grunn av lengere tid uten næringsrik kost, har man blitt påvirket, og tilpasset seg. Miljøet man vanker i er nå tilpasset en ny måte å tenke på. Guds ord er ikke lenger en del av kostholdet, og har ikke hvert det på lenge.

For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.  De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.
2 Timoteus 4:3‭-‬4

Maten man spiser er altså ikke bare nødvendig for å leve. Den er også nødvendig for at kropp og hjerne skal utvikle seg normalt.

Hvis man spiser for lite, så vil ikke kroppen få den energien og næringsstoffene den trenger til å utvikle seg som den skal, og kroppen brytes ned litt etter litt. Får ikke kroppen nok energi fra mat, så henter den energi fra egen kroppsmasse, som fett, muskler og organer. Dette påvirker helsa di svært negativt og kan på sikt være livstruende

Slik er det også med den Åndelige føden.
Jo mindre man spiser, jo sløvere blir man. Det åndelige legemet får ikke den næring som trengs, og etterhvert som det åndelige brytes ned, blir man ukritisk, og forsøker ved egen kraft å tilfredsstille Gud. Det åndelige livet svinner  sakte men sikkert hen, og man sovner inn. 

Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?
Galaterne 3:3

Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand; men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nu og til evig tid! Amen.
2 Peter 3:17‭-‬18

tirsdag 4. desember 2018

Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord

Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
Johannes 6:68

Våknet med dette ordet i dag, og tenkte på alle de som har forlatt sin menighet på grunn av feil fokus. Ja, et sted underveis, har vi vel en og hver av oss mistet fokus. Det kan være mange ting, personlige ting, ting som har fått oss til å rette blikket vårt på ting som er rundt oss. Så har vi for en periode blitt så opptatt av det, at vi har glemt hva som er det viktige, det evige livets ord.

Har akkurat skrevet om mannen som nettopp stilte dette spørsmålet,  og som bare noen kapitler senere blir en av de som forlater Jesus for en tid.

Kjenner jeg blir glad, og trygg når jeg igjen blir minnet på at Peter, som en av Guds utvalgte, kun forlater Jesus for en tid. Selv om han fornekter Jesus, har Jesus allerede sett det, og han sier til ham; Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.  Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.
Lukas 22:31‭-‬32

Når du en gang omvender deg!! Jesus sier det samme til deg. Du som på grunn av omstendighetene har kommet på avstand fra Gud. Du som lot deg distrahere, og glemte for et øyeblikk hva som var viktig. Akkurat nå, kan den veien du har valgt være viktig for deg. Men hvorfor er du der, og hvem ledet deg dit?

Har mange ganger hørt vitnesbyrd om lammet som kom bort. Hvordan det kom bort fra de andre, fordi det mistet fokus, og begynte å følge sin lyst i stede for sin hyrde. Den så en gresstust her, og en der, og før den viste ordet av det, var den kommet på avstand.  Det ene førte til det andre. Kanskje ble det litt knuffing, og trangt om plassen. Så trakk det seg bort for å få litt mer plass. Å, det føltes så godt til å begynne med. Men plutselig oppdaget det som den bortkomne sønn, at Maten det nå fikk var bare var grisemat, skolmer som grisene åt.  Det kanfaktisk se ut som den bortkomne sønnen ikkje en gang fikk grisematen, han ønsket bare å få den.

Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe.
Lukas 15:16‭-‬17

Innerst inne hadde han nok en lengsel etter noe annet en den maten han fikk servert, men det han søkte, fikk han ikke

Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult.
Lukas 15:16‭-‬17

Da var det akkurat som han ble minnet på ordet han en gang hadde fått, og som lammet, ble han av ordet ført tilbake til sin far.

Hvem skal vi gå til? Det er ingen tvil i følge Peter. Det er der hvor han er, det evige livets ord. Det kan være at noen som flokker seg rundt Jesus knuffer og dytter litt. Men som Jesus sa til Peter; "hva angår det deg? Følg du meg!"
Johannes 21:22

Det kan være at det er ting på din vei som opptar deg, og fører deg bort fra Jesus. Men da er det godt å vite, at selv om vi mister fokus i blant, og selv om mennesker rundt oss distraherer oss, så vil Jesus med sitt levende ord bringe oss tilbake til der vi skal være, med fokus på Jesus og hans evangelie. Det er godt å vite at Jesus fant det lammet som kom bort, og førte det tilbake til flokken.

Det er ikke sikkert du ser det akkurat nå. Men før eller senere vil han finne deg og føre deg tilbake til hans hus, og hans foråd!

Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt deg.
1 Mosebok 28:15

fredag 30. november 2018

APOSTELEN PETER

I dag har jeg lyst å reflektere litt over Apostelen Peter. Hørte en preken, om da Jesus spør disiplene om hvem de mener han er. Peter er frimodig, og svarer før noen av de andre rekker å tenke. "Du er den levende Guds sønn!!" Responsen han får av Jesus, kan få en hver til å bli høy på pæra; Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.  Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.  Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Matteus 16:16‭-‬19

Men ikke mange versene nedenfor, får Peter en helt annen respons, når han forsøker å irettesette Jesus. Reaksjonen kom da Jesus gjorde det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen.  Da tok Peter ham til side og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! Men da snudde Jesus seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
Matteus 16:21‭-‬23

Peter ble ikke nedtrykt av den grunn. Når disiplene senere er sammen med Jesus sier Peter til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg. Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Johannes 13:37‭-‬38

Det er ikke mangel på vilje Hos Peter, men i menneskelig iver feiler han.

Jeg kjenner, at Peter er en mann jeg virkelig kan assosiere meg med. Ivrig, med masse pågangsmot, men slettes ikke uten feil og mangler.

Jesus ser forbi alle Peters feil, og ber om at hans tro ikke må svikte, og så sier han; Når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.

Det er slik Jesus ser på deg og meg!!

På tross av feil og mangler, er Gud rik på miskunn, og har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med,  gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er vi frelst.  Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,
Efeserne 2:3‭-‬6

Ja, vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Efeserne 2:10

Det er det det Jesus har fokus på, livet vi har fått i Kristus!!

Det virket ikke som Peter tok innover seg det Jesus hadde sagt, og kjenner jeg han rett, tenkte han nok at han skulle vise Jesus at han tok feil. Han hadde ikke tenkt å forlate Jesus nei!! Så når det  kom en flokk med våpen, sammen med Judas, våknet Peters vrede, og han trakk sverdet og slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. Tjenerens navn var Malkus. Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret Faderen har gitt meg?
Johannes 18:10‭-‬11

Men så skjer det en forvandling hos Peter. Han erfarer nok en gang at han ikke strekker til, samme hvor mye han vil. Og når det går opp for ham at han faktisk har fornektet den Jesus som han aldri skulle forlate, gråter han.

Vi møter en litt mer spakere Peter etter oppstandelsen. Når han får vite av Maria, at graven er tom, så virker han litt mer avventende. Han løper sammen med Johannes. Men så står det at den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven.
Johannes 20:4

Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje han ikke trodde helt? Det står at Peter bare så inn i graven, og observerte. Mens Johannes så, og trodde.
Eller kanskje Peter gruet seg for å møte Jesus for å bekjenne at Jesus faktisk hadde rett. Han hadde fornektet ham!

Jeg tror det var derfor Jesus sendte en ekstra hilsen til Peter. Han visste at Peter trengte det mest av alle. Derfor sa engelen som satt ved graven; gå og si til disiplene hans OG TIL PETER!!: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.
Markus 16:7

Nok en gang strakk Jesus hånden ut til en overmodig Peter, akkurat som han gjorde på Genesaretsjøen. Der også ropte Peter i fullt overmot; Jesus! Visst det er deg da byd meg å gå på vannet sammen med deg!! Peter gikk i tro, men så sank han.

Jeg undrer meg litt over at Peter faktisk hadde sett Jesus åpenbare seg flere ganger, etter oppstandelsen,  når han sier til de andre: Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi går også med deg! De gikk av sted og steg i båten.
Johannes 21:3

Og når Jesus da dukker opp på stranden kjenner de han ikke igjen.

Da det alt led mot morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus.  Den disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg - for han var naken - og kastet seg i sjøen.
Johannes 21:4‭, ‬7

Det står at Peter hopper i vannet fordi han er naken. Han var nok ikke bare fysisk naken. Det kan virke som Peter fortsatt følte seg avkledd når han møtte Jesus. Han hadde ikke bare forlatt Jesus, han hadde proklamert høylydt at han overhodet ikke kjente Jesus. Så når Jesus spør Peter etter de har hatt måltid der på stranden, om han elsker ham, så tror jeg det er mange tanker som farer gjennom hode hans. Hvorfor spør Jesus meg om det? Han vet vel at jeg elsker ham? Kanskje jeg har gått over streken? Så tenker han tilbake på nattverden, da Jesus avslører at det er en av disiplene som vil foråde ham. Så spør han, men Jesus, hva med han som forådet deg, hva vil skje med ham? Akkurat som om han vil sjekke hvor nådig Jesus er.  Det var jo faktisk Peter som spurte Jesus i Matteus 18.21 om hvor mange ganger man skulle tilgi.
Jesus svarer ham med å si: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!
Johannes 21:21‭-‬22

Så kom pinsefestens dag. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. 

Da kom den frimodige Peter fram igjen, sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord!
Apostlenes gjerninger 2:4‭, ‬14

Når Peter nå sto frem fantes det ikke noe tvil. Han talte frimodig og myndig, og all tvil var som blåst vekk.

Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.  For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.  Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt!
Apostlenes gjerninger 2:38‭-‬40

Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet.  De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:46‭-‬47

For en oppreisning, og for en forvandling!!

Jeg elsker å lese om Peter. Han var alltid frimodig, og ivrig, men snublet av og til,  akkurat som meg. Men på tross av alle feil og mangler var han, og er vi et utvalgt redskap for Gud.

Amen!!

lørdag 28. juli 2018

FRELSEN HØRER HERREN TIL!!

Frelsen hører Herren til.
Salmene 3:9

Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.
Apostlenes gjerninger 4:12

Dette var for en tid tilbake en skremmende tanke, at det var opp til Gud, og velge meg!!

Var det ikke jeg som en dag sa; "ja" til Jesus, og valgte ham?

Kunne jeg ikke gjøre noe for imponere Gud, så han så meg, eller tilga meg de feil jeg hadde gjort?

Nei, for som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.
Romerne 3:10‭-‬12‭, ‬20‭, ‬24‭-‬24‭, ‬27

Vår ros er utelukket!! Men det var vel jeg som tok valget? Det var vel jeg som var så smart, at jeg takket ja når tilbudet kom?

Ok, så da er det opp til den enkelte, om man tar imot eller ikke?

Visst det var en skremmende tanke, at det var opp til en rettferdig og kjærlig Gud at vi ble frelst, så er vel tanken på at det nå er opp til meg og deg, enda mer skremmende!

Saulus var et godt eksempel på en som av egen overbevisning trodde han tjente Gud, men som var fulstendig på ville veier. Har skrevet om han før, hvordan Han, som var selve ordet fortalte Saulus at den Gud han trodde han nå tjente, var den han faktisk forfulgte. Saulus var nidkjær, og hadde en kunnskap som få av oss kan måle seg med. Men allikevel gikk han feil! Han hadde hørt ordet om han som skulle komme, men ordet hadde ikke nådd inn til hans hjerte. Men når Jesus viste seg for ham på veien, ble han fylt av den Hellige Ånd, og hans øyne ble åpnet. Ordet talte rett inn i hans hjerte, og forvandlet hans mål og mening.

Jesus, som viste seg for Saulus på veien der han kom, gav han synet igjen. Han ble fylt av Den Hellige Ånd. Og straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han kunne se. Han sto da opp og ble døpt.
Apostlenes gjerninger 9:17‭-‬18

Kunne Saulus med kløkt og vilje tatt en slik helomvending? Kunne noen rundt ham fått han til å forstå, ved å forklare at nå Saulus er du totalt på villspor? Kunne jeg, ved å si de rette ordene, eller gjøre de riktige tingene, gi frelse til mine nærmeste?

Nei, for i 1 korinterne står det; "min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft."
1 Korinter 2:4‭-‬5

ALT er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham (ordet)var liv, og livet var menneskenes lys. Alle de som tok imot ham, dem ga HAN rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
Johannes 1:3‭-‬4‭, ‬12‭-‬13

Det står også at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
Galaterne 1:8‭, ‬11‭-‬12

Guds ord har skaperkraft! Han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der.
Salme 33: 9

Jeg tror det er en annen hemmelighet her også, at det var nettopp det at du tok imot ordet, som beviste at du var en av hans! For det står at den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham.
1 Johannes 2:5

Akkurat som Gud bød at lys skulle skinne fram i mørket, har han også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.
2 korinterne 4:6

Det var heldigvis han som ved hjelp av sitt ord som talte så det skjedde!! Det var, og er ikke opp til meg!!
Og enda bedre, jeg kunne ikke klusse det til. Ikke noen av mine synder, eller misstak kunne komme i veien for Guds plan!!

For det finnes ingen visdom og ingen forstand og ingen planer som kan settes opp mot Herren.
Salomos Ordspråk 21:30

Og som det står i Romerne at; "dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?

Derfor jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Romerne 8:30‭-‬31‭, ‬38‭-‬39

Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus. Av nåde er vi frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Efeserne 2:6‭, ‬8‭-‬10

lørdag 21. juli 2018

NEHMIA 3

Dagens kapittel beskriver hvordan Jerusalems murer ble gjenoppbygd. Ble litt nysgjerrig, og må innrømme at jeg måtte lese meg opp litt for å forstå den historiske sammenhengen.

Nehemia var munnsjenk hos kong Artaxerxes, og en dag legger Kongen merke til at Nehemia er trist. Når Kongen spør Nehemja hva det er, forteller han at det er fordi det står så dårlig til i Jerusalem, og at murene i Jerusalem ligger nede. «Hva er det du ønsker?» spør kongen. «La meg få dra til Jerusalem,» sier Nehemja, «så jeg kan bygge opp murene igjen.» Kong Artaxerxes er en snill og god konge. Han lar Nehemja reise, og han hjelper ham til og med med å skaffe tømmer til noe av arbeidet.

Men det er ikke alle som setter pris på arbeidet som blir gjort, så landets innbyggere forsøker å sabotere arbeidet. 

Først forsøkte de og innynde seg, og sa til dem: La oss få være med eder og bygge; for vi søker eders Gud likesom I selv, og til ham har vi ofret helt fra assyrerkongen Asarhaddons dager, han som førte oss hit! Esra 4:2 

Folket i Israel svarte: Det lar sig ikke gjøre at I er sammen med oss om å bygge et hus for vår Gud; vi vil være alene om å bygge hus for Herren, Israels Gud, således som kong Kyros, kongen i Persia, har befalt oss. Esra 4:3 

De måtte stå alene, slik at de kunne bygge slik de var befalt dem!

Siden den taktikken ikke fungerte, forsøkte de å gjøre folket motløse, og skremte dem fra og bygge. Ved å gi feilaktige råd gjennom andre, hindret de arbeidet

Det er en som bruker samme taktikk i dag, ved å forsøke å innynde seg som de gjorde. De gir uttrykk for at de tjener samme Gud, men når man skal til å bygge, så har man ulikt syn på hvordan man skal bygge, og hva som er viktig i Herrens byggverk, da blir alt feil. 

Samme taktikk brukes også for å gjøre Guds menighet motløs og redd. Ved å stille kritiske spørsmål og feilaktige råd hindres mange på veien. Mange blir fryktsomme og usikker. Ved å lytte til deres råd, føres de på avveie.

Til sist sender de et brev til Kongen, med falske beskyldninger slik at arbeidet stoppes helt opp. Det tar faktisk 1000 år før arbeidet er fullført. Men det fullføres! Dagens profeter angripes også, med falske beskyldninger og baktalelse. Med et snev av sannhet og feil fokus skremmer de folket til å ta avstand. Ja ikke bare det, de hindrer arbeidet med Herrens menighet. Men Gud sørger for sitt folk, og arbeidet blir fullført. 

For jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag, Filipperne 1:6