HVA SER DU?

Kjenner du deg av og til maktesløs og håpløs?
I fortvilelse ser du kanskje at du burde gjort ting anderledes. I søken etter gjenopprettelse er det en som er flink til å minne deg på hvor utilstrekkelig du er.

Din forståelse av situasjonen, gjør at  følelsen av maktesløshet vokser, og du forteller deg selv at det ikke nytter.
Men det er ikke fakta!
Følelsen du har, er ikke bevis på at din situasjon er umulig å løse. Det sier bare noe om det som skjer inne i deg og hva du har tenkt.
Men kan det hende at du har oversett noe?  Kan det hende at Jesus ser anderledes på situasjonen?

“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde!”
Salomos Ordspråk 3:5-7

Ja, det er lett for deg å si, kan du kanskje tenke. 

La meg si det slik, visst du fortsetter med å lete innover i deg selv, eller stole på din forstand, som Ordspråkene sier, vil du lure deg selv til å tro at alt er håpløst og vanskelig .
Det du må du minne deg selv om,  er at følelsene dine  ikke er fakta!  Følelsene dine er ikke bevis på at situasjonen du står i er umulig å løse. Følelsene du har, sier bare noe om ditt perspektiv av saken.
Så hva må til for å endre ditt perspektiv?
Ja, for det er det som må til, endring av ditt perspektiv.  Du må ha hjelp til å se saken din i et annet lys.

Vi er så raske til å konkludere ut i fra vår egen forståelse. På tross av følelsen av håpløshet, fortsetter vi å lete etter svar og løsninger i oss selv.  Selv om andre rundt deg forsøker å vise deg løsningen på din  situasjon, kan det  enkelte ganger være  vanskelig å få øye på den selv, fordi håpløsheten du kjenner på, kan være så sterk, og overbevisende.
Men som gutten vi leser om i  2 Kongebok, er det en som kan åpne dine øyne, så du ser anderledes på saken.

“Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig om morgenen og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Og tjeneren sa til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre? Han svarte: Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Og Elisja ba og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisja. 

                       2 Kongebok 6:15-17

De som er med oss, er flere!!

Noen ganger ser, og hører vi bare fienden;  "Det nytter ikke, det løfte gjelder nok ikke deg, hvorfor får du det ikke til? Du prøver ikke nok!"
Men løftene til Gud er flere, og sterkere!

La ordet, som er Gud selv åpne dine øyne, så du ser din situasjon slik han ser den!

Noen ganger vet vi hva Jesus er i stand til, men vi klarer ikke helt å gripe det. Som Maria, som kjente Jesus, og visste hva han var istand til, allikevel tenkte hun, og så situasjonen til Lasarus utifra sitt perspektiv.

Johannes 11:32, 39
[32] Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!
[39] Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager.
Jeg kan føle at min situasjon er så håpløs, at den stinker, men Jesus ser anderledes på det.

I fortvilelse over din egen situasjon, er det kanskje vanskelig å se at Guds plan og vilje gjelder for deg, men han kan åpne dine øyne.

Slutt å se inn i deg selv for å finne løsninger.  Se hva biblen sier om ditt potensial.

Alt makter jeg I ham som gjør meg sterk! 

Så la han gjøre deg sterk, la han fri deg fra håpløshet, og gi deg håp!

Å vet du? I Ham er du!
Han må bare åpne øynene dine så du ser hvem du er i ham!

DET ER FULLBRAKT!

I påsken ble kjernen av evangeliet igjen forkynnt i store deler av verden. Evangeliet om Han som døde for meg, og deg, for at vi skulle få leve ved han♥️🙏

Det er kraftfulle ord, om frelse og forsoning, men hvorfor er det så vanskelig å gripe?

Selv disiplene, som hadde vandret sammen med han, som hadde sett hva han sto inne for, hadde vanskelig for å tro det de så.

[41] Men da de fortsatt ikke kunne tro på grunn av glede og undring, sa Han til dem: «Har dere noe mat her?»
[42] Så ga de Ham et stykke av en stekt fisk og noe av en honningkake.
[44] Så sa Han til dem: «Dette er de ord Jeg talte til dere da Jeg fremdeles var sammen med dere, at alt det skal oppfylles som er skrevet om Meg i Moseloven og Profetene og Salmene.»

De gledet seg over det de hørte, men alt var så overveldende, at det var vanskelig å gripe. Alt de hadde sett og hørt, når de vandret sammen med Jesus, hadde fått dem til å undre seg. Kunne det være han?

Må si ærlig at jeg kjenner meg litt igjen i deres reaksjon. En følelse av glede blandet med tvil og undring. Har det virkelig skjedd, døde han virkelig for meg? Er det sant det de sier? Når noen fortalte disiplene at Jesus var oppstått, som han hadde lovet, ble de usikre. Hadde det virkelig skjedd? Dette måtte sjekkes nærmere.

Så gikk de til graven og fant det nøyaktig slik kvinnene hadde sagt. Men Ham så de ikke.

Han så de ikke!
Hva forventet de? Jesus hadde jo forberedt disiplene på dette, allikevel søkte de Jesus blant de døde.

Lukas’ evangelium 24:4-6
[4]  Mens de var i stor villrede om dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær. [5] Da de ble redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden, sa disse mennene til dem: «Hvorfor søker dere etter Den levende blant de døde? [6] Han er ikke her, Han er oppstått! Husk hvordan Han talte til dere helt fra Han var i Galilea,

Har du også gått til graven for å sjekke? Kanskje du i din fortvilelse har søkt Gud på feil sted. Kanskje ting du har opplevd i det siste har gjort det vanskelig for deg å se og forstå at Jesus faktisk har gjennomført det han sa! Alt er klappet og klart, du kan bare ta imot, uten å løfte en finger!

Kvinnene som søkte han, forventet ikke en levende, oppstått Jesus. De hadde med seg velluktende salver, for å ære og salve en de trodde de hadde mistet. I sin sorg og fortvilelse, søkte de en som de trodde var død.

Er det noe som har fått deg til å tvile på det han sa?
Jeg har selv kjent at tvilen kommer snikende av og til. Hendelser i livet, som gjør meg usikker. Da er djevelen der med en gang. Har Gud virkelig sagt?

Kvinnene som søkte Jesus var overbevist om at han nå var død, og alt håp var borte. De hadde sett hva han kunne utrette, og det gav dem håp, men hva nå?

De så at han døde, og de så at graven var tom, men hva innebar det?

Det var noe de hadde gått glipp av!
Han var ikke bare død, men han hadde seiret, og var opstanden!

Ikke bare det. Før verdens grunnvoll ble lagt, hadde Gud lagt en plan. Alt var planlagt, ned til den minste detalj, og han ønsket å dele sin plan med deg og meg. Derfor kom ordet til oss, og beskrev alt som skulle skje. Ingenting gikk Gud "hus forbi" Når Adam brakte synden inn I verden, hadde Gud allerede planen i orden!

Hans plan var å gjenopprette Alt som var tapt, og gi verdens second chance! Å det kan du og jeg ta del i!
Alt er ferdig! Når Jesus ropte ut på korset; " DET ER FULLBRAKT! " banet han en vei for oss! All vår synd tok han, slik at vi ble fri! Alt som gikk tapt der I Edens hage ble gjenopprettet, og djevelen hadde tapt en gang for alle.

Ikke la djevelen fortelle deg noe annet!

HVEM SKAL VI GÅ TIL?

Drømte i natt at jeg prioriterte en annen forsamling framfor min faste. Jeg har i det siste kjent på forvirring, og følt meg dratt i alle retninger. Den samme følelsen kjente jeg på i drømmen, og når jeg i drømmen kom tilbake til min forsamling for å søke trøst, veiledning og omsorg, ble jeg møtt med fordømmelse og forakt. Jeg våknet av at Gud talte til meg, trøstende ord;

Matteus’ evangelium 11:28-29

[28]  Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile! [29]  Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres.

Hebreerne 12:1-3
[1] Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, [2] idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone. [3] Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!

[2] idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus!

Så ble jeg minnet på versene i sangen;


Se på Jesus i växlande tider,
Han förbliver din trofaste vän.
Han är med då du kämpar och lider, Och i mörkret han lyser dig än,

Kör: Du får lägga på Jesus din börda , Du får tala med honom som vän.
Du får bedja, Och böner blir hörda, Du får hoppas och jubla igen.

I de kvalfyllda nätternas vaka han dig tröstar och vakar med dig.
Han ska giva dig hoppet tillbaka, Så att ljus strålar fram på din stig.

Han i frestelsen är vid din sida, Han är nära, Håll ut blott i tro.
Ej förgäves hans hjälp skall du bida, Han skall giva dig seger och ro.

Mens jeg lå der, i halvsøvne og ordene strømmet på, hadde jeg mest lyst til å snu meg rundt å sove videre. Men da var det akkurat som jeg hørte en stemme som sa;

Stå opp og et! Jeg tok telefonen og begynte å notere noen stikkord,

Stå opp og et.
Se på Jesus i vekslende tider.
Hvor er hyrdesinnet - hvem peker du på?
Når jeg er forvirret - hvor finner jeg trøst?
Hvem er min veileder?
Se på oss - jeg er veien, sannheten og livet!!
Kom til meg alle deres som strever og har tungt å bære ♥️🙏

Når jeg leste ordene som jeg ble minnet på, og sammenhengen de sto i, stadfestet det tankene jeg våknet med.

Foreksempel ordene engelen kom med til Elias; Stå opp og et! Det var ord som var livsviktige og veiledende.

Akab sådde tvil og frykt i Elias, så den selvsikre profeten, som like før hadde vist folket hvem de skulle tilbe, og hvilken Gud som var sann og troverdig, løp å gjemte seg under en gyvelbusk. De giftige ordene fra Akab tok fra ham motet.

1 Kongebok 18:17-18, 21
[17] Med det samme Akab fikk se Elias, sa han til ham: Er det du, du som fører ødeleggelse over Israel? [18] Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi I har forlatt Herrens bud og fulgt Ba'lene.
[21] Da trådte Elias frem for alt folket og sa: Hvor lenge vil I halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham, og dersom Ba'l er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.

1 Kongebok 19:1-2, 4-5, 7-10, 13-14, 18 Bibel1930
[1] Akab fortalte Jesabel om alt det Elias hadde gjort, og om alle dem han hadde drept med sverdet(-)alle profetene. [2] Da sendte Jesabel bud til Elias og lot si: Gudene la det gå mig ille både nu og siden om jeg ikke imorgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv.
[4] og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre. [5] Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et!
[7] Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang. [8] Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb. [9] Der gikk han inn i hulen og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias? [10] Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet.
[13] Og da Elias hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias? [14] Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene lilbake og de står mig efter livet.
[18] Men jeg vil la syv tusen bli tilbake i Israel, alle som ikke har bøid kne for Ba'l, og alle som ikke har kysset ham med sin munn.

Disse versene har alltid fasinert meg! Hva var det som plutselig forandret seg? I kapittel 18 står Elias modig frem, og går imot Akab når han blir beskyldt for å føre ødeleggelse over Israels folket, mens i kapittel 19 blir profeten nedslått, og mister motet når jesabel konfronterer han med det han i nidkjærhet for Gud har gjort tidligere.

Hva var det Akab fortalte Jesabel? Fortalte han hvordan Gud på en mektig måte satte folket på plass, og viste hvem de skulle tilbe? Eller fortalte han bare om det forferdelige Elias hadde gjort i etterkant? Forklarte han hvorfor Elias hadde gjort det?

Jesabel påkalte sine Guder, og sa; Gudene la det gå mig ille både nu og siden om jeg ikke imorgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv.
De samme Gudene som ba'ls profeter påkalte, men ikke fikk svar i fra.

Hva var det som tok motet ifra Elias?

Når Engelen ber Elias om å stå opp og ete, spurte han samtidig; Hvad vil du her, Elias?
Så ble han minnet på å ta til seg føde, som skulle styrke han videre på veien.

Hva vil du der du her, I din menighet? Eller hvem skal vi gå til?

Hvem er det dine veiledere peker på, og hva har de blitt fortalt, hvilke sannhet forkynner de, og hva er de inspirerte av? Er de opptatt av å peke på Jesus, og er deres budskap forløsende og inspirerende, eller får de deg til å miste motet, å føle deg mislykket. Har de et Hyrdesinn som er opptatt av å ta vare på de som av hele sitt hjerte ønsker å tjene ham, men som har kommet litt på avveie. Finner du trøst, når du er sliten og forvirret? Er det noen som gir deg mat, så du kan få ny styrke?

Både Simon Peter, Paulus og Guds levende ord, som er Jesus har tydelig svar på mine spørsmål

Første Korinterbrev 1: 4-5, 8, 10-13, 17, 19-24, 30
[4]  Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som ble gitt dere i Kristus Jesus, [5]  og for at dere i Ham er blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,
[8]  Han skal grunnfeste dere inntil enden, så dere kan være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.
[10]  Nå formaner jeg dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle fører den samme tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være helt og fullt knyttet sammen i det samme sinn og i den samme overbevisning. [11] Det er blitt meg fortalt om dere, mine søsken, av noen fra Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere. [12]  Det jeg sikter til er, at hver og en av dere sier: «Jeg hører til Paulus», eller: «Jeg hører til Apollos», eller: «Jeg hører til Kefas», eller: «Jeg hører til Kristus.» [13]  Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?
[17]  For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med veltalende visdom, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.
[19] For det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil Jeg gjøre til intet. [20]  Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er en forsker i denne tidsalder? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap? [21]  Siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Ham ved sin egen visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap. [22] For jøder ber om tegn, og grekere søker visdom. [23]  Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for grekere en dårskap, [24]  men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
[30]  Men det er av Ham at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss ble visdom fra Gud, og rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,

Paulus stiller spørsmålstegn ved deres fokus, og spør om det var Paulus som ble korsfestet, eller om de ble døpt i hans navn
Så gjør han det klart, at det ikke er ved egen veltalende visdom man forkynner evangeliet, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
Det er av Ham at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss ble visdom fra Gud, og rettferdighet, helliggjørelse og forløsning
Første Korinterbrev 1: 24, 30

Se på Jesus i växlande tider,
Han förbliver din trofaste vän.
Han är med då du kämpar och lider, Och i mörkret han lyser dig än!

Det er han dine veiledere , og din menighet skal ha fokus på. Og det er i den menigheten du skal være!

Johannes’ evangelium 6:68
[68]  «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs Ord.

Det er som Peter sier her. De som peker på ham, og som forkynner hele sannheten, det evige livs Ord.  Ikke halve sannheter, som retter fokus på det som tar fra deg motet. Det er i Kristus jeg skal være, sammen med Guds folk! 

DU SIER AT DU FORSTÅR!

Du sier at du forstår
Men hva er det du forstår,
Som får deg til å vende meg ryggen, Å gi meg dype sår!

Du sier at du forstår
Men hvem gir deg rett
Til å behandle meg 

ufølsomt å slett

Du sier at du forstår
Og at du høster det du sår
Men hvem var det som sådde,
Som fikk hate til å råde

Du sier at du forstår
Og at det er bare Gud som rår!
Men hvem gir deg rett til å
trykke ned å belaste
Ta opp en sten, for å kaste,

Du sier at du forstår
Og at ingen ser DINE sår.
Det er bare En som forstår
Som er mektig 

til å lege alle sår
En som ser deg I din nød
Som gav legedom ved sin død

JESUS ❤️

SPØR JESUS!!

Har ikke skrevet her på en stund, men i dag leste jeg noen ord som inspirerte meg. Ordene jeg leste, fikk meg til å tenke på hvor viktig det er, i vanskelige situasjoner i livet, å søke hjelp og svar hos ham som gir de rette svarene. Han som trøster, veileder, og fører deg på rett spor.

Det var Judas som talte til meg denne gangen.

Matteus 27:3-5 NB
[3] Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene, [4] og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. [5] Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg.

Selv om Judas var en av Jesu disipler, lot han seg påvirke. Valgene han tok, bar preg av det. Men så innser han at han tatt noen valg, som får store konsekvenser. Han har forrådt en uskyldig, og angrer. I forsøket på å lette sin samvittighet,  møter han mennesker med null forståelse for hva han står i. Det fører til at han tar sitt eget liv. 

Det gjør virkelig inntrykk på meg, og får meg til å spørre meg selv!

Hva hadde skjedd,  visst Judas hadde søkt hjelp og trøst hos noen som kunne peke på Jesus. Noen som kunne trøste ham og fortelle ham at det fantes tilgivelse, og nåde.

Hvem er det jeg søker råd hos, og hvorfor søker jeg råd akkurat der?

Noen ganger spør jeg andre til råds, for å få bekreftelse på noe jeg allerede har bestemt meg for. 

For å få det rette svaret,  gjelder det å spørre de rette personene. Noen som jeg vet vil gi meg det svaret jeg vil høre.

Det var vel akkurat det Pilatus gjorde. Han ble advart, og innerst inne visste han nok hva som var rett å gjøre. Men redselen for å bli upopulær, gjorde at han spurte folket til råds. Selv om han visste at folket ønsket å kvitte seg med Jesus, spurte han; Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri?

Matteus 27:15-18, 24
[15] Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. [16] På denne tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas. [17] Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? [18] For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
[24] Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for.

Der og da føles det så mye lettere. Det at noen tilsynelatende hadde tatt valget for han, lettet på hans samvittighet.

Men til syvende og sist er det våre valg, og konsekvensen av valgene vil komme. Da er det viktig hvem du har rådført deg med.

Jeg sier ikke at det er lett, men Jesus er svaret!

Romerne 7:14-15, 24
[14] For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. [15] Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.
[24] Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?

Det kan virke som det er umulig,  og at Judas ikke hadde noe valg. Pilatus ønsket nok å sette Jesus fri, men redselen for folket fikk han til å gjøre det han gjorde. Det å velge rett kan ofte føles helt umulig!

Romerne 8:2-4
Men livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort oss fra syndens og dødens lov. [3] For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, [4] for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

Romerne 8:11
[11] Så dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.

5 Mosebok 5:32-33 NB
[32] Så akt nå på det som Herren deres Gud har befalt dere, og gjør etter det! Dere skal ikke vike av, verken til høyre eller til venstre. [33] Hele den veien Herren deres Gud har befalt dere å følge, skal dere gå. Da skal dere få leve, det skal gå dere vel, og deres dager skal bli mange i det landet dere skal ta i eie.

HVOR ER GUDS FOLK I DAG!

Den store snakkisen om dagen, er dokumentaren om menigheten Sannhetens ord. Mange undrer seg over hvordan oppegående mennesker kan la seg kontrollere og holdes nede på den måten. Jeg selv har for noen år siden gått ut av en sammenheng,  som sakte, men sikkert mistet fokus, og som etterhvert ble mer opptatt av å peke på andres feil og mangler, enn å forkynne kjærlighetens frigjørende evangelium. Forkynnelsen vi hørte førte til at vi muret oss inne, og tenkte at det vi hadde, var noe helt spesielt. Etter mange år i menigheten ble tilliten til andre sammenhenger mindre og mindre, og frykten for det som var utenfor menigheten større. 

Inni meg stemte jeg i med Fariseeren som sto for seg selv og ba: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker😪

Omsider kom jeg meg ut av det, men mistilliten og frykten for det som var der ute, gjorde det vanskelig for meg. Hvor var Guds folk, og hvem kunne jeg stole på? Jesus sa; Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. Nå er det vi som er Guds legeme, og sammen skal vi formidle Guds vilje ut til folket.

Johannes 14:17-20
[17] sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. [18] Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. [19] Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve. [20] På den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.

Nå bor han ved troen i våre hjerter.  Vi er hans legeme her på jorden, og vår oppgave er å tale Guds sak!

Markus 16:15, 19-20
[15] Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!

[19] Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. [20] Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.

1 Krønikebok 16:23-25
[23] Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse! [24] Fortell blant hedningene hans ære, blant alle folkene hans undergjerninger! [25] For stor er Herren og høylovet, forferdelig er han over alle guder.



Men hvor er Guds menighet I dag?  

Det finnes mange der ute, og alle mener om seg selv, at de har det. Jeg personlig opplever at mange menigheter i dag roper på oppmerksomhet,  og er mer opptatt av å vinne deg til sine sammenhenger, en å forkynne evangeliet. 

Jeg tror det er viktig å ha balanse i sitt kristenliv. Det er vell så viktig å forkynne Guds evangeliet ut til den trengende, som det å fylle seg, og innvie seg for Gud. Det er viktig å bygge seg opp, og bli sterk i troen,  men det er også viktig å dele det du har fått. Gå ut med evangeliet, med frimodighet. Be for syke, sett fanger fri, og pek på Ham som har makt til å sette alt i rette skikk. Ellers blir det som Dødehavet. Det som kommer inn, dør sakte men sikkert, fordi det ikke får utløp.

Tror det var det som skjedde i min menighet. Vi ble så opptatt av hva vi hadde, og så redd for å miste det, at vi helt glemte hva det var ment som.

Han fyller deg, for at du skal dele. Han styrker deg, for at du skal styrke andre. Han åpenbarer seg for deg, for at du skal åpenbare Ham for andre!!

Kjenner en stor lengsel etter Guds folk, og Guds frigjørende kraft når jeg skriver disse ordene.  En lengsel etter å bli fylt av Ånden,  slik at jeg som disiplene frimodig kan gå ut å forkynne Guds frigjørende, kjærlige evangelium, og brukes av ham!!

Apostlenes gjerninger 14:3
[3] De talte frimodig i Herren, som ga sitt eget nådesord vitnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender. 

I KRISTUS!

1 Korinter 12: 26

26] Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med.

Første delen i dette verset blir ofte sitert,  men i dag ble jeg minnet på at også min seier, og gleden over den, ikke bare er min. Om ett lem hedres, gleder alle lemmene seg med.

I 1 Samuel 30, kan vi lese om David som sammen ned noen få  menn beseiret fienden, men allikevel delte han sitt bytte med alle. Noen mente at de av folket som underveis hadde sviktet, ikke fortjente å ta del av bytte, men David insisterte på at bytte skulle deles likt.

1 Samuel 30:8-10, 18-24
[8] Og David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå dem igjen? Herren svarte: Sett etter dem! Du skal nå dem igjen, og du skal frelse fangene! [9] David dro av sted med de seks hundre mann som fulgte ham, og de kom til Besor-bekken. Der ble en del av dem igjen. [10] David satte etter fienden med fire hundre mann, men to hundre mann ble igjen - de var for trette til å gå over Besor-bekken.
[18] David berget alt det som amalekittene hadde tatt, også sine to koner berget David. [19] Det manglet ikke noen, verken liten eller stor, verken sønner eller døtre. Heller ikke noe av byttet eller av det de hadde tatt med seg manglet. Alt sammen hadde David med seg tilbake. [20] David tok alt kveget, både småfe og storfe, og de gikk foran buskapen og ropte: Dette er Davids bytte. [21] David kom så til de to hundre mann som hadde vært for trette til å følge ham, og som han hadde latt bli tilbake ved Besor-bekken. Da kom David og de folkene som var med ham i møte, og David gikk fram til dem og hilste på dem. [22] Men alle onde og gudløse menn blant dem som hadde fulgt David, tok til orde og sa: Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet som vi har berget. Bare sin kone og sine barn kan hver av dem ta med seg og gå hjem. [23] Men David sa: Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og gitt denne røverflokken som var kommet over oss, i vår hånd. [24] Hvem skulle vel holde med dere i dette? Nei, den som dro med i striden, skal ikke ha større del av byttet enn den som ble igjen ved forsyningene, de skal dele likt.


Folket som var med David ropte: Dette er Davids bytte.
Men David minnet folket på at det var Gud som gav klarsignal til å gå ut i kampen, og Gud som gav seier.
Han skjønte at det var Guds kjærlighet til folket i sin helhet som var grunnen til seier, ikke hva den enkelte gjorde.  Selv om noen ble trette underveis,  og ikke deltok i striden, var de fortsatt en del av folket.

Sånn er det også med oss, I Kristus!

Så lenge vi kjemper Hans kamp, vil han holde sitt løfte, og gi oss seier. Da blir min seier Hans, og de som hører til på Hans legeme.

1 Timoteus 6:12
[12] Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til - du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner!

Ikke ta opp kampen alene, uten at Gud har bedt deg om det. La kampen du kjemper være Hans! Da vil du vinne seier, og seieren vil gagne alle som er med deg.

Gud vil gi deg seier, men seieren han gir, har et mål

Efeserne 2:21-22
[21] I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. [22] I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Enkelte ganger kan det føles som Gud ikke ser deg, og dine behov. Hvorfor svarer han ikke, og hvorfor gir han meg ikke seier over det jeg sliter med?

Du er viktig, og Gud ser deg! Men han ser deg i Kristus! Kampen du kjemper kan for deg være viktig, men han vil at du skal søke ham først! Med blikket festet på Jesus,  vil kanskje fokuset endre seg, og alt du var opptatt av kommer litt i bakgrunnen.

Matteus 6:32-33
[32] For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. [33] Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!

Da kan du la være å kjempe for din egen del, og hvile i Ham. Da vil kampen du kjemper, være Hans, og gleden over seieren være vår, og alle lemmene gleder seg!

Har selv erfart det, når jeg blir for opptatt med meg selv, og mine problemer. Da glemmer jeg å spørre Gud: Er dette din kamp? Er denne kampen viktig for deg?

Det er slik vi må se oss selv, og hverandre, i Kristus!

1 Korinter 12:12, 15-18, 21-27
[12] For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus.
[15] Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! - så hører den like fullt med til legemet. [16] Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! - så hører det like fullt med til legemet. [17] Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? [18] Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville.
[21] Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! - eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! [22] Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige. [23] De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet. [24] Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære, [25] for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. [26] Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. [27] Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.

Når vi ser på hverandre slik, vil vi se på hverandre med omsorg og kjærlighet, dele sorger og gleder, som om det skulle være oss selv det angikk. Da vil vi virkelig elske vår neste som oss selv!

Ved å skue inn i Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet. Vårt fokus vil endre seg, og seieren Han vant, vil bli din, og hele legemet vil glede seg

Apostlenes gjerninger 17:28
[28] For i ham er det vi lever og rører oss og er til.