Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta båren din og gå! Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen. Mannen gikk bort, og han fortalte til judeerne at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
Johannes 5:5, 8-9, 15-16
Har ofte tenkt på hvorfor Jesus bare helbredet den ene mannen som lå der ved Betesta. Det var jo så mange som lå der!
I disse lå det en mengde syke, blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse.
Johannes 5:3
Alle hadde et behov, ellers hadde de ikke vært der. Det jeg også stusser over, er at han spør mannen det opplagte spørsmål; Vil du bli frisk? Selfølgelig ville han bli frisk! Det var jo det han hadde forsøkt på i alle disse årene. Men kunne det være at Jesus så noe vi ikke kunne se? Kanskje var det noen der som var mer opptatt av fellesskapet, enn å bli frisk? Felles skjebne, felles trøst! Kanskje Jesus så et større behov hos denne mannen.
Det måtte jo ha skjedd et titalls undere der ved Betesta dam. Mannen hadde jo ligget der I flere år. Kanskje med årenes løp, hadde det dannet seg et lite samfunn der. Kanskje de etterhvert begynte å legge merke til mer detaljer rundt den enkeltes helbredelse. Hva var det som bestemte at den ene skulle bli helbredet, fremfor den andre?
Det var noe de hadde festet seg ved. At den som først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av.
Johannes 5:4
Kanskje de på grunnlag av sine observasjoner, begynte å lage ritualer, og regler. Ser det i våre forsamlinger også. Du har nok ikke den rette holdningen, du har ikke innviet deg nok, bud å regler om hvordan du skal kle og te deg. Helt umerkelig, blir du så opptatt av hvordan og når, og hva du bør og ikke bør, at du ikke legger merke til at Jesus plutselig står der.
De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå? Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede.
Johannes 5:12-13
Jesus hadde helt umerkelig kommet inn i forsamlingen, og plutselig sto han foran mannen. Fokuset mannen hadde hatt i alle disse årene endret seg. Plutselig var ritualer, bud og regler uvesentlig. Han som hadde helbredet ham, ba han ta sin seng å gå!
Jeg syntes jeg liksom ser det for meg. Det lille samfunnet som i årenes løp hadde dannet seg. De så at mennesker ble helbredet, men etterhvert ble de mer og mer opptatt av alle detaljene rundt, hvordan det skulle skje, hva som måtte til, for å oppleve helbredelse. Så når mannen, på sabbaten, tok sin seng å gikk, var de merkelig nok mer opptatt av at mannen brøt sabbaten, en at han faktisk var helbredet! Plutselig var alle ritualer, bud og regler blitt mer vesentlig, enn selve helbredelsen.
Selv etterpå, når mannen forteller om Jesus, er de mer opptatt av at Jesus brøt sabbaten, en at han faktisk helbredet en mann som de i årevis hadde forsøkt å hjelpe, og veilede.
For mannen hadde nok fått mange tips og råd gjennom alle disse årene, om hva han sikkert gjorde feil, og hva han kunne gjøre anderledes. Det er vi flinke til. Vi blir så opptatt av å peke på feil og mangler, at vi mister fokus på det som er vesentlig.
Undrer meg over det mannen sier til Jesus.
Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg.
Johannes 5:7
Hadde han ingen til å hjelpe seg? Jeg tror nok som sagt de rundt ham hadde forsøkt å hjelpe ham. Jeg er overbevist om at de hadde nok av råd og tips på hva han måtte gjøre, og ikke gjøre.
Har du opplevd det? Hvordan mennesker forteller deg alt du gjør feil, hvorfor du ikke får det du søker? Du har ikke det rette hjerteforholdet, du har ikke bedt intenst nok. Men Plutselig står Jesus foran deg, av bare nåde! Så stiller han det rette spørsmålet; Vil du bli frisk? Plutselig går han rett inn i hjertet ditt, og retter fokus mot det som er vesentlig. Vil du? Han spør ikke; Hva vil du, men vil du bli frisk! Han vet nøyaktig hvor skoen trykker. Selv om du har mistet fokus underveis, og ikke helt vet hva du skal be om, eller ha fokus på, så kjenner han deg, og vet nøyaktig hva du trenger.
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud.
Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
Romerne 8:3, 25-27, 31
Tenk at Gud som kjenner til hva vårt innerste behov er, går i forbønn for oss. Han ser hva behovet er formet av, og hva som er vesentlig, og går etter Guds vilje i forbønn for oss! Han ser forbi det som har tatt fra deg ditt fokus, og går direkte til kjernen av problemet.
Vil du bli frisk?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar