AT VI MÅ HA DET SAMME SINN!

‭‭‭‭Matteus‬ ‭5:44‬ ‭
[44] Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,

Enkelte ganger kan ting som skjer rundt oss engasjerer oss på en helt spesiell måte, og få oss helt til å miste fokus. Har de siste dagene fått servert mye triste nyheter, og sett hva det kan gjøre med den enkelte, hvordan det skaper et engasjement som  gjør at man fulstendig mister hode. Uten at man selv ser det helt, blir man både hatefull, ukjærlig og ubarmhjertig.  Ikke bare det, man kjenner at man blir både skamfuld,  nedtrykt og trist av å lese alt som kommer til uttrykk.
Hva er det som skjer med oss?
Hva var det som skjedde med  menigheten i korint,  når de ble mer opptatt av menneskene de fulgte, enn han som hadde gitt dem selve evangeliet!! Jo, de begynte og skille lag, og det ble splid og uro.

‭‭1 Korinter‬ ‭1:10‭-‬13‬ ‭
[10] Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

Hvordan er det mulig? Når vi føler oss urettferdig behandlet og tråkket på. Når vi er uenige, føler oss skuffet og bedratt.
Hvordan kan vi holde fokus, og være fast forenet i samme sinn?
Tror nok menigheteni Korint stilte seg de samme spørsmålene. Spørsmålene de fikk tilbake, fikk dem til å tenke.

13] Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus'navn I blev døpt? 

Hvem og hva var det de egentlig var opptatt av?
Hva og hvem er jeg opptatt av, midt i kaoset. Når jeg engasjerer meg i debatter og uttrykker min meninger, hvem har jeg fokus på? Er det kjærligheten til ordet som driver meg? Kjenner du virkelig en nød for den du skriver til, eller er det hat og sinne som driver deg.
Det kan i utgangspunktet virke på sin plass det du sier, men hva er det egentlig som driver deg?
Noen ganger lurer vi oss selv, ved å sitere skriftsteder som virkelig understreker vår egen mening. Men det er nettopp det det er! Vår, kanskje til og med hatefulle mening, pakket inn i et dekorativt skriftsted.

Peter sitt utbrudd,  når Jesus fortalte om det han hadde i vente, kunne i utgangspunktet virke på sin plass. Det ble i Peters øyne sagt i kjærlighet, men hva sa Jesus? Han irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

Er det kanskje det som skjer med oss også? Har vi mistet Gud av syne, og sansen for det som hører Ham til?

‭‭La oss igjen løfte blikket,  bort fra alt som føles vanskelig og urettferdig, og la han som er styrende for hvordan vi skal tenke, og hva vi skal være opptatt av få regjere. Ved vår Herre Jesus, er det faktisk mulig å holde fokus på ham når det stormer som verst.

Jeg skrev mye om det å ha fokus i forrige bloggpost,  men kjenner at jeg igjen må minne meg selv på disse ordene;

Når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. 
Lukas‬ ‭21:28‬ ‭

Å når jeg fester blikket på ham, den trofaste, nådig og kjærlige Gud, blir jeg minnet på at han ikke bare så i nåde til meg, men også min neste.