I dag vil jeg begynne med å sitere Jesus, når han svarte djevelen og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
Matteus 4:4
Har i et tidligere blogginnlegg skrevet noen ord om hvor viktig Guds ord er, og hvor viktig det er å være klar over hvem og hva som påvirker deg. Når Jesus sier disse ordene, er han fulstendig klar over at vi selvfølgelig ikke klarer oss uten mat! Men som han sier; Mennesket lever ikke av brød alene. Han sier også;
Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de?
Matteus 6:25-26
Videre sier han; Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.
Matteus 6:30-34
Derfor skal vi ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene efter! Jesus vil ikke at vi skal være opptatt av eller bekymre oss over det samme som hedningene. Han vil at vi skal vite, at når vi søker ham, så vil han sørge for oss!!
Vi har så lett for å bli oppslukt av det verdens mennesker er opptatt av, og plutselig, uten at vi selv merker det, er det det som blir viktig.
For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle
De visste ikke av før vannflommen kom!
De var så opptatt med seg selv og sitt, at før de visste ordet av det ble de oppslukt av vannmassene.
Hva er det som opptar deg? Er du opptatt av de samme verdier som verdens mennesker er? Er det hus og hjem, og hverdagens sysler som er viktig for deg, eller har du overlatt det til Gud, som er mektig til å gi deg alt dette i tilgift!
Det virker så harmløst alt dette som opptar oss, men allikevel så altoppslukende.
Jesus vil at vi skal søke ham, ordet!
Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer. Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
Matteus 24:38-39, 42, 45-46
Må det være ordet som opptar oss. Ja må vi virkelig sette de som gir oss mat i rette tid høyt i ære!
Jesus er ganske klar i sin tale.
En av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far! Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!
Matteus 8:21-22
Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme! Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
Lukas 9:61-62
Det er ikke fordi han ikke unner oss disse tingene. Nei, han sier selv at han vet at vi trenger til alt dette. Men han vil at det ikke skal være altoppslukende. Han vil at vi skal hvile i at han tar hånd om alt dette.
Så la oss da, holde urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.
La oss troende holde sammen og og være trofaste.
La oss med samme sinn samles og bryte brødet og holde måltid med fryd og hjertets oppriktighet.
Apostlenes gjerninger 2:42, 44-44, 46
