søndag 15. august 2021

RIV IKKE OPP HVETEN SAMMEN MED UGRESSET!

En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.
Matteus 13:24‭-‬30


Har I det siste blitt minnet på disse versene, og våknet med de i dag.

Jeg tilhører en menigheten som har lært meg hvem Jesus er, og hvilken makt han har, til å frelse av bare nåde. Ikke bare har han makt til å frelse, men han har også makt til å bevare den som tror!

Det er selvfølgelig en som ønsker å så tvil om dette. Ja ikke bare om frelsen din er sikker, men også om den menigheten du står i, er bestående.
Ugress som kommer til syne, sår tvil i enkeltes hjerter, som gjør at de stiller spørsmålstegn ved det Herren har gjort. Var det ikke godt korn som ble sådd ut? Hvor kom så ugresset fra?

Det kan være fristende og ordne opp for Gud, og forsøke å røske vekk det som kan se ut som ugress,  men i det du i egen kraft forsøker å rense opp i Guds aker, kan du risikere og røske opp i noe som Gud har satt der. Ved å rette fokus mot det som er uferdig og umodent, kan du være med på å ta motet fra din bror og søster, og rive ned noe som er verdifullt i Guds øyne.

Utrykket, om å skille klinten fra hveten er et kjent utrykk. Klinten er et ugress som ligner på hvete, men frukten, altså blomsten og kornene er giftige.

De er så like at det er først når fruktene kommer til syne at vi ser forskjell. Klinten tilhører nellikfamilien, det er en ettårsplante som har en fin blå blomst, men er luktfri. Frukten fra klinten har fem kapseltenner, frøene er sorte nyreformede og giftige, spises de forårsaker den oppkast og magesmerte. Klinten blandet seg med hvetekornene ved innhøsting, og overlever på den måten vinteren på låven eller kornlagre sammen med de ekte kornene (hvete/havre), for den er ikke i stand til det selv. Klinten var en pest og en plage for de nordiske bøndene, fordi ugresset har en tendens til å kvele det ekte og utarme jorden, slik at det gode kornet ikke får de beste vekstvilkårene.

Det som treffer meg mest i lignelsen om ugresset i åkeren, er den frustrerte tjeneren som gikk til jordeieren og ville ha klarsignal til å ta opp kampen med å luke bort alt ugresset. Svaret han fikk, var nei, for da ville han også komme til å rive opp hveten sammen med ugresset. Han ville at de skulle vente. Vente til tiden var inne for det.

Det er en prosess, som trenger tid! Vi var syndere, som ved hans nåde er blir oppreist ved ham.

Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.
Romerne 6:4

Flere skriftsteder forteller oss at vi i troen på Jesus har mottatt tilgivelse for alle synder og misgjerninger, og når det står alle, så menes det nok alle, fortid nåtid og fremtid. Om noen synder ikke er inkludert så må jo Jesus dø flere ganger, for at vi skal kunne få tilgivelse for gjenværende synder.

Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe, kanskje det som du I dag ser på som klint, vil forme seg og vokse til hvete! Eller kanskje det som du ønsker å plukke bort, er satt der, for å forme oss til den vi skal være. Det kan føles vondt og vanskelig, når skarpe redskaper i Guds hånd beskjerer deg, og former deg. Jeg tenker tilbake, på alle de som er frelst i dag, og de som i fremtiden vil bli frelst. Gud er ikke ferdig med sitt verk ennå, men han utvalgte oss, fra før verdens grunnvoll ble lagt,  og satte oss i Himmelen med ham. Det er i det perspektivet vi må se. Vi kan ikke gå inn midt i prosessen,  og rense bort det som for oss ser ufullkomment, og uferdig ut.

Det er mange eksempler på dette i bibelen. Saulus som fnyste av trusler og mord mot Herrens disipler.
Apostlenes gjerninger 9:1

Når Gud, tålmodig fikk lov til å jobbe med ham og forme han, ble han til slutt et viktig redskap i Guds hånd.
Moses, disiplene til Jesus og mange andre. Gud var tålmodig, han ga dem tid. De fikk bygget karakter og ble utrustet til de ulike oppgavene han ga dem.
Det at Gud ikke gjør ting i det tempoet eller på det tidspunktet vi tenker er best, kan ha med at Gud ser noe vi ikke ser.

Det var ufattelig for Marta og Maria at Jesus ikke kom til Lasarus tidligere. Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!
Johannes 11:21

Det var vanskelig for dem å se noe mening i det, og det kan være vanskelig for oss å forstå. Hendelser der vi opplever at Gud drøyer, men som i Guds perspektiv er nødvendig for å få frem det han ønsker I deg og meg

Så ikke riv opp det som for deg kan se ut som ugress. Da kan du risikere å rive opp hveten sammen med ugresset. La Guds verk bli ferdig, la dem begge vokse sammen til høsten.

Kjemper du mot Synden så blir du syndefokusert. Du blir observant på det som er uferdig og ufullkomment. Men vender du blikket mot Jesus og ser ting i hans perspektiv,  kan du være med på å gi menigheten vekst, og selv bli satt i fri, og sette andre i frihet!