DERFOR TAKKER JEG GUD!!

Ble i dagens leseplan bedt om å velge mitt eget vers, og mediter over dette.
Jeg festet meg ved første del av dette verset;

"Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel - til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus.
Efeserne 1:1"

Paulus, ved Guds vilje......

Videre leser vi at det er han som skal ha all ære for all velsignelse vi har fått.

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. 

Lovet være Gud!!

Han har forut bestemt oss !!
.........til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus,

etter SIN FRI VILJES råd,  til pris for SIN nådes herlighet, SOM HAN GAV OSS i Den Elskede.

Videre leser vi;

Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand,  da han kunngjorde oss sin viljes mysterium*, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv.

da HAN KUNNGJORDE  SIN VILJES mysterium* etter SITT FRIE RÅD, som HAN forut fattet HOS SEG SELV.

Det var hans vilje, og det var han som, hos seg selv, bestemte seg for å gi oss del i alt

I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd,


Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige,  holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i bønnene mine.
Efeserne 1:3‭, ‬5‭-‬6‭, ‬8‭-‬9‭, ‬11‭, ‬15‭-‬16

Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud, for vår tro!!

Amen!!

PÅ DITT ORD!!

Jeg har vel skrevet om det før, hvor viktig det er, å være bevisst på hvem å hva som former deg, og hva det er som påvirker deg og dine valg.

Vi har så lett for å la omstendighetene rundt oss, og andre menneskers meninger fortelle oss hva som er rett.
Det kan være normer og regler i samfunnet du er i, dine følelser eller din redsel for å ta et valg utenfor din komfortsone som er styrende. 

Bibelen minner oss gang på gang, at Guds vei er anderledes. Han tenker og handler anderledes, ja som han sier;

Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.
Romerne 11:33

Ja, det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe -
1 Korinter 1:28

Peter var en av de i bibelen som virkelig ble utfordret på dette, når det som i hans øyne var urent, ble stilt foran ham.

Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene.  På den var det alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler. Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et!
Apostlenes gjerninger 10:11‭-‬13

Det var Gud som talte til ham. Peter visste det! Men blindet av hans egenoppfatning om hva som var rett, sier han imot Gud.

Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent!! Tre ganger talte Gud til ham, og sa at det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Apostlenes gjerninger 10:14‭-‬16

Peter var i villrede. Det han så, var urent, men Gud sa at det var rent??

Har du opplevd det samme? At Gud setter deg på valg, og ber deg gå en vei som strider imot alt du har lært? Kanskje Gud klart og tydelig har talt inn i ditt hjerte, men miljøet du er i og følelsene dine stritter imot.

Jeg må erkjenne selv at jeg ofte lar følelsene bestemme. Det kjennes så riktig, og alle rundt meg bekrefter det samme. Men hva sier Gud?

Peter gikk i samme fella, da han ble overveldet av sin store kjærlighet til Jesus. Han tar Jesus til side å irettesetter ham og sier: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!

Svaret Peter får, er at han ikke har sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. 
Matteus 16:22‭-‬24

Må vi ha sansene åpne, slik at vi kan se forbi det vi har lært. La Guds ord tale inn i våre hjerter, slik at det kan forvandle vårt sinn og våre tanker.

Hvordan er det mulig? Hvordan kan jeg vite, når ikke en gang Peter visste?

Det er kanskje blitt en klisje, men
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.  Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
Salmene 121:2‭-‬3‭, ‬5‭, ‬7

Han bevarte Saulus, som store deler av sitt liv forfulgte Jesus, blindet av raseri, hat og egne følelser. Akkurat som han stoppet Saulus, vil han av bare nåde holde sin hånd over deg, og lede deg dit du skal være.

Det kan hende du må gå noen runder før du forstår. Som Samuel, da han lå i kammerset, og Gud ropte på han.

Men Herren ropte enda en gang: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men han sa: Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen!
1 Samuel 3:6

Han hørte Herren kalle på ham, men i sin usikkerhet gikk han å spurte sin veileder til råds.

Kjenner meg igjen. Når man virkelig står på valg, og ropet du hører, er fremmed fra alt du har lært. Stemmen rører noe inni deg, men usikkerheten du føler gjør at du som Peter blir i villrede.

Hvem søker du får å få bekreftelse? Kanskje du som Samuel skal gå inn i lønnkammeret, og la Gud tale til deg igjen. La Gud veilede deg til sannheten.

Det kan hende du kjenner deg alene, og at veien du selv føler er riktig, er lettere å gå. Men la ikke omstendighetene og din følelser lede deg. La hans ord være styrende. 

LA JESUS FULLFØRE SITT VERK!!

Lyttet til en preken på søndag. Han preket over en kjent tekst, og jeg tenkte i mitt stille sinn, den har jeg hørt før.

Men som før, overrasker Gud nok en gang. Teksten om de ti spedalske, og den ene som vendte tilbake og gav Gud ære, talte til meg på en ny måte, som jeg før ikke hadde sett. Samme historie, men allikevel ny.

Predikanten kastet lys over hvordan vi som syndens menneske havner i ulike grupperinger, for å finne trøst og støtte. På grunn av sin spedalskhet hadde disse menneskene funnet trøst i hverandre. Etterhvert ble de et lite samfunn som delte skuffelse og sorger over de som hadde utstøtt og forlatt dem.

Etterhvert kan det hende at samfunnet de var i, fikk kontroll over deres sinn og tanker. Ja ,kanskje endret deres syn på saker og ting. På grunn av felles skjebne, ble antagelig sykdommen de hadde mer akseptert. De var utstøtt, og forlatt. Etter hvert ble kanskje ikke sykdommen fokus, men heller sviket til alle de som hadde forlatt dem . Her, i gruppen følte de seg ivaretatt og forstått, og behovet for å bli fri ble kanskje etter hvert ikke førsteprioritet

Så når de møtte Jesus, var måten gruppen tenkte på styrende. Hva gruppen la vekt på, og deres fellesskap bestemte hvordan den enkelte responderte.

De blev kvitt sykdommen som hadde preget deres liv, men møte med Jesus forvandlet ikke deres fordervede sinn. Samfunnet de tidligere tilhørte appellerte til deres følelser, og preget fortatt deres valg.

Det var kun en av de ti som vendte tilbake til Jesus, og fullkomment lot seg forvandle.

Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.  For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil - han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
Jakob 1:21‭, ‬23‭-‬25

og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler!!

Tror det er en hemmelighet her. Han som vendte tilbake til Jesus, lot Jesus fullføre det han hadde begynt. Han ble ikke bare helbredet, han fikk et ny gruppe mennesker rundt seg, som etterhvert  formet og dannet en ny måte å tenke på.  Jesus fortalte ham hvem han var i lys av Kristi ord.

for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.  Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.  Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet.
Efeserne 4:14‭-‬16

 Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
Filipperne 1:4‭-‬6

Det finnes mange samfunn, eller grupperinger om du vil, som vil ta deg inn i varmen. Grupperinger som gjør at du føler deg anerkjent som den du er. Men hvem er hode for din gruppe? Hvem er det som har innflytelse på din måte å tenke på, og dine valg? Er det Guds ord som er styrende for ditt samfunn?

Kom til Jesus, og gi ham æren. La han fullkomment rense deg, ikke bare utvendig, men også innvendig. Kom til Jesus, og la ditt sinn forvandles.

HVA ER DET SOM OPPTAR DEG?

I dag vil jeg begynne med å sitere Jesus, når han svarte djevelen og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
Matteus 4:4

Har i et tidligere blogginnlegg skrevet noen ord om hvor viktig Guds ord er, og hvor viktig det er å være klar over hvem og hva som påvirker deg. Når Jesus sier disse ordene, er han fulstendig klar over at vi selvfølgelig ikke klarer oss uten mat! Men som han sier; Mennesket lever ikke av brød alene. Han sier også;

Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de?
Matteus 6:25‭-‬26

Videre sier han; Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.
Matteus 6:30‭-‬34

Derfor skal vi ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene efter! Jesus vil ikke at vi skal være opptatt av eller bekymre oss over det samme som hedningene. Han vil at vi skal vite, at når vi søker ham, så vil han sørge for oss!!

Vi har så lett for å bli oppslukt av det verdens mennesker er opptatt av, og plutselig, uten at vi selv merker det, er det det som blir viktig.

For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle

De visste ikke av før vannflommen kom!

De var så opptatt med seg selv og sitt, at før de visste ordet av det ble de oppslukt av vannmassene.

Hva er det som opptar deg? Er du opptatt av de samme verdier som verdens mennesker er? Er det hus og hjem, og hverdagens sysler som er viktig for deg, eller har du overlatt det til Gud, som er mektig til å gi deg alt dette i tilgift!

Det virker så harmløst alt dette som opptar oss, men allikevel så altoppslukende.

Jesus vil at vi skal søke ham, ordet!

Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer.  Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
Matteus 24:38‭-‬39‭, ‬42‭, ‬45‭-‬46

Må det være ordet som opptar oss. Ja må vi virkelig sette de som gir oss mat i rette tid høyt i ære!

Jesus er ganske klar i sin tale.
En av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far! Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!
Matteus 8:21‭-‬22

Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme! Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
Lukas 9:61‭-‬62

Det er ikke fordi han ikke unner oss disse tingene. Nei, han sier selv at han vet at vi trenger til alt dette. Men han vil at det ikke skal være altoppslukende. Han vil at vi skal hvile i at han tar hånd om alt dette.

Så la oss da, holde urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. 

La oss troende holde sammen og og være trofaste.

La oss med samme sinn samles og  bryte brødet og holde måltid med fryd og hjertets oppriktighet.
Apostlenes gjerninger 2:42‭, ‬44‭-‬44‭, ‬46

HAN ALENE ER MIN KLIPPE!!

Guds ord er fast som et fjell! Han alene er min klippe og min frelse, min borg. Jeg skal ikke rokkes.
Salmene 62:7

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men av og til, kjenner jeg at tvilen kommer, når jeg søker Gud. Tanker som; Det ordet var sant, men det gjelder ikke meg, eller, der ser du, du fikk som fortjent! Jeg vet at han har sagt i sitt ord; kom til meg, og jeg vil gi deg hvile, men jeg klarer ikke bestandig  og gripe det. Jeg leser, og leser, men har av og til vanskelig for å finne svaret eller hvilen jeg er ute etter.

Men så, plutselig  kommer Gud gjennom sitt ord og åpenbarer seg! Det føles helt fantastisk! Det som er så rart, er at det kan være ord du tidligere har lest mange ganger, uten at det har gitt deg noe særlig  plutselig blir som nye!

Det fikk meg til å tenke på  tjeneren i bryllupet i Kana,  som på Jesu ord fylte opp karene med vann. Kanskje han tenkte i sitt stille sinn; Hva skal det der være godt for? Det er jo vin vi trenger!

Må innrømme at  tanken av og til har streifet meg også, når jeg sitter der å lytter til predikanten, og føler meg helt tom. Ingen av ordene som kommer fra talerstolen treffer mitt behov, og jeg går hjem like tom som jeg kom, tror jeg i hvertfall.

Men Jesus sa: Fyll karene med vann! Det var nettopp det jeg gjorde, når jeg satt der. Jeg fylte karene mine med vann, ikke fordi jeg følte at det var det jeg hadde behov for akkurat da, men fordi Jesus sa;

Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!
Matteus 11:28

Jeg kom til ham, og det han gav meg føltes som vann. Jeg forsto ikke ordene som ble talt inn i mitt hjerte akkurat der og da, og jeg maktet ikke å gripe dem.

Men, så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;
Romerne 10:17

Så er det akkurat som vannet jeg fikk, ordene som ble forkynt, som jeg ikke forstod, blir forvandlet til vin! 

Plutselig spirer ordet frem, akkurat når jeg har behov for det. Kanskje noen, akkurat som kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. De visste Kanskje  ikke hvor den kom fra. Men jeg visste det!

Akkurat der og da kunne jeg kjenne en glede over det ordet, som bare for noen dager siden smakte som vann.

Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.
1 Korinter 3:6

Der og da ville jeg kanskje si som Peter; Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elia.
Matteus 17:4

Den kjærligheten og tryggheten man da kjenner, er noe man ønsker å holde fast ved.

Jesus kjenner oss, og han vet hva vi trenger for at vår tro ikke skal svikte. Så noen ganger, når gleden og følelsene er på topp, er det akkurat som sky kan komme og overskygge det hele.  Det akkurat som man mister synet på Jesus igjen. Og når det da stormer som verst rundt en, forsøker man å finne den samme tryggheten igjen.

Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!  Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.
Markus 9:7‭-‬8

Hør ham!!

Jesus vil at vi skal se ham, og han alene! Han vil ikke at vi skal være opptatt av velsignelsen i stede for han som har velsignet.
Han vil ikke at opplevelsen og gleden du kjente skal være din klippe og trygghet. For selv om det til tider kjennes som om alt går deg vell, kan det av og til skje uforståelige ting, og plutselig finnes det ikke noe å gripe fast i. Selve grunnvollen som du bygget din tro på blir kanskje på et øyeblikk borte, og alt blir snudd på hode.

Der og da må vi si som David; Til Herren tar jeg min tilflukt. Han må være vår grunnvoll, slik at når alt raser om kring oss, kan vi si som Jobb; Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet!
Job 1:21

Hans trygghet lå ikke i det han var velsignet med. Selv om han mistet alt han hadde, var han trygg i Gud. Det er slik trygghet Gud vil vi skal ha.

HAR DU SPIST?

Har ikke skrevet på en stund nå. Tenkte derfor at det var på tide.  Men når jeg satte meg ned for å skrive noen ord, var jeg plutselig helt tom for ord....

Det var da jeg tenkte:. Hvor lenge er det siden du spiste? Nå var det ikke vanlig mat jeg tenkte på. Det som bekymret meg var den Åndelige føden.

I Lukas 11:3 lærer Jesus disiplene å be. En av de første ingrediensene han nevner, er å hver dag be om brød.

Gi oss hver dag vårt daglige brød.
Lukas 11:3

Det er Guds ord det er snakk om her!  Bibelen sammenligner flere stedet Guds ord med mat som vi spiser.

Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
Matteus 4:4

Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som dere ikke vet om! Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.
Johannes 4:32‭, ‬34

Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse
1 Peter 2:2

Troen er noe som skal vokse og trenger næring. Den næringen får vi blant annet – ja, kanskje først og fremst – gjennom å høre Guds ord, både lest og forkynt.
 
Men hvor viktig er det? Hvor lite mat kan man spise før det blir farlig, og hva er egentlig konsekvensene?

Det er vel ikke for ingenting Gud sammenligner Guds ord med mat, så la oss se nærmere på det. 

Spiser man lite mat én eller to dager, skjer det ingenting spesielt. Kroppen merker at man har spist litt for lite, og de påfølgende dagene vil man kjenne seg ekstra sulten og automatisk spise litt mer.

Jeg tror personlig det er slik med den Åndelige føden også. Når man ikke har tatt til seg av Guds ord på et par dager, kjenner man hvordan "sulten" etter Guds ord melder seg. Årsaken til at du ikke spiste kan være mange, men tomheten, og sultfølelsen kommer.

Sluntringa med maten fører ikke bare til at du spiser litt mer. For min del fører sulten også til at du går å småspiser lett tilgjengelig mat, og den maten du da spiser trenger ikke nødvendigvis være sunn.

Sånn kan faktisk bieffekten være av for lite åndelig føde også. Du tar deg ikke tid til å spise, men kjenner sultfølelsen. Da er det lett å bare ta til seg litt lett fordøyelig mat via sang og musikk, eller la TV visjon Norge stå å surre i bakgrunnen, mens man holder på med noe annet. Det er ikke nødvendigvis sunn lære man får heller, men det døyver sultfølelsen, og den dårlige samvittigheten. Jeg for min del døyver sulten med å ta meg litt "åndelig  snacks" når jeg legger meg. Da finner jeg frem en god preken, men er så trett, at jeg sovner til maten.

Hvis man over en lengre periode spiser lite, vil de fleste oppleve at vekta går litt nedover.

Det finnes mange åndelige lettvektere. Åndelige lettvektere som over tid har sluntra unda med maten, og ikke spist den maten de burde.  Etterhvert fører de nye matvanene til at man"går ned i vekt", skifter miljø, og talen og det de er opptatt av er preget av en åndelig underernæring.

Klinisk ernæringsfysiolog Tina Hamelten forklarer at fordøyelsessystemet gjerne sier ifra hvis endringen i kosten blir for brå og dramatiske.
Kroppen justerer sammensetningen av fordøyelsesvæskene på grunn av endringer av de ulike næringsstoffene den får fra maten. Å ved store endringer vil den kunne trenge tid til å regulere seg.

Mange som begynner å spise store mengder av uvant mat kan oppleve smerter og luft i magen. Dette er fordi det kommer så voldsomme mengder som systemet ikke er foreberedt på å fordøye fordi tarmfloraen ikke er tilpasser det.

Åndelig sett, kan mennesker som lenge har sulteforet seg,  se nødvendigheten av " god ernæringsrik føde". Sultene og underernært kommer de på møte, og begynner å spise i store mengder. Men på grunn av tilstanden de er i oppleves matinntaket bare  smertefullt. Tarmfloraen, eller rettere sagt miljøet man vanker i, er ikke tilpasset slik mat.

Årsaken til det er ikke maten de spiser. Det kan være god åndelig føde. Men på grunn av lengere tid uten næringsrik kost, har man blitt påvirket, og tilpasset seg. Miljøet man vanker i er nå tilpasset en ny måte å tenke på. Guds ord er ikke lenger en del av kostholdet, og har ikke hvert det på lenge.

For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.  De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.
2 Timoteus 4:3‭-‬4

Maten man spiser er altså ikke bare nødvendig for å leve. Den er også nødvendig for at kropp og hjerne skal utvikle seg normalt.

Hvis man spiser for lite, så vil ikke kroppen få den energien og næringsstoffene den trenger til å utvikle seg som den skal, og kroppen brytes ned litt etter litt. Får ikke kroppen nok energi fra mat, så henter den energi fra egen kroppsmasse, som fett, muskler og organer. Dette påvirker helsa di svært negativt og kan på sikt være livstruende

Slik er det også med den Åndelige føden.
Jo mindre man spiser, jo sløvere blir man. Det åndelige legemet får ikke den næring som trengs, og etterhvert som det åndelige brytes ned, blir man ukritisk, og forsøker ved egen kraft å tilfredsstille Gud. Det åndelige livet svinner  sakte men sikkert hen, og man sovner inn. 

Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?
Galaterne 3:3

Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand; men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nu og til evig tid! Amen.
2 Peter 3:17‭-‬18