Har alltid vært fasinert av Paulus sitt engasjement, og pågangsmot, både før og etter sin radikale omvendelse. Men hva var det som drev Paulus før han ble omvendt? Hvem og hva var det han kjempet for?
Han sier om seg selv, at han var en jøde, og at han av fedrene var opplært etter strenge krav i loven. Og han oppfatter seg selv som nidkjær for Gud!
Apostlenes gjerninger 22:3
Men hva var han nidkjær for, og hva førte det til?
Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien* til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
Apostlenes gjerninger 9:1-2
Hvorfor endte han opp med å forfølge den han trodde han tjente?
Jeg har selv vært i den tro, at jeg tjente Gud, men oppdaget at jeg i nidkjærhet såret og tråkket på de som en skulle trøste, og løfte. Kritisering og fordømmelse av andre hadde, uten at jeg selv merket blitt en del av meg, og jeg ble oppfattet som en som trodde jeg var bedre en andre. Jeg trodde ikke om meg selv, at jeg var noe bedre, men min overbevisning, og forkynnelsen jeg satt under satte meg i en slik stilling. Vi hadde forstått det, og det var få, eller ingen som var så priviligerte som oss. Maken til forkynnelse, og åpenbarelse i ordet skulle man lete lenge etter.
Jeg hadde en iver etter å dele det jeg hadde sett, men samtidig skapte forkynnelsen jeg satt under, om at vi har det, og vi er unike, en spire som helt umerkelig vokste opp og kvelte gleden, kjærligheten, og omsorgen til andre.
Selv om jeg ikke ville innse det selv, stemte jeg nok i med Fariseeren, når han sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.
Lukas 18:11
Hvordan kunne det skje?
Paulus hadde god kunnskap om loven, og kjennskap til han som skulle komme. Men det kan nesten se ut som han ble mer opptatt av loven, enn Gud som kom med den. Loven hadde en hensikt, nemlig å få oss til å innse at vi i oss selv er maktesløse.
Det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.
Romerne 7:10, 14-15, 18
Det kan virke som Paulus mistet fokus, og ble mer opptatt av loven, en å peke på den eneste som makt til fullføre den.
Har du mistet fokus? Hvem, og hva kjemper du for? Er du nidkjær for Gud, eller mennesker?
Det er lett å bli overivrig, og selv ordne opp. Peter viste det flere ganger, når han I Nidkjærhet hugger øret av en av soldatene i edens hage, og når han i fortvilelse forsøker å korrigere Jesus, når han forteller disiplene at han skal korsfestet.
Da er det godt at Jesus selv trår inn å korrigerer. Noen ganger må Jesus virkelig sette bremseklossene på, slik han gjorde med Saulus;
Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Apostlenes gjerninger 9:4
Mens andre ganger leder han oss forsiktig, og nesten umerkelig. Det kan hende du undrer deg over ting som hender i livet ditt, men kanskje det er veien du må gå, for igjen feste blikket på Jesus, og gå ut i striden med de glade.
Han vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. Men han har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.
Åpenbaringen 2:2-4
La oss venne blikket opp til han, og la han fylle deg på nytt!
Fra det fjerne vil Herren åpenbart seg for deg: Ja, med evig kjærlighet har han elsket deg. Derfor har han latt min miskunn mot deg vare ved. Enda en gang vil han bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel! Enda en gang skal du pryde deg med dine tamburiner og gå ut i dansen med de glade.
Jeremia 31:3-4
lørdag 9. juli 2022
søndag 24. april 2022
HOLD FOKUS!
Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!
Matteus 14:26-30
Er det noen i bibelen som virkelig fasinerer meg, så er det Peter. Han minner meg litt om meg selv, følsom, impulsiv og engasjert.
Men noen ganger kunne følelsene ta litt overhånd, sånn som her, når han i det ene øyeblikket tror han ser et spøkelse, og skriker av redsel, men i neste øyeblikk, i full entusiasme, hopper over båtripa, når det går opp for han at det er Jesus som kommer vandrende på vannet. Men så mistet han fokus igjen, og tillater redselen for det han ser rundt seg ta overhånd.
Er det noe som virkelig kan få oss til å miste fokus, så er det når vi bruker tid å krefter på alt som er vanskelig og utenfor vår kontroll. Bekymringer som bare bryter oss ned, og som samtidig sørger for at vi mister Gud av syne. Stormer i livet som gjør det vanskelig å se klart.
Har du kjent på det, hvordan en tanke på noe som bekymrer deg, og gjør deg engstelig, bare vokser, og blir som et stort spøkelse? Når negativt snakk fyller deg med så stor sorg, at du til slutt ikke klarer å tenke på noe annet?
Spøkelser er det mange av, og de får oss til å miste både fatning og fokus! Ja noen ganger blir vi helt handlingslammet, som Peter.
Men så er det akkurat som skylaget letter, og Jesus kommer til syne! Små trøstende tanker som åpner øynene dine. Plutselig står Jesus der, og sier; Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!
Matteus 14:27
Da blir vi modige, og alle bekymringer og negative tanker forsvinner. Vi kaster oss over båtripa, og kjenner hvordan motet stiger. Men da er det viktig å holde fokus. Ikke la omstendighetene, eller noen rundt deg ta fra deg motet, så du på nytt synker ned i all slags bekymringer og strev.
Grunnen til at Peter sank, var at hans fokus var rettet mot det som var skremmende og vanskelig. Med ett var alt det han så i Jesus borte, hvilen, friheten og seieren Jesus gav han over alt det som han tidligere hadde gravd seg ned i.
Ikke la noen eller noe ta fra deg motet, men løft blikket og se på Jesus!
Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. trone.
Hebreerne 12:1-2
Matteus 14:26-30
Er det noen i bibelen som virkelig fasinerer meg, så er det Peter. Han minner meg litt om meg selv, følsom, impulsiv og engasjert.
Men noen ganger kunne følelsene ta litt overhånd, sånn som her, når han i det ene øyeblikket tror han ser et spøkelse, og skriker av redsel, men i neste øyeblikk, i full entusiasme, hopper over båtripa, når det går opp for han at det er Jesus som kommer vandrende på vannet. Men så mistet han fokus igjen, og tillater redselen for det han ser rundt seg ta overhånd.
Er det noe som virkelig kan få oss til å miste fokus, så er det når vi bruker tid å krefter på alt som er vanskelig og utenfor vår kontroll. Bekymringer som bare bryter oss ned, og som samtidig sørger for at vi mister Gud av syne. Stormer i livet som gjør det vanskelig å se klart.
Har du kjent på det, hvordan en tanke på noe som bekymrer deg, og gjør deg engstelig, bare vokser, og blir som et stort spøkelse? Når negativt snakk fyller deg med så stor sorg, at du til slutt ikke klarer å tenke på noe annet?
Spøkelser er det mange av, og de får oss til å miste både fatning og fokus! Ja noen ganger blir vi helt handlingslammet, som Peter.
Men så er det akkurat som skylaget letter, og Jesus kommer til syne! Små trøstende tanker som åpner øynene dine. Plutselig står Jesus der, og sier; Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!
Matteus 14:27
Da blir vi modige, og alle bekymringer og negative tanker forsvinner. Vi kaster oss over båtripa, og kjenner hvordan motet stiger. Men da er det viktig å holde fokus. Ikke la omstendighetene, eller noen rundt deg ta fra deg motet, så du på nytt synker ned i all slags bekymringer og strev.
Grunnen til at Peter sank, var at hans fokus var rettet mot det som var skremmende og vanskelig. Med ett var alt det han så i Jesus borte, hvilen, friheten og seieren Jesus gav han over alt det som han tidligere hadde gravd seg ned i.
Ikke la noen eller noe ta fra deg motet, men løft blikket og se på Jesus!
Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. trone.
Hebreerne 12:1-2
mandag 11. april 2022
HAR DU DET RETTE PERSPEKTIVET?
For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.
Jesaja 55:8-9
Har ofte stått å beundret de små flittige maurene, hvordan de i sin lille verden lever.
De har bygget sitt lille samfunn ut i fra sine forutsetninger. De er nok klar over at det finnes noe mer der ute, men fokuset er ikke der. De lever der, i sitt lille samfunn, og har funnet sin plass der.
Uvitende holder de på med sitt arbeide. Å deres innsats er viktig for samfunnet de lever i. Men kanskje, en dag, akkurat der, planlegges en stor utbygging av en barnehage, og deres tue vil snart være borte.
Ja, bare et lite spark ifra meg, kan lage kaos i det lille samfunnet. Men jeg vet at dette lille samfunnet er nyttig, og at det er en grunn til at de er skapt. Derfor lar jeg de holde på med sitt.
Jeg er ikke så sikker på at den lille mauren vet det. Den er nok mer opptatt av å bygge sitt lille rike. Den bruker hele livet sitt på det, og kanskje den til og med er stolt av sitt verk, og føler at den har utrettet noe stort.
Jeg kan nok også til tider være litt selvsentrert, og leve i min egen lille verden. Ja, av og til tro jeg at hele tilværelsen handler om meg. Mine valg, og avgjørelser føles så viktig. Ja, det å bli sett, hørt og respektert er viktig for selvfølelsen.
Nå sier ikke jeg at du som enkeltperson, ikke er viktig i Guds øyne. Han ser deg, og bryr seg om deg. Det viser han flere steder i bibelen. Som da han møtte to av disiplene som var på vei mot en by som het Emmaus. De gikk og snakket om alt som hadde skjedd med Jesus, som noen dager i forveien var død. Mens de gikk der og pratet, kom plutselig Jesus og slo følge med dem. De kjente han ikke igjen, og fortsatte prate om det som hadde hendt. Da begynte Jesus å sortere tankene til disiplene. Han satte hendelsene deres i sammenheng.
Ordet perspektiv kommer fra det latinske perspicere, som betyr å se gjennom eller å se inn i. Det handler på mange måter om hvordan noe ser ut fra et bestemt sted, eller en bestemt vinkel. Perspektivet vi har påvirker derfor hvordan vi oppfatter verden rundt oss og videre hvordan vi tenker og handler. Sitat fra Truls Liland, Hauge (Et større perspektiv)
Disiplene måtte ha hjelp til å samle trådene, og se de store linjene. Han ryddet litt i tankene deres, og åpnet øynene deres så de kunne få se et større bilde med en større hensikt. Han fikk de til å se hendelsen gjennom hans øyne!
Det jeg prøver å si, er at selv om dine avgjørelser føles riktig, er det Gud som har siste ordet! Hans plan og vilje, ligger på et høyere nivå.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene. Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Salomos Ordspråk 16:2, 9
Det at du får anerkjennelse for dine valg, og har en god følelse, betyr ikke nødvendigvis at ditt valg er så viktig i den store sammenheng. Dine meninger kan for deg føles viktig, og betydningsfulle. Men Guds veier er høyere enn mine veier, og hans tanker høyere enn mine tanker.
Jeg kan proklamere både det ene, og det andre, men Guds plan og vilje er overordnet, og endelig!
Jesaja 55:8-9
Har ofte stått å beundret de små flittige maurene, hvordan de i sin lille verden lever.
De har bygget sitt lille samfunn ut i fra sine forutsetninger. De er nok klar over at det finnes noe mer der ute, men fokuset er ikke der. De lever der, i sitt lille samfunn, og har funnet sin plass der.
Uvitende holder de på med sitt arbeide. Å deres innsats er viktig for samfunnet de lever i. Men kanskje, en dag, akkurat der, planlegges en stor utbygging av en barnehage, og deres tue vil snart være borte.
Ja, bare et lite spark ifra meg, kan lage kaos i det lille samfunnet. Men jeg vet at dette lille samfunnet er nyttig, og at det er en grunn til at de er skapt. Derfor lar jeg de holde på med sitt.
Jeg er ikke så sikker på at den lille mauren vet det. Den er nok mer opptatt av å bygge sitt lille rike. Den bruker hele livet sitt på det, og kanskje den til og med er stolt av sitt verk, og føler at den har utrettet noe stort.
Jeg kan nok også til tider være litt selvsentrert, og leve i min egen lille verden. Ja, av og til tro jeg at hele tilværelsen handler om meg. Mine valg, og avgjørelser føles så viktig. Ja, det å bli sett, hørt og respektert er viktig for selvfølelsen.
Nå sier ikke jeg at du som enkeltperson, ikke er viktig i Guds øyne. Han ser deg, og bryr seg om deg. Det viser han flere steder i bibelen. Som da han møtte to av disiplene som var på vei mot en by som het Emmaus. De gikk og snakket om alt som hadde skjedd med Jesus, som noen dager i forveien var død. Mens de gikk der og pratet, kom plutselig Jesus og slo følge med dem. De kjente han ikke igjen, og fortsatte prate om det som hadde hendt. Da begynte Jesus å sortere tankene til disiplene. Han satte hendelsene deres i sammenheng.
Ordet perspektiv kommer fra det latinske perspicere, som betyr å se gjennom eller å se inn i. Det handler på mange måter om hvordan noe ser ut fra et bestemt sted, eller en bestemt vinkel. Perspektivet vi har påvirker derfor hvordan vi oppfatter verden rundt oss og videre hvordan vi tenker og handler. Sitat fra Truls Liland, Hauge (Et større perspektiv)
Disiplene måtte ha hjelp til å samle trådene, og se de store linjene. Han ryddet litt i tankene deres, og åpnet øynene deres så de kunne få se et større bilde med en større hensikt. Han fikk de til å se hendelsen gjennom hans øyne!
Det jeg prøver å si, er at selv om dine avgjørelser føles riktig, er det Gud som har siste ordet! Hans plan og vilje, ligger på et høyere nivå.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene. Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Salomos Ordspråk 16:2, 9
Det at du får anerkjennelse for dine valg, og har en god følelse, betyr ikke nødvendigvis at ditt valg er så viktig i den store sammenheng. Dine meninger kan for deg føles viktig, og betydningsfulle. Men Guds veier er høyere enn mine veier, og hans tanker høyere enn mine tanker.
Jeg kan proklamere både det ene, og det andre, men Guds plan og vilje er overordnet, og endelig!
mandag 4. april 2022
HVOR FINNER DU DIN STYRKE?
Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Lukas 18:7-8
I min søken etter litt påfyll, og inspirasjon, søkte jeg på ulike forkynnere jeg hadde blitt anbefalt å høre på. Det finnes et utall av ulike forkynnere der ute, og jeg for min del kjenner at jeg blir skeptisk.
Hva er grunnlaget for deres Forkynnelse, og hva er de opptatte av? Hva fører den til? Skaper den tro, og eventuelt troen på hva?
Har I mitt liv som kristen erfart at man lett kan miste fokus, og at forkynnelsen man lytter til bærer preg av hva den enkelte er opptatt av. Uten helt å merke det er man opptatt av helt andre ting, enn det å forkynne evangeliet.
For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.
2 Timoteus 4:3
I min søken ble jeg minnet på disse ordene; Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Disse ordene står i en sammenheng med flere lignelser som peker på forskjellige motiv og holdninger. Den urettferdige dommeren, som oppgitt svarer enken, fordi han er lei av maset, og redd for konsekvensene av og ikke svare. Den selvrettferdige Fariseeren, som har så høye tanker om seg selv, at han tror at han selv, med sine gjerninger kan vinne frelse.
I det samme kapittelet forteller Jesus hvor vanskelig det er for en rik å komme inn i Guds rike.
Lignelsen om Fariseeren forteller oss at det ikke bare er materiell rikdom Jesus snakker om, men også følelsen av å være rik i seg selv. Fariseeren stolte så mye på seg selv, og sin egen rikdom, at han egentlig ikke hadde bruk for Gud!
Han innså nok ikke det selv, men holdningen han hadde, fikk han til å se anderledes på sine medmennesker.
Grunnen til det var at han fant rettferdigheten hos seg selv, ikke hos Jesus. Han var "rik" i seg selv. Det førte til at han stilte samme krav til sin neste, og med forakt så han ned på de som ikke var som han.
Har selv merker at jeg, som Fariseeren, av og til finner trøst i min egen "rikdom". Men desverre er følelsen kortvarig, og på dager hvor jeg kjenner at jeg kommer til kort, må jeg som tolleren rope; Gud, vær meg synder nådig!
Jeg tror nok Fariseeren, som meg, hadde dager hvor han følte på sin tilkortkommenhet, hvor han følte seg svak og ynkelig, akkurat som tolleren han hevet seg over.
Det som er skremmende, er at Fariseeren brukte så mye energi på å overbevise de rundt seg om at han holdt mål, at han helt mistet troen på han som formår.
Jesus har løsningen på dette! Han sier til den rike mannen; Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
Lukas 18:22
Gi avkall på det du såkalt har, og rop ut som tolleren; Vær meg synder nådig! Å Min Gud skal etter sin rikdom fylle all din trang i herlighet i Kristus Jesus.
Filipperne 4:19
Da er det Jesus som gir deg seier, og hans løfter holder!
Seieren og kraften han gir deg inspirerer. Ikke til å fremheve deg selv, men peke på han som gjorde det mulig.
Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!
Apostlenes gjerninger 3:4-6
For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.
1 Johannes 2:16
Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus:
Efeserne 4:17-18, 20-21
Lukas 18:7-8
I min søken etter litt påfyll, og inspirasjon, søkte jeg på ulike forkynnere jeg hadde blitt anbefalt å høre på. Det finnes et utall av ulike forkynnere der ute, og jeg for min del kjenner at jeg blir skeptisk.
Hva er grunnlaget for deres Forkynnelse, og hva er de opptatte av? Hva fører den til? Skaper den tro, og eventuelt troen på hva?
Har I mitt liv som kristen erfart at man lett kan miste fokus, og at forkynnelsen man lytter til bærer preg av hva den enkelte er opptatt av. Uten helt å merke det er man opptatt av helt andre ting, enn det å forkynne evangeliet.
For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.
2 Timoteus 4:3
I min søken ble jeg minnet på disse ordene; Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Disse ordene står i en sammenheng med flere lignelser som peker på forskjellige motiv og holdninger. Den urettferdige dommeren, som oppgitt svarer enken, fordi han er lei av maset, og redd for konsekvensene av og ikke svare. Den selvrettferdige Fariseeren, som har så høye tanker om seg selv, at han tror at han selv, med sine gjerninger kan vinne frelse.
I det samme kapittelet forteller Jesus hvor vanskelig det er for en rik å komme inn i Guds rike.
Lignelsen om Fariseeren forteller oss at det ikke bare er materiell rikdom Jesus snakker om, men også følelsen av å være rik i seg selv. Fariseeren stolte så mye på seg selv, og sin egen rikdom, at han egentlig ikke hadde bruk for Gud!
Han innså nok ikke det selv, men holdningen han hadde, fikk han til å se anderledes på sine medmennesker.
Grunnen til det var at han fant rettferdigheten hos seg selv, ikke hos Jesus. Han var "rik" i seg selv. Det førte til at han stilte samme krav til sin neste, og med forakt så han ned på de som ikke var som han.
Har selv merker at jeg, som Fariseeren, av og til finner trøst i min egen "rikdom". Men desverre er følelsen kortvarig, og på dager hvor jeg kjenner at jeg kommer til kort, må jeg som tolleren rope; Gud, vær meg synder nådig!
Jeg tror nok Fariseeren, som meg, hadde dager hvor han følte på sin tilkortkommenhet, hvor han følte seg svak og ynkelig, akkurat som tolleren han hevet seg over.
Det som er skremmende, er at Fariseeren brukte så mye energi på å overbevise de rundt seg om at han holdt mål, at han helt mistet troen på han som formår.
Jesus har løsningen på dette! Han sier til den rike mannen; Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
Lukas 18:22
Gi avkall på det du såkalt har, og rop ut som tolleren; Vær meg synder nådig! Å Min Gud skal etter sin rikdom fylle all din trang i herlighet i Kristus Jesus.
Filipperne 4:19
Da er det Jesus som gir deg seier, og hans løfter holder!
Seieren og kraften han gir deg inspirerer. Ikke til å fremheve deg selv, men peke på han som gjorde det mulig.
Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!
Apostlenes gjerninger 3:4-6
For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.
1 Johannes 2:16
Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus:
Efeserne 4:17-18, 20-21
torsdag 20. januar 2022
LA GUD TALE!
Har flere ganger tatt meg selv i å tenke; Hva mente han med det? Med andre ord, hva hadde han i tankene når han sa akkurat det? Plutselig var det akkurat som en stemme sa til meg; Hva betyr det han sa for deg? Hva hadde du i tankene?
Det er jo litt absurd, at man skal bli såret av noe som blir sagt, fordi du antar hva vedkommende hadde i tankene.
Orden du sier, har jo en mening, og det er din mening. Så når jeg sier deg noe, så vil jeg jo at du skal forstå det slik jeg ser det.
Kommunikasjon er kompliserte greier
Jeg tror faktisk det står noe om det i bibelen!
Min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft. Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud; men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud, det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig; for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.
1 Korinter 2:4-5, 10, 12-14, 16
Spennende tanke, som det står I begynnelsen her;
Min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft. Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.
Det handler om å kjenne den som sier noe, så godt, at du ikke kan ta feil av hva han mener.
Har som sykepleiere lært litt om kommunikasjon, noe som er svært vanskelig. For som Jesus sier her, så kan du ikke lese ordene i bibelen med din egen visdom. Guds Ånd, som kjenner dybdene i Gud, og vet nøyaktig hvem han er, og hva han tenker. Hans ånd kan hjelpe deg til å forstå akkurat hva han mener. Med andre ord, du må bli så ett med Gud, kjenne han så godt, at du tenker som han, og forstår som han!
Det bibelen forsøker å si noe om i 1 Korinter 2, er at kommunikasjon, og forståelse av det som blir kommunisert, er kompliserte greier.
Det er mange faktorer som påvirker hvordan budskapet skal nå frem til den som tar imot.
Det er jo litt absurd, at man skal bli såret av noe som blir sagt, fordi du antar hva vedkommende hadde i tankene.
Orden du sier, har jo en mening, og det er din mening. Så når jeg sier deg noe, så vil jeg jo at du skal forstå det slik jeg ser det.
Kommunikasjon er kompliserte greier
Jeg tror faktisk det står noe om det i bibelen!
Min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft. Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud; men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud, det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig; for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.
1 Korinter 2:4-5, 10, 12-14, 16
Spennende tanke, som det står I begynnelsen her;
Min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft. Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.
Det handler om å kjenne den som sier noe, så godt, at du ikke kan ta feil av hva han mener.
Har som sykepleiere lært litt om kommunikasjon, noe som er svært vanskelig. For som Jesus sier her, så kan du ikke lese ordene i bibelen med din egen visdom. Guds Ånd, som kjenner dybdene i Gud, og vet nøyaktig hvem han er, og hva han tenker. Hans ånd kan hjelpe deg til å forstå akkurat hva han mener. Med andre ord, du må bli så ett med Gud, kjenne han så godt, at du tenker som han, og forstår som han!
Det bibelen forsøker å si noe om i 1 Korinter 2, er at kommunikasjon, og forståelse av det som blir kommunisert, er kompliserte greier.
Det er mange faktorer som påvirker hvordan budskapet skal nå frem til den som tar imot.
Ordene du sier, blir formet av deg som person, hvilket miljø du er vokst opp i, tanker du har om ting, din forståelse. Ordene du sier blir preget av det. Slik er det også med Guds ord!
Måten ordene blir formidlet på, har også noe å si. Sender du en sms, eller snakker på telefon, går man glipp av mange signaler, som hjelper deg til, både å formidle og forstå budskapet. Ansiktsuttrykk, stemeleie, kroppsspråk o.s.v.
Måten ordene blir formidlet på, har også noe å si. Sender du en sms, eller snakker på telefon, går man glipp av mange signaler, som hjelper deg til, både å formidle og forstå budskapet. Ansiktsuttrykk, stemeleie, kroppsspråk o.s.v.
Guds ord er jo skriftlig, så derfor er det enda viktigere, både for den som formidler budskapet, og for den som tar imot. At man virkelig kjenner til, og er så ett med Gud, at man kjenner hans Ånd (personlighet om du vil), ja formelig ser hans ansiktsuttrykk og hører hans stemme.
Tror det er det han taler om når han sier;
Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig; for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.
Den som lyttet til dine ord, bruker sin egen kunnskap og erfaringer, for å tolke det som blir sagt.
Den som lyttet til dine ord, bruker sin egen kunnskap og erfaringer, for å tolke det som blir sagt.
Det handler altså om forståelse, både av deg som sier noe, men også mottakerens evne til å forstå.
Det er nettopp det bibelen setter fingeren på her, at du kan ikke med din menneskelige forstand og forståelse tolke, eller forstå hva det er Gud vil formidle. Du må bli så ett med hans ord, at du tenker som han, og forstår verden som han!
Har du hørt noen si; Ja, men det var ikke sånn jeg mente det!!
Du som formidler Guds ord, har du forstått hva han mente? Er du så ett med han, at hans tale er din? Og du som lytter til forkynnelsen, kjenner du Jesus godt nok til å forstå hva det er han vil formidle?
Det som ihvertfall er viktig for deg som lytter til forkynnelsen, er at DU stiller deg selv det spørsmålet; hva var det Gud mente? Hva ønsket han å formidle?
Bli så ett med ordet, at ihvertfall DU vet hva han mente!
Ikke la deg såre av hva andre måtte tenke å forstå, men la Guds Ånd tale rett inn i ditt hjerte!
Det er nettopp det bibelen setter fingeren på her, at du kan ikke med din menneskelige forstand og forståelse tolke, eller forstå hva det er Gud vil formidle. Du må bli så ett med hans ord, at du tenker som han, og forstår verden som han!
Har du hørt noen si; Ja, men det var ikke sånn jeg mente det!!
Du som formidler Guds ord, har du forstått hva han mente? Er du så ett med han, at hans tale er din? Og du som lytter til forkynnelsen, kjenner du Jesus godt nok til å forstå hva det er han vil formidle?
Det som ihvertfall er viktig for deg som lytter til forkynnelsen, er at DU stiller deg selv det spørsmålet; hva var det Gud mente? Hva ønsket han å formidle?
Bli så ett med ordet, at ihvertfall DU vet hva han mente!
Ikke la deg såre av hva andre måtte tenke å forstå, men la Guds Ånd tale rett inn i ditt hjerte!
Abonner på:
Innlegg (Atom)