Da han hørte det, gjorde han sig rede og drog bort for å berge livet, og han kom til Be'rseba, som hører til Juda; der lot han sin dreng bli tilbake, og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre. Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et! Og da han så til, fikk han se at det ved hans hodegjerde lå en kake, stekt på hete stener, og at det stod en krukke med vann; og han åt og drakk og la sig ned igjen. Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang. Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb. Der gikk han inn i hulen og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias? Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet. Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Da gikk Herren forbi der, og det kom en stor og sterk storm som sønderrev fjell og knuste klipper foran Herren, men Herren var ikke i stormen; og efter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet; og efter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden; og efter ilden kom lyden av en stille susen. Og da Elias hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias?
1 Kongebok 19:3-13
Hørte en forkynner tale over disse versene i går. Jeg har tidligere gledet meg over denne profetens triumf i foregående kapittel , men aldri tenkt på hvordan Elias går fra triumf i det ene øyeblikket, til angst og fortvilelse i neste!
I kapittel 18, vers 22. Proklamerer profeten med frimodighet og styrke at han står alene tilbake. Triumferende taler han Guds sak, og viser sin styrke, på tross av at han er den eneste som er igjen.
Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba'ls profeter er fire hundre og femti mann. Påkall så I eders guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn, og det skal være så, at den gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er rett!
1 Kongebok 18:22, 24
Men i neste kapittel har pipa fått en annen lyd. Ordene som i foregående kapittel blir uttalt med seier og mot, uttrykkes her med fortvilelse og mismot.
Han sier: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet.
1 Kongebok 19:10
Det undrer meg hvordan en profet som til de grader har kjent hvordan Gud har gitt han mot, styrke og triumferende seier, i neste øyeblikk blir fylt med angst og maktesløshet.
Men så ser vi også en side ved Gud jeg liker😊
På tross av at profeten legger seg ned og har mistet motet. Selv om han legger seg ned å gir opp, så har ikke Gud gitt han opp. Når Profeten i sin fortvilelse sovner kommer Gud til ham med mat så han skal få krefter til veien videre. Han spiste og drakk, men så la seg til å sove igjen.
Hva var det som hadde endret profetens pågangsmot?
Hans fokus hadde endret seg. Han sier til Herren; Dine profeter har de drept med sverdet; jeg står alene tilbake, og de står meg etter livet!! Situasjonen var ikke noe anderledes foregående kappittel. Da sto han også alene tilbake, men akkurat der og da hadde det ingen betydning, for han visste hvem Gud var, og hva han sto for! Han var faktisk litt høy på pæra der han sto😁😁
Men da det var blitt middag, spottet Elias dem og sa: Rop høiere! Han er jo Gud; han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise; kanskje han sover(-)så vil han vel våkne.
1 Kongebok 18:27
For et mot han hadde!! Men plutselig var det akkurat som alt mot og pågangsmot var forduftet.
Da viser Gud seg fra en annen side. På tross av at profeten gir opp og legger seg ned og sovner kommer Gud til ham og styrker ham på ferden videre.
Men profeten ser fortsatt ikke Gud. Han føler seg alene Han ser fortsatt på tapene og at han nå står alene.
Hva var det som var anderledes nå? Han var alene tilbake i forige kappittel også. Og tapene var like store. Forskjellen var at profeten nå så på seg selv og sitt ståsted. Han så på sine behov og hva han hadde mistet. Han følte virkelig at han var alene, og han hadde glemt at han som var på hans side var mer en alt det han hadde mistet. Han hadde mistet fokus.
Så viser Gud ham at selv om profeten ikke ser ham og selv om han føler seg alene, så komme Gud til ham i den stille susen. Selv om profeten ikke følte seier, selv om han nå ikke proklamerte seier og gikk på i tro, selv om han la seg til og sove og var motløs, så var Gud forsatt med ham. Ja, ikke bare det, Profeten var også en del av Guds plan, derfor sørget Gud for at profeten fikk i seg det han trengte på veien.
Gud har en plan for deg også , og selv om du ikke ser han, selv om du kommer på avstand så ser han deg, og sørger for at du får den maten du trenger.
Profeten hadde lagt seg til å sove, men Gud vekket ham, og da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.
1 Kongebok 19:8
Selv når han kom til Guds Berg, Horeb var han motløs, men Gud ber ham å ga tilbake, og forteller ham hva han skal gjøre, og hva Gud har tenkt.
Ofte blir vi som Profeten så fokusert på oss selv og vårt eget ståsted. Vi ber kanskje om noe og ikke får svar som forventet. Så går vi skuffet bort, og glemmer at vi er en del av en større plan, og at Guds veier er høyere en våre.
Men selv om vi mister motet, og kommer på avveie vekker Gud oss og styrker oss på veien.
Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.
Job 35:14
For han vil og kan gjennomføre sin plan. Selv om jeg kun fokuserer på min lille plan og kanskje på grunn av det mister motet, så er Gud større enn meg og mektig til å lede meg dit jeg skal
For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren; som himmelen er høiere enn jorden, således er mine veier høiere enn eders veier, og mine tanker høiere enn eders tanker.
Jesaja 55:8-9
