Ble på søndag minnet på hvordan Gud ser våre individuelle behov. Det ble lest i fra Efeserne 6, som taler om hvordan vi gjennom å Ta Guds fulle rustning på, kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
Rustningen som det her tales om, er tilpasset, og formet slik at den beskytter det nye livet som Gud har gitt deg.
Det som ble så stort for meg, var at vi er veldig forskjellige, og den som angriper, kan bli veldig personlig! Han vet akkurat hvor, og hvordan han skal angripe deg. Han vet om dine svakheter. Men det som er enda større, er at også Jesus, ser og kjenner deg.
Ja, til og med hvert hår vi har på hodet, er talt. Frykt ikke, sier han!
Lukas 12:7
Natanael ble også forundret, når Jesus så både hans innerste personlighet, og hvor han hadde hvert tidliger på dagen.
Jesus så Natanael komme mot seg, og han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i. Natanael sa til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.
Johannes 1:47-48
Jesus er nok ikke så opptatt av hvor mye hår du har på hode, eller hvor du har vært, og hva du har gjort. Han vil bare vite akkurat det som er nødvendig, slik at han kan komme djevelen i forkjøpet. Jesus visste at Peter ville fornekte ham, og for at djevelen ikke skulle bruke det mot ham, gav han Peter mot. Han ba for Peter at hans tro ikke måtte svikte.
Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.
Lukas 22:32
Han gav Peter troens skjold, og frelsens hjelm. Tok Peters tanker til fange, før de kom, og gav han tro I hjerte om at det finnes nåde hos Gud, selv om vi feiler.
Før Adam og Eva falt i Edens hage, så hadde Jesus lagt opp frelsesplan.
Før du og jeg feiler og faller, har han en plan om hvordan han skal reise oss opp, og føre oss videre.
Jesus ønsker, som han gjorde med Peter, at vi skal være berett.
Derfor sier han;
Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Efeserne 6:13-17
Han vet at det å fylle seg med hans ord, vil gjøre oss rustet til å møte det som ligger foran oss. Å når vi fordyper oss i ordet, vil Jesus gi oss et personlig møte med han, slik at ordet som møter deg former din rustning. Akkurat det du har behov for gir han deg, så du kan stå i prøvelsene som møter deg. Peter trengte trøst, og nåde. Du har kanskje behov for mot og styrke.
Det er ikke bare her Jesus ser deg. Han ser også hva som må til for å forme deg, og forvandle ditt sinn. Derfor møter han oss på forskjellige måter. Når han helbredet de blinde, så gjorde han det på forskjellige måter. Til noen sa han bare; Bli seende! Så fikk han umiddelbart synet tilbake. Andre måtte gjøre noe fysisk før de fikk helbredelsen, mens andre igjen måtte berøres av Jesus på nytt, før de så helt klart.
Jesus ser den som trenger et mirakel, for å få mot og styrke til å gå videre. Men han vet også hvordan han skal få din oppmerksomhet. Kanskje du må komme til Jesus på nytt, for å få ditt syn igjen. Eller kanskje du må gjøre som han som var født blind. Han måtte gå vaske seg i dammen Siloa!
Johannes 9:7
Siloa-dammen var sannsynligvis et viktig renselses-bad på Jesu tid, og som denne mannen, har kanskje du også behov for å dykke deg ned i ordet, og gjennom det bli renset, slik at du får ditt syn igjen.
Slik ser Jesus den enkelte. Noen søker Jesus fordi de har hørt rykter om han, og har bare behov for en lett berøring av Jesu kappe. Mens andre, som Sakeus, har behov for å bli sett, slik at de skal kjenne seg elsket.
Jesus ser deg, og vet nøyaktig hva du trenger.
Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen - hva dere skal kle dere med! Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da kle dere, dere lite troende! For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette.
Lukas 12:22, 28, 30
onsdag 15. desember 2021
fredag 12. november 2021
LA GUD FORTELLE DEG HVEM DU ER!!
Ble minnet på Paulus og Silas i dag, hvordan de på tross av omstendigheter, bekymringer og smerte, valgte å rette blikket mot det eneste som var fast og sikkert.
Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Apostlenes gjerninger 16:23-25
Hva var det som fikk de til å lovsynge Gud, midt i elendigheten?
Hemmeligheten er å la Gud fortelle deg hvem du er, og hva du har i ham!
Ikke la følelsene dine fortelle deg hvem du er. De svinger, og skal du stole på de, kan det bli slitsomt. Hadde Paulus og Silas sett på omstendighetene, og følt på smerten, og fordømmelsen, kunne de lett mistet motet.
Ja, for enkelte ganger kan man føle seg som Peter som i frimodighet gikk ut på vannet. Men plutselig mister man fokus, og oppmerksomheten har, uten at du selv merker det, vendt seg mot alle problemene rundt deg.
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.
Filipperne 4:6-7
Familie og venner kan være godt å støtte seg til i blant, men la heller ikke de avgjøre eller fortelle deg hvem du er! Det er bare Gud som I sannhet ser den du er, i ham! Han ser potensiale i deg. Han vet hva han er mektig til å gjøre med deg.
Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det.
Jeremia 18:4
Når Herre ber Satan om å gi akt på Jobb, er det akkurat som han viser frem sitt verk. Han vet med sikkerhet at Jobb vil stå sin prøve. Ikke fordi Job i seg selv er så prektig. Nei, fordi han er en Guds tjener, og frykter Gud! Det er Gud som har gjort han slik!
Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde.
Job 1:8
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.
Efeserne 1:3-4
Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,
Kolosserne 1:21-22
Venner og familie kan løfte deg, men de kan også minne deg på dine svakheter, feil og mangler. Da er det godt å vende seg til Gud. Han som er mektig til å fullføre det verket han har begynt på. Han er mektig til å bevare deg. Han kan ta deg opp på dreieskiven, og forme deg slik han vil ha deg!
Ikke la omstendighetene rundt deg fortelle deg hvem du er heller. Paulus og silas priste og lovet Gud i fengselet. For I Kristus var de fri! Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego stolte på at Gud var mektig til å frelse, og om ikke, stolte de på at deres Gud var større og mektigere en Kongen. Frimodig proklamerte de;
Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp.
Daniel 3:17-18
Min Gud er mektig! Han kan forme og danne meg til den han vil jeg skal være. Det han sier om meg, er sannhet, for han skal gjøre det! Og om jeg føler meg elendig, vil han trøste meg, vokte meg, og gå i forbønn for meg!
Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.
Salmene 23:1-6
Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Apostlenes gjerninger 16:23-25
Hva var det som fikk de til å lovsynge Gud, midt i elendigheten?
Hemmeligheten er å la Gud fortelle deg hvem du er, og hva du har i ham!
Ikke la følelsene dine fortelle deg hvem du er. De svinger, og skal du stole på de, kan det bli slitsomt. Hadde Paulus og Silas sett på omstendighetene, og følt på smerten, og fordømmelsen, kunne de lett mistet motet.
Ja, for enkelte ganger kan man føle seg som Peter som i frimodighet gikk ut på vannet. Men plutselig mister man fokus, og oppmerksomheten har, uten at du selv merker det, vendt seg mot alle problemene rundt deg.
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.
Filipperne 4:6-7
Familie og venner kan være godt å støtte seg til i blant, men la heller ikke de avgjøre eller fortelle deg hvem du er! Det er bare Gud som I sannhet ser den du er, i ham! Han ser potensiale i deg. Han vet hva han er mektig til å gjøre med deg.
Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det.
Jeremia 18:4
Når Herre ber Satan om å gi akt på Jobb, er det akkurat som han viser frem sitt verk. Han vet med sikkerhet at Jobb vil stå sin prøve. Ikke fordi Job i seg selv er så prektig. Nei, fordi han er en Guds tjener, og frykter Gud! Det er Gud som har gjort han slik!
Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde.
Job 1:8
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.
Efeserne 1:3-4
Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,
Kolosserne 1:21-22
Venner og familie kan løfte deg, men de kan også minne deg på dine svakheter, feil og mangler. Da er det godt å vende seg til Gud. Han som er mektig til å fullføre det verket han har begynt på. Han er mektig til å bevare deg. Han kan ta deg opp på dreieskiven, og forme deg slik han vil ha deg!
Ikke la omstendighetene rundt deg fortelle deg hvem du er heller. Paulus og silas priste og lovet Gud i fengselet. For I Kristus var de fri! Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego stolte på at Gud var mektig til å frelse, og om ikke, stolte de på at deres Gud var større og mektigere en Kongen. Frimodig proklamerte de;
Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp.
Daniel 3:17-18
Min Gud er mektig! Han kan forme og danne meg til den han vil jeg skal være. Det han sier om meg, er sannhet, for han skal gjøre det! Og om jeg føler meg elendig, vil han trøste meg, vokte meg, og gå i forbønn for meg!
Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.
Salmene 23:1-6
fredag 1. oktober 2021
ETT I KRISTUS!
Men Israels barn handlet troløst med det bannlyste godset. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Judas stamme, tok noe av det som var bannlyst. Da ble Herrens vrede opptent mot Israels barn. Så dro da omkring tre tusen mann av folket dit opp. Men de flyktet for mennene i Ai. Stridsmennene fra Ai slo i hjel omkring trettiseks mann av Israel. De forfulgte dem fra byporten like til steinbruddene og hogg dem ned i bakkene. Da ble folkets hjerte grepet av angst, og ble som vann. Hør meg, Herre! Hva skal jeg nå si, når Israel har vendt sine fiender ryggen? Når kana’aneerne og alle som bor her i landet får høre om dette, vil de omringe oss og utrydde vårt navn fra jorden. Hva vil da du gjøre med ditt store navn? Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem. De har tatt av det bannlyste godset. De har stjålet og bedratt, og de har gjemt det blant sine egne ting. Derfor kan Israels barn ikke stå seg mot sine fiender, men må flykte for dem. For de er selv kommet under bann. Hvis dere ikke skiller dere av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med dere.
Josva 7:1, 4-5, 8-9, 11-12
Ble minnet på at Guds menighet er ET legeme, og at det vi gjør får konsekvenser, ikke bare for den ene som synder, men også for det du er en del av.
Stridsmennene fra Ai slo i hjel omkring trettiseks mann av Israel. De forfulgte dem fra byporten like til steinbruddene og hogg dem ned i bakkene. Da ble folkets hjerte grepet av angst, og ble som vann.
På grunn av en manns synd, led hele folket. Det står at de ble grepet av angst, og seieren over fienden uteble!
Akan ble grepet av en lyst til det som var bannlyst, og vel viten om at det var galt, forsøkte han å skjule det han hadde gjort. Kanskje han tenkte, at bare jeg holder det for meg selv, så er det bare meg det går utover.
Jeg så blant byttet en prektig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullblokk som veide femti sekel. Disse tingene fikk jeg lyst på og tok dem. De ligger nedgravd i jorden under teltet mitt, sølvet nederst.
Josva 7:21
Det han gjorde, fikk ikke bare konsekvenser for han selv, det førte til ulykke for hele folket!
Akan kunne ikke bare tenke på seg selv! Hele folket hadde på forhånd fått instrukser om hva som skulle gjøres. Så når Akan, som var en del av folket brøt dette, fikk det konsekvenser for alle!
Men vokt dere vel for det som er bannlyst, så dere ikke først slår med bann og siden tar av det som er bannlyst. For da legger dere Israels leir under bann og fører den i ulykke.
Josva 6:18
I kolosserne 1:24, står det at hans legeme er menigheten!
Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten.
Kolosserne 1:24
Vi er ett I Kristi legeme, slik at det jeg gjør får konsekvenser for hele legemet. Ja, om ett lem lider, da lider alle lemmene med.
Det var det som skjedde når Akan tok av det bannlyste godset. Hans synd førte til at folket tapte i kampen, og hans lyst, og egoisme førte til angst og fortvilelse for alle.
Ble selv minnet på dette av min beste venninne. Jeg hadde en krise i livet, som førte til at jeg tok noen dårlige valg. Vi gikk i samme menighet, og mine dårlige valg førte til at min venninne ble dømt av andre, ut i fra hva jeg gjorde. Hvordan kunne det skje? Jo, akkurat som Akan fikk lyst på det som var bannlyst, fikk jeg lyst på det min menighet hadde bannlyst. De som så hva jeg gjorde, undret seg å spurte; Går ikke dere i samme menighet? Har deres syn på dette endret seg? Menigheten hadde ikke endret syn, men jeg hadde! Og min synd førte til at min menighet ble dømt av andre.
Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
1 Korinter 6:19
Vi tilhører ikke lenger oss selv! Vi er et legeme i Kristus, og våre handlinger sier noe om det vi er en del av.
For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! - eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.
1 Korinter 12:13, 21, 25-27
Vi kan ikke være selvsentrert når vi er på Guds legeme! Blir hendene mine skittene, så blir jeg skitten, for hendene mine er jo en del av meg!
Vi er derfor ikke bare skyldig til å leve rent og hellig, men også tenke på vår neste som oss selv. Vi er sammen på et legeme. Vi er Guds menighet, og forbilde, og det jeg gjør vitner ikke bare om meg, men om Kristi legeme.
Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham. Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde, for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.
Romerne 15:1-2, 5-6
Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? Langt derifra! Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!
1 Korinter 6:15, 20.
Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret. Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.
1 Johannes 2:6, 15-16.
Uff, dette hørtes vanskelig ut. Ingen er vel feilfrie! Nei, men vi tror på en som gjorde det mulig! Vi tror på en som kan reise oss opp, helliggjøre oss og fylle oss med en frimodighet og glede!
Han er den som døde for oss, og seiret over synden!
Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det. Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen. Vær stille for Herren og vent på ham!
Salmene 37:4-7
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
Romerne 8:1, 3-4
La oss ikke være egenkjærlige og selvsentrerte, men sammen, med våre liv peke på ham. La menigheten være et sted hvor vi kan bygges opp til et hellig tempel til ære for ham!
Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!
1 Tessaloniker 5:14, 18, 23
Josva 7:1, 4-5, 8-9, 11-12
Ble minnet på at Guds menighet er ET legeme, og at det vi gjør får konsekvenser, ikke bare for den ene som synder, men også for det du er en del av.
Stridsmennene fra Ai slo i hjel omkring trettiseks mann av Israel. De forfulgte dem fra byporten like til steinbruddene og hogg dem ned i bakkene. Da ble folkets hjerte grepet av angst, og ble som vann.
På grunn av en manns synd, led hele folket. Det står at de ble grepet av angst, og seieren over fienden uteble!
Akan ble grepet av en lyst til det som var bannlyst, og vel viten om at det var galt, forsøkte han å skjule det han hadde gjort. Kanskje han tenkte, at bare jeg holder det for meg selv, så er det bare meg det går utover.
Jeg så blant byttet en prektig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullblokk som veide femti sekel. Disse tingene fikk jeg lyst på og tok dem. De ligger nedgravd i jorden under teltet mitt, sølvet nederst.
Josva 7:21
Det han gjorde, fikk ikke bare konsekvenser for han selv, det førte til ulykke for hele folket!
Akan kunne ikke bare tenke på seg selv! Hele folket hadde på forhånd fått instrukser om hva som skulle gjøres. Så når Akan, som var en del av folket brøt dette, fikk det konsekvenser for alle!
Men vokt dere vel for det som er bannlyst, så dere ikke først slår med bann og siden tar av det som er bannlyst. For da legger dere Israels leir under bann og fører den i ulykke.
Josva 6:18
I kolosserne 1:24, står det at hans legeme er menigheten!
Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten.
Kolosserne 1:24
Vi er ett I Kristi legeme, slik at det jeg gjør får konsekvenser for hele legemet. Ja, om ett lem lider, da lider alle lemmene med.
Det var det som skjedde når Akan tok av det bannlyste godset. Hans synd førte til at folket tapte i kampen, og hans lyst, og egoisme førte til angst og fortvilelse for alle.
Ble selv minnet på dette av min beste venninne. Jeg hadde en krise i livet, som førte til at jeg tok noen dårlige valg. Vi gikk i samme menighet, og mine dårlige valg førte til at min venninne ble dømt av andre, ut i fra hva jeg gjorde. Hvordan kunne det skje? Jo, akkurat som Akan fikk lyst på det som var bannlyst, fikk jeg lyst på det min menighet hadde bannlyst. De som så hva jeg gjorde, undret seg å spurte; Går ikke dere i samme menighet? Har deres syn på dette endret seg? Menigheten hadde ikke endret syn, men jeg hadde! Og min synd førte til at min menighet ble dømt av andre.
Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
1 Korinter 6:19
Vi tilhører ikke lenger oss selv! Vi er et legeme i Kristus, og våre handlinger sier noe om det vi er en del av.
For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! - eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.
1 Korinter 12:13, 21, 25-27
Vi kan ikke være selvsentrert når vi er på Guds legeme! Blir hendene mine skittene, så blir jeg skitten, for hendene mine er jo en del av meg!
Vi er derfor ikke bare skyldig til å leve rent og hellig, men også tenke på vår neste som oss selv. Vi er sammen på et legeme. Vi er Guds menighet, og forbilde, og det jeg gjør vitner ikke bare om meg, men om Kristi legeme.
Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham. Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde, for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.
Romerne 15:1-2, 5-6
Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horkvinnes lemmer? Langt derifra! Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!
1 Korinter 6:15, 20.
Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret. Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.
1 Johannes 2:6, 15-16.
Uff, dette hørtes vanskelig ut. Ingen er vel feilfrie! Nei, men vi tror på en som gjorde det mulig! Vi tror på en som kan reise oss opp, helliggjøre oss og fylle oss med en frimodighet og glede!
Han er den som døde for oss, og seiret over synden!
Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det. Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen. Vær stille for Herren og vent på ham!
Salmene 37:4-7
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
Romerne 8:1, 3-4
La oss ikke være egenkjærlige og selvsentrerte, men sammen, med våre liv peke på ham. La menigheten være et sted hvor vi kan bygges opp til et hellig tempel til ære for ham!
Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!
1 Tessaloniker 5:14, 18, 23
tirsdag 21. september 2021
HVA ER DU OPPTATT AV?
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta båren din og gå! Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen. Mannen gikk bort, og han fortalte til judeerne at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
Johannes 5:5, 8-9, 15-16
Har ofte tenkt på hvorfor Jesus bare helbredet den ene mannen som lå der ved Betesta. Det var jo så mange som lå der!
I disse lå det en mengde syke, blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse.
Johannes 5:3
Alle hadde et behov, ellers hadde de ikke vært der. Det jeg også stusser over, er at han spør mannen det opplagte spørsmål; Vil du bli frisk? Selfølgelig ville han bli frisk! Det var jo det han hadde forsøkt på i alle disse årene. Men kunne det være at Jesus så noe vi ikke kunne se? Kanskje var det noen der som var mer opptatt av fellesskapet, enn å bli frisk? Felles skjebne, felles trøst! Kanskje Jesus så et større behov hos denne mannen.
Det måtte jo ha skjedd et titalls undere der ved Betesta dam. Mannen hadde jo ligget der I flere år. Kanskje med årenes løp, hadde det dannet seg et lite samfunn der. Kanskje de etterhvert begynte å legge merke til mer detaljer rundt den enkeltes helbredelse. Hva var det som bestemte at den ene skulle bli helbredet, fremfor den andre?
Det var noe de hadde festet seg ved. At den som først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av.
Johannes 5:4
Kanskje de på grunnlag av sine observasjoner, begynte å lage ritualer, og regler. Ser det i våre forsamlinger også. Du har nok ikke den rette holdningen, du har ikke innviet deg nok, bud å regler om hvordan du skal kle og te deg. Helt umerkelig, blir du så opptatt av hvordan og når, og hva du bør og ikke bør, at du ikke legger merke til at Jesus plutselig står der.
De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå? Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede.
Johannes 5:12-13
Jesus hadde helt umerkelig kommet inn i forsamlingen, og plutselig sto han foran mannen. Fokuset mannen hadde hatt i alle disse årene endret seg. Plutselig var ritualer, bud og regler uvesentlig. Han som hadde helbredet ham, ba han ta sin seng å gå!
Jeg syntes jeg liksom ser det for meg. Det lille samfunnet som i årenes løp hadde dannet seg. De så at mennesker ble helbredet, men etterhvert ble de mer og mer opptatt av alle detaljene rundt, hvordan det skulle skje, hva som måtte til, for å oppleve helbredelse. Så når mannen, på sabbaten, tok sin seng å gikk, var de merkelig nok mer opptatt av at mannen brøt sabbaten, en at han faktisk var helbredet! Plutselig var alle ritualer, bud og regler blitt mer vesentlig, enn selve helbredelsen.
Selv etterpå, når mannen forteller om Jesus, er de mer opptatt av at Jesus brøt sabbaten, en at han faktisk helbredet en mann som de i årevis hadde forsøkt å hjelpe, og veilede.
For mannen hadde nok fått mange tips og råd gjennom alle disse årene, om hva han sikkert gjorde feil, og hva han kunne gjøre anderledes. Det er vi flinke til. Vi blir så opptatt av å peke på feil og mangler, at vi mister fokus på det som er vesentlig.
Undrer meg over det mannen sier til Jesus.
Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg.
Johannes 5:7
Hadde han ingen til å hjelpe seg? Jeg tror nok som sagt de rundt ham hadde forsøkt å hjelpe ham. Jeg er overbevist om at de hadde nok av råd og tips på hva han måtte gjøre, og ikke gjøre.
Har du opplevd det? Hvordan mennesker forteller deg alt du gjør feil, hvorfor du ikke får det du søker? Du har ikke det rette hjerteforholdet, du har ikke bedt intenst nok. Men Plutselig står Jesus foran deg, av bare nåde! Så stiller han det rette spørsmålet; Vil du bli frisk? Plutselig går han rett inn i hjertet ditt, og retter fokus mot det som er vesentlig. Vil du? Han spør ikke; Hva vil du, men vil du bli frisk! Han vet nøyaktig hvor skoen trykker. Selv om du har mistet fokus underveis, og ikke helt vet hva du skal be om, eller ha fokus på, så kjenner han deg, og vet nøyaktig hva du trenger.
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud.
Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
Romerne 8:3, 25-27, 31
Tenk at Gud som kjenner til hva vårt innerste behov er, går i forbønn for oss. Han ser hva behovet er formet av, og hva som er vesentlig, og går etter Guds vilje i forbønn for oss! Han ser forbi det som har tatt fra deg ditt fokus, og går direkte til kjernen av problemet.
Vil du bli frisk?
Johannes 5:5, 8-9, 15-16
Har ofte tenkt på hvorfor Jesus bare helbredet den ene mannen som lå der ved Betesta. Det var jo så mange som lå der!
I disse lå det en mengde syke, blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse.
Johannes 5:3
Alle hadde et behov, ellers hadde de ikke vært der. Det jeg også stusser over, er at han spør mannen det opplagte spørsmål; Vil du bli frisk? Selfølgelig ville han bli frisk! Det var jo det han hadde forsøkt på i alle disse årene. Men kunne det være at Jesus så noe vi ikke kunne se? Kanskje var det noen der som var mer opptatt av fellesskapet, enn å bli frisk? Felles skjebne, felles trøst! Kanskje Jesus så et større behov hos denne mannen.
Det måtte jo ha skjedd et titalls undere der ved Betesta dam. Mannen hadde jo ligget der I flere år. Kanskje med årenes løp, hadde det dannet seg et lite samfunn der. Kanskje de etterhvert begynte å legge merke til mer detaljer rundt den enkeltes helbredelse. Hva var det som bestemte at den ene skulle bli helbredet, fremfor den andre?
Det var noe de hadde festet seg ved. At den som først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av.
Johannes 5:4
Kanskje de på grunnlag av sine observasjoner, begynte å lage ritualer, og regler. Ser det i våre forsamlinger også. Du har nok ikke den rette holdningen, du har ikke innviet deg nok, bud å regler om hvordan du skal kle og te deg. Helt umerkelig, blir du så opptatt av hvordan og når, og hva du bør og ikke bør, at du ikke legger merke til at Jesus plutselig står der.
De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå? Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede.
Johannes 5:12-13
Jesus hadde helt umerkelig kommet inn i forsamlingen, og plutselig sto han foran mannen. Fokuset mannen hadde hatt i alle disse årene endret seg. Plutselig var ritualer, bud og regler uvesentlig. Han som hadde helbredet ham, ba han ta sin seng å gå!
Jeg syntes jeg liksom ser det for meg. Det lille samfunnet som i årenes løp hadde dannet seg. De så at mennesker ble helbredet, men etterhvert ble de mer og mer opptatt av alle detaljene rundt, hvordan det skulle skje, hva som måtte til, for å oppleve helbredelse. Så når mannen, på sabbaten, tok sin seng å gikk, var de merkelig nok mer opptatt av at mannen brøt sabbaten, en at han faktisk var helbredet! Plutselig var alle ritualer, bud og regler blitt mer vesentlig, enn selve helbredelsen.
Selv etterpå, når mannen forteller om Jesus, er de mer opptatt av at Jesus brøt sabbaten, en at han faktisk helbredet en mann som de i årevis hadde forsøkt å hjelpe, og veilede.
For mannen hadde nok fått mange tips og råd gjennom alle disse årene, om hva han sikkert gjorde feil, og hva han kunne gjøre anderledes. Det er vi flinke til. Vi blir så opptatt av å peke på feil og mangler, at vi mister fokus på det som er vesentlig.
Undrer meg over det mannen sier til Jesus.
Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg.
Johannes 5:7
Hadde han ingen til å hjelpe seg? Jeg tror nok som sagt de rundt ham hadde forsøkt å hjelpe ham. Jeg er overbevist om at de hadde nok av råd og tips på hva han måtte gjøre, og ikke gjøre.
Har du opplevd det? Hvordan mennesker forteller deg alt du gjør feil, hvorfor du ikke får det du søker? Du har ikke det rette hjerteforholdet, du har ikke bedt intenst nok. Men Plutselig står Jesus foran deg, av bare nåde! Så stiller han det rette spørsmålet; Vil du bli frisk? Plutselig går han rett inn i hjertet ditt, og retter fokus mot det som er vesentlig. Vil du? Han spør ikke; Hva vil du, men vil du bli frisk! Han vet nøyaktig hvor skoen trykker. Selv om du har mistet fokus underveis, og ikke helt vet hva du skal be om, eller ha fokus på, så kjenner han deg, og vet nøyaktig hva du trenger.
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud.
Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
Romerne 8:3, 25-27, 31
Tenk at Gud som kjenner til hva vårt innerste behov er, går i forbønn for oss. Han ser hva behovet er formet av, og hva som er vesentlig, og går etter Guds vilje i forbønn for oss! Han ser forbi det som har tatt fra deg ditt fokus, og går direkte til kjernen av problemet.
Vil du bli frisk?
søndag 15. august 2021
RIV IKKE OPP HVETEN SAMMEN MED UGRESSET!
En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.
Matteus 13:24-30
Har I det siste blitt minnet på disse versene, og våknet med de i dag.
Jeg tilhører en menigheten som har lært meg hvem Jesus er, og hvilken makt han har, til å frelse av bare nåde. Ikke bare har han makt til å frelse, men han har også makt til å bevare den som tror!
Det er selvfølgelig en som ønsker å så tvil om dette. Ja ikke bare om frelsen din er sikker, men også om den menigheten du står i, er bestående.
Ugress som kommer til syne, sår tvil i enkeltes hjerter, som gjør at de stiller spørsmålstegn ved det Herren har gjort. Var det ikke godt korn som ble sådd ut? Hvor kom så ugresset fra?
Det kan være fristende og ordne opp for Gud, og forsøke å røske vekk det som kan se ut som ugress, men i det du i egen kraft forsøker å rense opp i Guds aker, kan du risikere og røske opp i noe som Gud har satt der. Ved å rette fokus mot det som er uferdig og umodent, kan du være med på å ta motet fra din bror og søster, og rive ned noe som er verdifullt i Guds øyne.
Utrykket, om å skille klinten fra hveten er et kjent utrykk. Klinten er et ugress som ligner på hvete, men frukten, altså blomsten og kornene er giftige.
De er så like at det er først når fruktene kommer til syne at vi ser forskjell. Klinten tilhører nellikfamilien, det er en ettårsplante som har en fin blå blomst, men er luktfri. Frukten fra klinten har fem kapseltenner, frøene er sorte nyreformede og giftige, spises de forårsaker den oppkast og magesmerte. Klinten blandet seg med hvetekornene ved innhøsting, og overlever på den måten vinteren på låven eller kornlagre sammen med de ekte kornene (hvete/havre), for den er ikke i stand til det selv. Klinten var en pest og en plage for de nordiske bøndene, fordi ugresset har en tendens til å kvele det ekte og utarme jorden, slik at det gode kornet ikke får de beste vekstvilkårene.
Det som treffer meg mest i lignelsen om ugresset i åkeren, er den frustrerte tjeneren som gikk til jordeieren og ville ha klarsignal til å ta opp kampen med å luke bort alt ugresset. Svaret han fikk, var nei, for da ville han også komme til å rive opp hveten sammen med ugresset. Han ville at de skulle vente. Vente til tiden var inne for det.
Det er en prosess, som trenger tid! Vi var syndere, som ved hans nåde er blir oppreist ved ham.
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.
Romerne 6:4
Flere skriftsteder forteller oss at vi i troen på Jesus har mottatt tilgivelse for alle synder og misgjerninger, og når det står alle, så menes det nok alle, fortid nåtid og fremtid. Om noen synder ikke er inkludert så må jo Jesus dø flere ganger, for at vi skal kunne få tilgivelse for gjenværende synder.
Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe, kanskje det som du I dag ser på som klint, vil forme seg og vokse til hvete! Eller kanskje det som du ønsker å plukke bort, er satt der, for å forme oss til den vi skal være. Det kan føles vondt og vanskelig, når skarpe redskaper i Guds hånd beskjerer deg, og former deg. Jeg tenker tilbake, på alle de som er frelst i dag, og de som i fremtiden vil bli frelst. Gud er ikke ferdig med sitt verk ennå, men han utvalgte oss, fra før verdens grunnvoll ble lagt, og satte oss i Himmelen med ham. Det er i det perspektivet vi må se. Vi kan ikke gå inn midt i prosessen, og rense bort det som for oss ser ufullkomment, og uferdig ut.
Det er mange eksempler på dette i bibelen. Saulus som fnyste av trusler og mord mot Herrens disipler.
Apostlenes gjerninger 9:1
Når Gud, tålmodig fikk lov til å jobbe med ham og forme han, ble han til slutt et viktig redskap i Guds hånd.
Moses, disiplene til Jesus og mange andre. Gud var tålmodig, han ga dem tid. De fikk bygget karakter og ble utrustet til de ulike oppgavene han ga dem.
Det at Gud ikke gjør ting i det tempoet eller på det tidspunktet vi tenker er best, kan ha med at Gud ser noe vi ikke ser.
Det var ufattelig for Marta og Maria at Jesus ikke kom til Lasarus tidligere. Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!
Johannes 11:21
Det var vanskelig for dem å se noe mening i det, og det kan være vanskelig for oss å forstå. Hendelser der vi opplever at Gud drøyer, men som i Guds perspektiv er nødvendig for å få frem det han ønsker I deg og meg
Så ikke riv opp det som for deg kan se ut som ugress. Da kan du risikere å rive opp hveten sammen med ugresset. La Guds verk bli ferdig, la dem begge vokse sammen til høsten.
Kjemper du mot Synden så blir du syndefokusert. Du blir observant på det som er uferdig og ufullkomment. Men vender du blikket mot Jesus og ser ting i hans perspektiv, kan du være med på å gi menigheten vekst, og selv bli satt i fri, og sette andre i frihet!
Matteus 13:24-30
Har I det siste blitt minnet på disse versene, og våknet med de i dag.
Jeg tilhører en menigheten som har lært meg hvem Jesus er, og hvilken makt han har, til å frelse av bare nåde. Ikke bare har han makt til å frelse, men han har også makt til å bevare den som tror!
Det er selvfølgelig en som ønsker å så tvil om dette. Ja ikke bare om frelsen din er sikker, men også om den menigheten du står i, er bestående.
Ugress som kommer til syne, sår tvil i enkeltes hjerter, som gjør at de stiller spørsmålstegn ved det Herren har gjort. Var det ikke godt korn som ble sådd ut? Hvor kom så ugresset fra?
Det kan være fristende og ordne opp for Gud, og forsøke å røske vekk det som kan se ut som ugress, men i det du i egen kraft forsøker å rense opp i Guds aker, kan du risikere og røske opp i noe som Gud har satt der. Ved å rette fokus mot det som er uferdig og umodent, kan du være med på å ta motet fra din bror og søster, og rive ned noe som er verdifullt i Guds øyne.
Utrykket, om å skille klinten fra hveten er et kjent utrykk. Klinten er et ugress som ligner på hvete, men frukten, altså blomsten og kornene er giftige.
De er så like at det er først når fruktene kommer til syne at vi ser forskjell. Klinten tilhører nellikfamilien, det er en ettårsplante som har en fin blå blomst, men er luktfri. Frukten fra klinten har fem kapseltenner, frøene er sorte nyreformede og giftige, spises de forårsaker den oppkast og magesmerte. Klinten blandet seg med hvetekornene ved innhøsting, og overlever på den måten vinteren på låven eller kornlagre sammen med de ekte kornene (hvete/havre), for den er ikke i stand til det selv. Klinten var en pest og en plage for de nordiske bøndene, fordi ugresset har en tendens til å kvele det ekte og utarme jorden, slik at det gode kornet ikke får de beste vekstvilkårene.
Det som treffer meg mest i lignelsen om ugresset i åkeren, er den frustrerte tjeneren som gikk til jordeieren og ville ha klarsignal til å ta opp kampen med å luke bort alt ugresset. Svaret han fikk, var nei, for da ville han også komme til å rive opp hveten sammen med ugresset. Han ville at de skulle vente. Vente til tiden var inne for det.
Det er en prosess, som trenger tid! Vi var syndere, som ved hans nåde er blir oppreist ved ham.
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.
Romerne 6:4
Flere skriftsteder forteller oss at vi i troen på Jesus har mottatt tilgivelse for alle synder og misgjerninger, og når det står alle, så menes det nok alle, fortid nåtid og fremtid. Om noen synder ikke er inkludert så må jo Jesus dø flere ganger, for at vi skal kunne få tilgivelse for gjenværende synder.
Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe, kanskje det som du I dag ser på som klint, vil forme seg og vokse til hvete! Eller kanskje det som du ønsker å plukke bort, er satt der, for å forme oss til den vi skal være. Det kan føles vondt og vanskelig, når skarpe redskaper i Guds hånd beskjerer deg, og former deg. Jeg tenker tilbake, på alle de som er frelst i dag, og de som i fremtiden vil bli frelst. Gud er ikke ferdig med sitt verk ennå, men han utvalgte oss, fra før verdens grunnvoll ble lagt, og satte oss i Himmelen med ham. Det er i det perspektivet vi må se. Vi kan ikke gå inn midt i prosessen, og rense bort det som for oss ser ufullkomment, og uferdig ut.
Det er mange eksempler på dette i bibelen. Saulus som fnyste av trusler og mord mot Herrens disipler.
Apostlenes gjerninger 9:1
Når Gud, tålmodig fikk lov til å jobbe med ham og forme han, ble han til slutt et viktig redskap i Guds hånd.
Moses, disiplene til Jesus og mange andre. Gud var tålmodig, han ga dem tid. De fikk bygget karakter og ble utrustet til de ulike oppgavene han ga dem.
Det at Gud ikke gjør ting i det tempoet eller på det tidspunktet vi tenker er best, kan ha med at Gud ser noe vi ikke ser.
Det var ufattelig for Marta og Maria at Jesus ikke kom til Lasarus tidligere. Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!
Johannes 11:21
Det var vanskelig for dem å se noe mening i det, og det kan være vanskelig for oss å forstå. Hendelser der vi opplever at Gud drøyer, men som i Guds perspektiv er nødvendig for å få frem det han ønsker I deg og meg
Så ikke riv opp det som for deg kan se ut som ugress. Da kan du risikere å rive opp hveten sammen med ugresset. La Guds verk bli ferdig, la dem begge vokse sammen til høsten.
Kjemper du mot Synden så blir du syndefokusert. Du blir observant på det som er uferdig og ufullkomment. Men vender du blikket mot Jesus og ser ting i hans perspektiv, kan du være med på å gi menigheten vekst, og selv bli satt i fri, og sette andre i frihet!
lørdag 5. juni 2021
HVA MED HAM?
Da nå Peter ser ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med ham? Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!
Johannes 21:21-22
Har i det siste tenkt mye på hvor mitt fokus er. Hva er jeg opptatt av, og hvor vil det føre meg? Når jeg leste disse ordene, ble jeg igjen minnet på hvor viktig det er å ha rett fokus.
Tror ikke det er uten grunn at Jesus stiller det spørsmålet han stiller her; hva angår det deg?
Johannes 21:21-22
Har i det siste tenkt mye på hvor mitt fokus er. Hva er jeg opptatt av, og hvor vil det føre meg? Når jeg leste disse ordene, ble jeg igjen minnet på hvor viktig det er å ha rett fokus.
Tror ikke det er uten grunn at Jesus stiller det spørsmålet han stiller her; hva angår det deg?
Så sier han; Følg du meg!
Jesus visste at det å fokusere på andre, måle andre opp og ned, vurdere og dømme, ville føre til at du mister fokus. Akkurat som Peter, når han gikk på vannet. Plutselig ble han opptatt av bølgene rundt seg, det negative. Plutselig ble han opptatt av hva som kunne gå feil. Så begynte han å synke. Han ble så oppslukt av det som hendte rundt ham, at han mistet Jesus av syne.
Har du mistet Jesus av syne? Har bekymringer og uro fått din oppmerksomhet, slik at du har mistet ham av syne?
Er du en av de som hører ordet, men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
Markus 4:18-19
Er du så bekymret over andres feil og mangler, at det kveler ordet som er sådd i ditt hjerte?
Da er det at Jesus sier; hva kommer det deg ved? Følg du meg!
Siste innlegg skrev jeg om kvinnen som ble grepet I hor. Tanken slo meg, at de som kom med henne, og som var så opptatt av hennes feilsteg, de møtte seg selv i døra. De hadde mistet fokus!
Der, rett foran dem, sto Jesus, han som er full av nåde. Han som utfrir, og har makt til å forvandle. Han som er full av kjærlighet. Men det eneste de var opptatt av, var hva denne kvinnen hadde gjort.
Jeg synes det er godt å tenke på, at det er Gud som dømmer. Både fordi han er rettferdig, kjærlig og nådig, men også fordi jeg, som selv er en synder kan komme til ham, og få høre de vakre ordene; heller ikke jeg fordømmer deg!
Hvem er vel du som dømmer en annens tjener? Hver og en står eller faller for sin egen herre. Men du skal bli stående, for Herren er mektig til å holde deg oppe. Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv.
Romerne 14:4, 12
Jesus vil ikke at vi skal være opptatt av hverandre. Han vil at vi skal se på ham, som er full av nåde, han som kan frelse og utfri. Han vil ikke at vi skal bekymre oss for noe, eller noen.
Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.
Matteus 8:22
Overlat saken til Gud, han som vet alt, og som har makt til å stille stormen.
Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.
Jakob 5:8-9, 13, 15
Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det.
Salmene 37:4-5
Har du mistet Jesus av syne? Har bekymringer og uro fått din oppmerksomhet, slik at du har mistet ham av syne?
Er du en av de som hører ordet, men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
Markus 4:18-19
Er du så bekymret over andres feil og mangler, at det kveler ordet som er sådd i ditt hjerte?
Da er det at Jesus sier; hva kommer det deg ved? Følg du meg!
Siste innlegg skrev jeg om kvinnen som ble grepet I hor. Tanken slo meg, at de som kom med henne, og som var så opptatt av hennes feilsteg, de møtte seg selv i døra. De hadde mistet fokus!
Der, rett foran dem, sto Jesus, han som er full av nåde. Han som utfrir, og har makt til å forvandle. Han som er full av kjærlighet. Men det eneste de var opptatt av, var hva denne kvinnen hadde gjort.
Jeg synes det er godt å tenke på, at det er Gud som dømmer. Både fordi han er rettferdig, kjærlig og nådig, men også fordi jeg, som selv er en synder kan komme til ham, og få høre de vakre ordene; heller ikke jeg fordømmer deg!
Hvem er vel du som dømmer en annens tjener? Hver og en står eller faller for sin egen herre. Men du skal bli stående, for Herren er mektig til å holde deg oppe. Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv.
Romerne 14:4, 12
Jesus vil ikke at vi skal være opptatt av hverandre. Han vil at vi skal se på ham, som er full av nåde, han som kan frelse og utfri. Han vil ikke at vi skal bekymre oss for noe, eller noen.
Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.
Matteus 8:22
Overlat saken til Gud, han som vet alt, og som har makt til å stille stormen.
Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.
Jakob 5:8-9, 13, 15
Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det.
Salmene 37:4-5
onsdag 19. mai 2021
HELLER IKKE JEG FORDØMMER DEG!
De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?
Johannes 8:3-5
Jeg har skrevet om dette før, men dette er et aktuelt tema! Hva har vi fokus på, og hvorfor er vi opptatte av det? Og ikke minst, hva vil det føre til?
Det var lerde menn, vel bevandret i skriftene som kom med kvinnen. Man skulle derfor tro at det var skriftene de opptatt av.
Men nei, de kom for å finne noe å anklage Jesus for.
Hvorfor ønsket de å anklage Jesus?
Jesus rokket ved fariseernes høye selvbilde, og det provoserte
Hvem trodde Jesus at han var? Visst han var den han sa seg å være, hvorfor menget han seg da med så tvilsomme mennesker? Ikke overholdt han loven heller?
Har ofte lurt på hvorfor de som var så vel bevandret i skriftene, ikke kjente igjen Jesus når han kom. Kanskje grunnen var at de var opptatte av helt andre ting når de leste skriftene?
Jesus avslørte fariseerne, og det likte de dårlig!
På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke. De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene.
Matteus 23:2-7
Hva er det du er opptatt av når du leser bibelen? Er det Jesus du vil finne, eller gjør du som fariseerne, binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil du ikke røre dem med en finger.
Ønsker du å fremstille deg som mer verdig, og hellig for å få heder å ære? Eller leter du etter noe du kan felle din bror eller søster med?
Som jeg tidligere har skrevet om, du sitter i glasshus. Når de kom med kvinnen, minnet Jesus dem på det, at vi alle er syndere, og at det bare er av nåde at vi er frelst.
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
Efeserne 2:8
Vi har så lett for å glemme at vi selv er syndere, at vi selv har bruk for Guds nåde. Når vi står der med steinen i hånden, klar til å kaste.
Alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og vi blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
Romerne 3:23-24
Det var nettopp derfor Jesus kom, for å vise at han av bare nåde kan bruke en synder som meg og deg. En som i utgangspunktet ikke strekker til.
Men det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
Romerne 8:3
Det var derfor han kom! Vi strakk rett og slett ikke til noen av oss. Men på tross av det, vil han bruke deg og meg, ikke til å peke på hverandres ufullkommenhet, eller legge tunge byrder på hverandre. Det var ham vi skulle være opptatte av, og peke på! Han som gjorde det umulige mulig. Det er det som er vår oppgave!
Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.
Romerne 8:11
Det er i Kristus vi skal se hverandre!!
Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.
2 Korinter 5:16-19
La oss ha Kristi sinn, vi som ved han har blitt forløst.
Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?
Jesus sa også det til kvinnen.
Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!
Men han pekte også på noe annet viktig
Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen. Men også om jeg dømmer, så er min dom rett. For jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg.
Johannes 8:11, 15-16
Om jeg dømmer, så dømmer jeg rett!! Han er uten synd, og har all rett til å dømme deg og meg! Heldigvis er han rettferdig, og full av nåde!
Johannes 8:3-5
Jeg har skrevet om dette før, men dette er et aktuelt tema! Hva har vi fokus på, og hvorfor er vi opptatte av det? Og ikke minst, hva vil det føre til?
Det var lerde menn, vel bevandret i skriftene som kom med kvinnen. Man skulle derfor tro at det var skriftene de opptatt av.
Men nei, de kom for å finne noe å anklage Jesus for.
Hvorfor ønsket de å anklage Jesus?
Jesus rokket ved fariseernes høye selvbilde, og det provoserte
Hvem trodde Jesus at han var? Visst han var den han sa seg å være, hvorfor menget han seg da med så tvilsomme mennesker? Ikke overholdt han loven heller?
Har ofte lurt på hvorfor de som var så vel bevandret i skriftene, ikke kjente igjen Jesus når han kom. Kanskje grunnen var at de var opptatte av helt andre ting når de leste skriftene?
Jesus avslørte fariseerne, og det likte de dårlig!
På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke. De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene.
Matteus 23:2-7
Hva er det du er opptatt av når du leser bibelen? Er det Jesus du vil finne, eller gjør du som fariseerne, binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil du ikke røre dem med en finger.
Ønsker du å fremstille deg som mer verdig, og hellig for å få heder å ære? Eller leter du etter noe du kan felle din bror eller søster med?
Som jeg tidligere har skrevet om, du sitter i glasshus. Når de kom med kvinnen, minnet Jesus dem på det, at vi alle er syndere, og at det bare er av nåde at vi er frelst.
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
Efeserne 2:8
Vi har så lett for å glemme at vi selv er syndere, at vi selv har bruk for Guds nåde. Når vi står der med steinen i hånden, klar til å kaste.
Alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og vi blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
Romerne 3:23-24
Det var nettopp derfor Jesus kom, for å vise at han av bare nåde kan bruke en synder som meg og deg. En som i utgangspunktet ikke strekker til.
Men det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
Romerne 8:3
Det var derfor han kom! Vi strakk rett og slett ikke til noen av oss. Men på tross av det, vil han bruke deg og meg, ikke til å peke på hverandres ufullkommenhet, eller legge tunge byrder på hverandre. Det var ham vi skulle være opptatte av, og peke på! Han som gjorde det umulige mulig. Det er det som er vår oppgave!
Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.
Romerne 8:11
Det er i Kristus vi skal se hverandre!!
Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.
2 Korinter 5:16-19
La oss ha Kristi sinn, vi som ved han har blitt forløst.
Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?
Jesus sa også det til kvinnen.
Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!
Men han pekte også på noe annet viktig
Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen. Men også om jeg dømmer, så er min dom rett. For jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg.
Johannes 8:11, 15-16
Om jeg dømmer, så dømmer jeg rett!! Han er uten synd, og har all rett til å dømme deg og meg! Heldigvis er han rettferdig, og full av nåde!
tirsdag 27. april 2021
LA HAM STILLE STORMEN!
Det har i det sist stormet litt i våre kretser, og det i hvertfall for min del gjort meg urolig. Hva er det jeg tror på, og hvorfor er jeg der jeg er?
Har tidligere delt noen tanker om hva vi har fokus på, og hvor viktig det er å ha Jesus i sentrum. Når det stormer som verst rundt deg, kan en hver miste fokus. Da er det viktig å gjøre som disiplene gjorde, å hente Jesus.
Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov. Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
Matteus 8:24-25
Grunnen til at disiplene ble engstelige, var at de ble opptatt av stormen. Jesus var ikke engstelig i det hele tatt. Han sov, og når de vekte ham, ble han faktisk litt oppgitt!
Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille.
Matteus 8:26
Når stormen roet seg, ble disiplene med ett opptatt av det de skulle være opptatte med, nemlig Jesus! Hvem var han? For en makt!
Hva er mitt fokus, midt i stormen? Hvor er Jesus? Er han med meg i båten?
Visst Jesus er med deg i båten, og sover, så gjør som han. Ikke la deg opprøre av det som skjer rundt deg, men ha fokus på Jesus! Sover han fredfullt i stormen, ja da er det trygt.
Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.
Filipperne 4:7
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!
Johannes 14:27
Men du må forsikre deg om at Jesus er i båten!
Hvordan kan jeg vite det da? En ting er ihvertfall sikkert, har du fokus på stormen rundt deg, vil du synke i all uro og bekymringer det gir deg. Finn Jesus, og fokuser på ham!
Det finnes flere eksempler på det i bibelen.
Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg.
Matteus 14:29-32
Så hvor er Jesus? Hva er det som opptar deg? Vil det du er opptatt av, stille stormen, eller lar du frykten og uroen for stormen rundt deg ta overhånd?
Ikke la de rundt deg påvirke deg med sin frykt å redsel. Hent Jesus frem i båten, å la ham stille stormen!
Har tidligere delt noen tanker om hva vi har fokus på, og hvor viktig det er å ha Jesus i sentrum. Når det stormer som verst rundt deg, kan en hver miste fokus. Da er det viktig å gjøre som disiplene gjorde, å hente Jesus.
Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov. Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
Matteus 8:24-25
Grunnen til at disiplene ble engstelige, var at de ble opptatt av stormen. Jesus var ikke engstelig i det hele tatt. Han sov, og når de vekte ham, ble han faktisk litt oppgitt!
Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille.
Matteus 8:26
Når stormen roet seg, ble disiplene med ett opptatt av det de skulle være opptatte med, nemlig Jesus! Hvem var han? For en makt!
Hva er mitt fokus, midt i stormen? Hvor er Jesus? Er han med meg i båten?
Visst Jesus er med deg i båten, og sover, så gjør som han. Ikke la deg opprøre av det som skjer rundt deg, men ha fokus på Jesus! Sover han fredfullt i stormen, ja da er det trygt.
Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.
Filipperne 4:7
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!
Johannes 14:27
Men du må forsikre deg om at Jesus er i båten!
Hvordan kan jeg vite det da? En ting er ihvertfall sikkert, har du fokus på stormen rundt deg, vil du synke i all uro og bekymringer det gir deg. Finn Jesus, og fokuser på ham!
Det finnes flere eksempler på det i bibelen.
Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg.
Matteus 14:29-32
Så hvor er Jesus? Hva er det som opptar deg? Vil det du er opptatt av, stille stormen, eller lar du frykten og uroen for stormen rundt deg ta overhånd?
Ikke la de rundt deg påvirke deg med sin frykt å redsel. Hent Jesus frem i båten, å la ham stille stormen!
søndag 4. april 2021
ADAM HVOR ER DU?
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: Hvor er du?
1 Mosebok 3:9
Adam var der Gud hadde plassert ham, og ingenting var egentlig forandret, men noe hadde endret seg. Adam hadde plutselig endret fokus, og Plutselig var han opptatt av ting som tidligere ikke hadde opptatt ham.
Hva var det som hadde endret Adams måte å tenke på, og hvorfor gjemte han seg for Gud?
Det var noen som hadde begynt å stille spørsmål ved ting. Spørsmål som fikk Adam til å rette fokus mot det forbudte. Plutselig ble han så opptatt av det, at han glemte at Gud hadde plassert ham i en hage full av velsignelser. Nå så han bare det ene forbudte tre, og det var kun det som var viktig!!
Tror det er mange som har kjent det slik. Satan er en mester til å stille spørsmål, og peke på ting som I utgangspunktet ikke er så viktig i den store sammenheng. Plutselig er små bagateller, i hvertfall i Guds øyne, blitt superviktig, og det eneste du er opptatt av. Det kan være følelsen av å gå glipp av noe. I stede for å se all velsignelsen Gud har gitt, blir du opptatt av det ene treet Gud har nektet deg å få.
Endret fokus får deg til å stille nye spørsmål, og frukten du spiser får deg til å se både din, og andres nakenhet.
Plutselig blir du opptatt av andres feil og mangler. Det har hvert slik hele tiden, akkurat som Adam og Eva var nakene. Men Plutselig er det bare det du ser. Guds nåde og kjærlighet blir uvesentlig. Hans tilgivende makt er med ett glemt. Og nakenheten du ser, fyller deg med skam.
Det forbudte treet var jo der, og det så så godt ut. Treet var nok i utgangspunktet godt, men kunnskapen det gav Adam, førte ham på avstand fra Guds tanke.
Utgangspunktet for dine tanker om din neste, kan nok både være rett og riktig. Adam og Eva var nakene, og din neste kan nok ha mange feil og mangler, men det er ikke det Gud vil at vi skal være opptatt av!!
Han vil at vi skal se hverandre slik han ser deg!!
Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Efeserne 2:6, 8, 10
Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet.
Salmene 103:3-4
Det var fruktene av slangens spørsmål som fikk Adam og Eva til å rette fokus mot hverandres nakenhet og ufullkommenhet. Og ved å lytte til slangen, kom de også på avstand i fra Guds tanke. Nå var de bare opptatt av hverandre, og hagens velsignelser som Gud hadde gitt, var glemt.
Redd og naken gjemte de seg for Gud.
Har du følt det slik, eller har noen påpekt din ufullkommenhet, så du føler deg uverdig? Det er en som ønsker å peke på din nakenhet, dine feil og mangler, så du glemmer hva han har gjort for deg!
Ikke la noen ta fra deg det Gud har velsignet deg med.
For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.
Efeserne 1:4, 7
som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. alle har syndet og mangler Guds herlighet.
Men på tross av det, blir vi rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
Romerne 3:10, 23-24
1 Mosebok 3:9
Adam var der Gud hadde plassert ham, og ingenting var egentlig forandret, men noe hadde endret seg. Adam hadde plutselig endret fokus, og Plutselig var han opptatt av ting som tidligere ikke hadde opptatt ham.
Hva var det som hadde endret Adams måte å tenke på, og hvorfor gjemte han seg for Gud?
Det var noen som hadde begynt å stille spørsmål ved ting. Spørsmål som fikk Adam til å rette fokus mot det forbudte. Plutselig ble han så opptatt av det, at han glemte at Gud hadde plassert ham i en hage full av velsignelser. Nå så han bare det ene forbudte tre, og det var kun det som var viktig!!
Tror det er mange som har kjent det slik. Satan er en mester til å stille spørsmål, og peke på ting som I utgangspunktet ikke er så viktig i den store sammenheng. Plutselig er små bagateller, i hvertfall i Guds øyne, blitt superviktig, og det eneste du er opptatt av. Det kan være følelsen av å gå glipp av noe. I stede for å se all velsignelsen Gud har gitt, blir du opptatt av det ene treet Gud har nektet deg å få.
Endret fokus får deg til å stille nye spørsmål, og frukten du spiser får deg til å se både din, og andres nakenhet.
Plutselig blir du opptatt av andres feil og mangler. Det har hvert slik hele tiden, akkurat som Adam og Eva var nakene. Men Plutselig er det bare det du ser. Guds nåde og kjærlighet blir uvesentlig. Hans tilgivende makt er med ett glemt. Og nakenheten du ser, fyller deg med skam.
Det forbudte treet var jo der, og det så så godt ut. Treet var nok i utgangspunktet godt, men kunnskapen det gav Adam, førte ham på avstand fra Guds tanke.
Utgangspunktet for dine tanker om din neste, kan nok både være rett og riktig. Adam og Eva var nakene, og din neste kan nok ha mange feil og mangler, men det er ikke det Gud vil at vi skal være opptatt av!!
Han vil at vi skal se hverandre slik han ser deg!!
Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Efeserne 2:6, 8, 10
Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet.
Salmene 103:3-4
Det var fruktene av slangens spørsmål som fikk Adam og Eva til å rette fokus mot hverandres nakenhet og ufullkommenhet. Og ved å lytte til slangen, kom de også på avstand i fra Guds tanke. Nå var de bare opptatt av hverandre, og hagens velsignelser som Gud hadde gitt, var glemt.
Redd og naken gjemte de seg for Gud.
Har du følt det slik, eller har noen påpekt din ufullkommenhet, så du føler deg uverdig? Det er en som ønsker å peke på din nakenhet, dine feil og mangler, så du glemmer hva han har gjort for deg!
Ikke la noen ta fra deg det Gud har velsignet deg med.
For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.
Efeserne 1:4, 7
som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. alle har syndet og mangler Guds herlighet.
Men på tross av det, blir vi rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
Romerne 3:10, 23-24
mandag 8. mars 2021
ER DET DEG, DA BYD MEG!!
Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet!
Matteus 14:28
Det er så mye snakk om å gå i tro. At selv om du som menneske tviler, så skal du allikevel handle i tro på ordet, men hvilket ord?
Det er mange løfter i bibelen, men har du virkelig fått en visshet, om at de er dine?
I Hebreerne 11:1, 29 står det om hvordan Israels folk i tro gikk gjennom det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de.
Egypterne så, og handlet på andres tro. De hadde ikke selv mottatt løfte om utfrielse, som Israelsfolket. De hadde et annet mål, da de forsøkte å trosse havets bølger. De ønsket å fange Israelsfolket, som i tro var satt fri!
Så hva er målet for din "tro" ? Er den gitt deg av Gud, eller handler du på ordet i egen kraft?
Jesus selv sier; "Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine."
Johannes 17:9
Dette ordet er nok tatt ut av sin sammenheng, men samtidig tror jeg vi har noe å lære av det, at du må være sikker på at ordet er ditt, før du handler. Eller kjenne at ordet i seg selv skaper noe i deg, som fører til handling
Tror det var det Peter var ute etter, når han sa; " Herre, er det deg, da byd meg!"
Han ville kjenne kraften av Guds bydende ord, før han gikk.
Opplevde her om dagen, at en nær venninne vitnet om hvordan Gud hadde talt til henne, og skapt en tro i hennes hjerte. Der og da kjente jeg hvordan ordene hennes også skapte tro i mitt hjerte. Det var en levende tro, skapt av Gud. Jeg har kjent det før, når noen som selv er berørt av Guds ord, og som selv har erfart og kjent guds levende ord taler.
Kanskje vi av og til burde stanse opp og stille samme spørsmål som Peter stilte; Er det deg Jesus, da byd meg!
Eller som jeg selv ba om når jeg formet disse ordene; " Må det være troens ord jeg forkynner! Må jeg selv kjenne at Gud har skapt en tro i mitt hjerte, før jeg går ut på vannet. Må jeg selv kjenne at ordet er blitt levende for meg, slik at det jeg sår ut er levende og skapende
Når man omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort, står det i korinterne. Og vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
2 Korinter 3:16, 18
Troen skaper noe i deg, og fører til handling, ikke motsatt
Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. Hebreerne 11:1, 6
Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;
Romerne 10:17
Matteus 14:28
Det er så mye snakk om å gå i tro. At selv om du som menneske tviler, så skal du allikevel handle i tro på ordet, men hvilket ord?
Det er mange løfter i bibelen, men har du virkelig fått en visshet, om at de er dine?
I Hebreerne 11:1, 29 står det om hvordan Israels folk i tro gikk gjennom det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de.
Egypterne så, og handlet på andres tro. De hadde ikke selv mottatt løfte om utfrielse, som Israelsfolket. De hadde et annet mål, da de forsøkte å trosse havets bølger. De ønsket å fange Israelsfolket, som i tro var satt fri!
Så hva er målet for din "tro" ? Er den gitt deg av Gud, eller handler du på ordet i egen kraft?
Jesus selv sier; "Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine."
Johannes 17:9
Dette ordet er nok tatt ut av sin sammenheng, men samtidig tror jeg vi har noe å lære av det, at du må være sikker på at ordet er ditt, før du handler. Eller kjenne at ordet i seg selv skaper noe i deg, som fører til handling
Tror det var det Peter var ute etter, når han sa; " Herre, er det deg, da byd meg!"
Han ville kjenne kraften av Guds bydende ord, før han gikk.
Opplevde her om dagen, at en nær venninne vitnet om hvordan Gud hadde talt til henne, og skapt en tro i hennes hjerte. Der og da kjente jeg hvordan ordene hennes også skapte tro i mitt hjerte. Det var en levende tro, skapt av Gud. Jeg har kjent det før, når noen som selv er berørt av Guds ord, og som selv har erfart og kjent guds levende ord taler.
Kanskje vi av og til burde stanse opp og stille samme spørsmål som Peter stilte; Er det deg Jesus, da byd meg!
Eller som jeg selv ba om når jeg formet disse ordene; " Må det være troens ord jeg forkynner! Må jeg selv kjenne at Gud har skapt en tro i mitt hjerte, før jeg går ut på vannet. Må jeg selv kjenne at ordet er blitt levende for meg, slik at det jeg sår ut er levende og skapende
Når man omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort, står det i korinterne. Og vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
2 Korinter 3:16, 18
Troen skaper noe i deg, og fører til handling, ikke motsatt
Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. Hebreerne 11:1, 6
Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;
Romerne 10:17
tirsdag 5. januar 2021
DRA BORT FRA DITT EGET!!
Jeg har et skriftsted på veggen i stua, som sier; Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren!!
Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de gudene amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. Josva 24:15
Noen ganger tror jeg man har valgt hvem man vil tjene, men så, helt umerkelig, blir det samfunnet du er i, alle vennene dine, og alt det de er opptatt av, det viktigste i livet ditt. De får deg til å miste fokus, og glemme hvem du egentlig vil tjene. Plutselig er det DITT hus, DIN slekt, Dine venner, og deres holdninger som betyr noe. Verdens normer og regler, har fått plass i ditt samfunn, og sånn helt umerkelig er verdens normer blitt Guds, og intetanende tjener du verdens Gud
Abraham fikk beskjed fra Herren;
Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!
Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de gudene amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. Josva 24:15
Noen ganger tror jeg man har valgt hvem man vil tjene, men så, helt umerkelig, blir det samfunnet du er i, alle vennene dine, og alt det de er opptatt av, det viktigste i livet ditt. De får deg til å miste fokus, og glemme hvem du egentlig vil tjene. Plutselig er det DITT hus, DIN slekt, Dine venner, og deres holdninger som betyr noe. Verdens normer og regler, har fått plass i ditt samfunn, og sånn helt umerkelig er verdens normer blitt Guds, og intetanende tjener du verdens Gud
Abraham fikk beskjed fra Herren;
Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!
1 Mosebok 12:1
Jeg hører Herrens Røst roper det samme til sitt folk i dag. Dra bort fra ditt eget strev, bort fra det du selv har bygget, og det samfunnet rundt deg har bygget av normer og regler. Ideer om hva som såkalt er hellig.
Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven!
Matteus 7:22-23
Israelsfolket ble ledet av Gud.
Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem. Slik kunne de dra fram både dag og natt.
2 Mosebok 13:21
Men når folket ikke lenger så Gud, begynte de å se seg rundt, etter noe eller noen som kunne fylle det tomrommet de følte, og noen som kunne lede de videre på veien.
Men da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og sa til ham: Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt - vi vet ikke hva det er blitt av ham.
2 Mosebok 32:1
Har av og til kjent på den samme tomheten. Uten at jeg selv tenker over det, har Gud kommet på avstand. Troen og lengselen etter Gud er der fortsatt, og i min lengsel griper jeg tak i det som er meg nærmest, tillærte ritualer, bønner og sanger. Akkurat der og da gir det meg en god følelse, og blindet av ytre påvirkning slår jeg meg til ro med substitutter. Ja kanskje de som er rundt meg også har mistet Gud av syne, og med sine ideer fører meg på avveie.
Og de skal si til dere: Se her! - eller: Se der er han! - Gå ikke dit og følg ikke etter!
Lukas 17:23
Det myldrer av trossamfunn og alle mulige retninger, som påberoper seg å ha med Gud å gjøre, men når man undersøker nærmere, og Gud åpenbarer seg for deg på ny, må man bare stemme i med forkynneren og si; Alt det andre rundt meg er opptatt av, er tomhet.
Midt i alt dette mylderet, vil jeg søke Gud på nytt, festet blikket på Jesus, og la han forme meg, han som er troens opphavsmann og fullender.
Hebreerne 12:2
Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! - Gå ikke etter dem! Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.
Lukas 21:8, 19, 28
Jeg hører Herrens Røst roper det samme til sitt folk i dag. Dra bort fra ditt eget strev, bort fra det du selv har bygget, og det samfunnet rundt deg har bygget av normer og regler. Ideer om hva som såkalt er hellig.
Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven!
Matteus 7:22-23
Israelsfolket ble ledet av Gud.
Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem. Slik kunne de dra fram både dag og natt.
2 Mosebok 13:21
Men når folket ikke lenger så Gud, begynte de å se seg rundt, etter noe eller noen som kunne fylle det tomrommet de følte, og noen som kunne lede de videre på veien.
Men da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og sa til ham: Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt - vi vet ikke hva det er blitt av ham.
2 Mosebok 32:1
Har av og til kjent på den samme tomheten. Uten at jeg selv tenker over det, har Gud kommet på avstand. Troen og lengselen etter Gud er der fortsatt, og i min lengsel griper jeg tak i det som er meg nærmest, tillærte ritualer, bønner og sanger. Akkurat der og da gir det meg en god følelse, og blindet av ytre påvirkning slår jeg meg til ro med substitutter. Ja kanskje de som er rundt meg også har mistet Gud av syne, og med sine ideer fører meg på avveie.
Og de skal si til dere: Se her! - eller: Se der er han! - Gå ikke dit og følg ikke etter!
Lukas 17:23
Det myldrer av trossamfunn og alle mulige retninger, som påberoper seg å ha med Gud å gjøre, men når man undersøker nærmere, og Gud åpenbarer seg for deg på ny, må man bare stemme i med forkynneren og si; Alt det andre rundt meg er opptatt av, er tomhet.
Midt i alt dette mylderet, vil jeg søke Gud på nytt, festet blikket på Jesus, og la han forme meg, han som er troens opphavsmann og fullender.
Hebreerne 12:2
Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! - Gå ikke etter dem! Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.
Lukas 21:8, 19, 28
Abonner på:
Innlegg (Atom)