Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!
Matteus 14:26-30
Er det noen i bibelen som virkelig fasinerer meg, så er det Peter. Han minner meg litt om meg selv, følsom, impulsiv og engasjert.
Men noen ganger kunne følelsene ta litt overhånd, sånn som her, når han i det ene øyeblikket tror han ser et spøkelse, og skriker av redsel, men i neste øyeblikk, i full entusiasme, hopper over båtripa, når det går opp for han at det er Jesus som kommer vandrende på vannet. Men så mistet han fokus igjen, og tillater redselen for det han ser rundt seg ta overhånd.
Er det noe som virkelig kan få oss til å miste fokus, så er det når vi bruker tid å krefter på alt som er vanskelig og utenfor vår kontroll. Bekymringer som bare bryter oss ned, og som samtidig sørger for at vi mister Gud av syne. Stormer i livet som gjør det vanskelig å se klart.
Har du kjent på det, hvordan en tanke på noe som bekymrer deg, og gjør deg engstelig, bare vokser, og blir som et stort spøkelse? Når negativt snakk fyller deg med så stor sorg, at du til slutt ikke klarer å tenke på noe annet?
Spøkelser er det mange av, og de får oss til å miste både fatning og fokus! Ja noen ganger blir vi helt handlingslammet, som Peter.
Men så er det akkurat som skylaget letter, og Jesus kommer til syne! Små trøstende tanker som åpner øynene dine. Plutselig står Jesus der, og sier; Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!
Matteus 14:27
Da blir vi modige, og alle bekymringer og negative tanker forsvinner. Vi kaster oss over båtripa, og kjenner hvordan motet stiger. Men da er det viktig å holde fokus. Ikke la omstendighetene, eller noen rundt deg ta fra deg motet, så du på nytt synker ned i all slags bekymringer og strev.
Grunnen til at Peter sank, var at hans fokus var rettet mot det som var skremmende og vanskelig. Med ett var alt det han så i Jesus borte, hvilen, friheten og seieren Jesus gav han over alt det som han tidligere hadde gravd seg ned i.
Ikke la noen eller noe ta fra deg motet, men løft blikket og se på Jesus!
Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. trone.
Hebreerne 12:1-2
søndag 24. april 2022
mandag 11. april 2022
HAR DU DET RETTE PERSPEKTIVET?
For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.
Jesaja 55:8-9
Har ofte stått å beundret de små flittige maurene, hvordan de i sin lille verden lever.
De har bygget sitt lille samfunn ut i fra sine forutsetninger. De er nok klar over at det finnes noe mer der ute, men fokuset er ikke der. De lever der, i sitt lille samfunn, og har funnet sin plass der.
Uvitende holder de på med sitt arbeide. Å deres innsats er viktig for samfunnet de lever i. Men kanskje, en dag, akkurat der, planlegges en stor utbygging av en barnehage, og deres tue vil snart være borte.
Ja, bare et lite spark ifra meg, kan lage kaos i det lille samfunnet. Men jeg vet at dette lille samfunnet er nyttig, og at det er en grunn til at de er skapt. Derfor lar jeg de holde på med sitt.
Jeg er ikke så sikker på at den lille mauren vet det. Den er nok mer opptatt av å bygge sitt lille rike. Den bruker hele livet sitt på det, og kanskje den til og med er stolt av sitt verk, og føler at den har utrettet noe stort.
Jeg kan nok også til tider være litt selvsentrert, og leve i min egen lille verden. Ja, av og til tro jeg at hele tilværelsen handler om meg. Mine valg, og avgjørelser føles så viktig. Ja, det å bli sett, hørt og respektert er viktig for selvfølelsen.
Nå sier ikke jeg at du som enkeltperson, ikke er viktig i Guds øyne. Han ser deg, og bryr seg om deg. Det viser han flere steder i bibelen. Som da han møtte to av disiplene som var på vei mot en by som het Emmaus. De gikk og snakket om alt som hadde skjedd med Jesus, som noen dager i forveien var død. Mens de gikk der og pratet, kom plutselig Jesus og slo følge med dem. De kjente han ikke igjen, og fortsatte prate om det som hadde hendt. Da begynte Jesus å sortere tankene til disiplene. Han satte hendelsene deres i sammenheng.
Ordet perspektiv kommer fra det latinske perspicere, som betyr å se gjennom eller å se inn i. Det handler på mange måter om hvordan noe ser ut fra et bestemt sted, eller en bestemt vinkel. Perspektivet vi har påvirker derfor hvordan vi oppfatter verden rundt oss og videre hvordan vi tenker og handler. Sitat fra Truls Liland, Hauge (Et større perspektiv)
Disiplene måtte ha hjelp til å samle trådene, og se de store linjene. Han ryddet litt i tankene deres, og åpnet øynene deres så de kunne få se et større bilde med en større hensikt. Han fikk de til å se hendelsen gjennom hans øyne!
Det jeg prøver å si, er at selv om dine avgjørelser føles riktig, er det Gud som har siste ordet! Hans plan og vilje, ligger på et høyere nivå.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene. Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Salomos Ordspråk 16:2, 9
Det at du får anerkjennelse for dine valg, og har en god følelse, betyr ikke nødvendigvis at ditt valg er så viktig i den store sammenheng. Dine meninger kan for deg føles viktig, og betydningsfulle. Men Guds veier er høyere enn mine veier, og hans tanker høyere enn mine tanker.
Jeg kan proklamere både det ene, og det andre, men Guds plan og vilje er overordnet, og endelig!
Jesaja 55:8-9
Har ofte stått å beundret de små flittige maurene, hvordan de i sin lille verden lever.
De har bygget sitt lille samfunn ut i fra sine forutsetninger. De er nok klar over at det finnes noe mer der ute, men fokuset er ikke der. De lever der, i sitt lille samfunn, og har funnet sin plass der.
Uvitende holder de på med sitt arbeide. Å deres innsats er viktig for samfunnet de lever i. Men kanskje, en dag, akkurat der, planlegges en stor utbygging av en barnehage, og deres tue vil snart være borte.
Ja, bare et lite spark ifra meg, kan lage kaos i det lille samfunnet. Men jeg vet at dette lille samfunnet er nyttig, og at det er en grunn til at de er skapt. Derfor lar jeg de holde på med sitt.
Jeg er ikke så sikker på at den lille mauren vet det. Den er nok mer opptatt av å bygge sitt lille rike. Den bruker hele livet sitt på det, og kanskje den til og med er stolt av sitt verk, og føler at den har utrettet noe stort.
Jeg kan nok også til tider være litt selvsentrert, og leve i min egen lille verden. Ja, av og til tro jeg at hele tilværelsen handler om meg. Mine valg, og avgjørelser føles så viktig. Ja, det å bli sett, hørt og respektert er viktig for selvfølelsen.
Nå sier ikke jeg at du som enkeltperson, ikke er viktig i Guds øyne. Han ser deg, og bryr seg om deg. Det viser han flere steder i bibelen. Som da han møtte to av disiplene som var på vei mot en by som het Emmaus. De gikk og snakket om alt som hadde skjedd med Jesus, som noen dager i forveien var død. Mens de gikk der og pratet, kom plutselig Jesus og slo følge med dem. De kjente han ikke igjen, og fortsatte prate om det som hadde hendt. Da begynte Jesus å sortere tankene til disiplene. Han satte hendelsene deres i sammenheng.
Ordet perspektiv kommer fra det latinske perspicere, som betyr å se gjennom eller å se inn i. Det handler på mange måter om hvordan noe ser ut fra et bestemt sted, eller en bestemt vinkel. Perspektivet vi har påvirker derfor hvordan vi oppfatter verden rundt oss og videre hvordan vi tenker og handler. Sitat fra Truls Liland, Hauge (Et større perspektiv)
Disiplene måtte ha hjelp til å samle trådene, og se de store linjene. Han ryddet litt i tankene deres, og åpnet øynene deres så de kunne få se et større bilde med en større hensikt. Han fikk de til å se hendelsen gjennom hans øyne!
Det jeg prøver å si, er at selv om dine avgjørelser føles riktig, er det Gud som har siste ordet! Hans plan og vilje, ligger på et høyere nivå.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene. Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Salomos Ordspråk 16:2, 9
Det at du får anerkjennelse for dine valg, og har en god følelse, betyr ikke nødvendigvis at ditt valg er så viktig i den store sammenheng. Dine meninger kan for deg føles viktig, og betydningsfulle. Men Guds veier er høyere enn mine veier, og hans tanker høyere enn mine tanker.
Jeg kan proklamere både det ene, og det andre, men Guds plan og vilje er overordnet, og endelig!
mandag 4. april 2022
HVOR FINNER DU DIN STYRKE?
Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Lukas 18:7-8
I min søken etter litt påfyll, og inspirasjon, søkte jeg på ulike forkynnere jeg hadde blitt anbefalt å høre på. Det finnes et utall av ulike forkynnere der ute, og jeg for min del kjenner at jeg blir skeptisk.
Hva er grunnlaget for deres Forkynnelse, og hva er de opptatte av? Hva fører den til? Skaper den tro, og eventuelt troen på hva?
Har I mitt liv som kristen erfart at man lett kan miste fokus, og at forkynnelsen man lytter til bærer preg av hva den enkelte er opptatt av. Uten helt å merke det er man opptatt av helt andre ting, enn det å forkynne evangeliet.
For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.
2 Timoteus 4:3
I min søken ble jeg minnet på disse ordene; Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Disse ordene står i en sammenheng med flere lignelser som peker på forskjellige motiv og holdninger. Den urettferdige dommeren, som oppgitt svarer enken, fordi han er lei av maset, og redd for konsekvensene av og ikke svare. Den selvrettferdige Fariseeren, som har så høye tanker om seg selv, at han tror at han selv, med sine gjerninger kan vinne frelse.
I det samme kapittelet forteller Jesus hvor vanskelig det er for en rik å komme inn i Guds rike.
Lignelsen om Fariseeren forteller oss at det ikke bare er materiell rikdom Jesus snakker om, men også følelsen av å være rik i seg selv. Fariseeren stolte så mye på seg selv, og sin egen rikdom, at han egentlig ikke hadde bruk for Gud!
Han innså nok ikke det selv, men holdningen han hadde, fikk han til å se anderledes på sine medmennesker.
Grunnen til det var at han fant rettferdigheten hos seg selv, ikke hos Jesus. Han var "rik" i seg selv. Det førte til at han stilte samme krav til sin neste, og med forakt så han ned på de som ikke var som han.
Har selv merker at jeg, som Fariseeren, av og til finner trøst i min egen "rikdom". Men desverre er følelsen kortvarig, og på dager hvor jeg kjenner at jeg kommer til kort, må jeg som tolleren rope; Gud, vær meg synder nådig!
Jeg tror nok Fariseeren, som meg, hadde dager hvor han følte på sin tilkortkommenhet, hvor han følte seg svak og ynkelig, akkurat som tolleren han hevet seg over.
Det som er skremmende, er at Fariseeren brukte så mye energi på å overbevise de rundt seg om at han holdt mål, at han helt mistet troen på han som formår.
Jesus har løsningen på dette! Han sier til den rike mannen; Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
Lukas 18:22
Gi avkall på det du såkalt har, og rop ut som tolleren; Vær meg synder nådig! Å Min Gud skal etter sin rikdom fylle all din trang i herlighet i Kristus Jesus.
Filipperne 4:19
Da er det Jesus som gir deg seier, og hans løfter holder!
Seieren og kraften han gir deg inspirerer. Ikke til å fremheve deg selv, men peke på han som gjorde det mulig.
Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!
Apostlenes gjerninger 3:4-6
For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.
1 Johannes 2:16
Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus:
Efeserne 4:17-18, 20-21
Lukas 18:7-8
I min søken etter litt påfyll, og inspirasjon, søkte jeg på ulike forkynnere jeg hadde blitt anbefalt å høre på. Det finnes et utall av ulike forkynnere der ute, og jeg for min del kjenner at jeg blir skeptisk.
Hva er grunnlaget for deres Forkynnelse, og hva er de opptatte av? Hva fører den til? Skaper den tro, og eventuelt troen på hva?
Har I mitt liv som kristen erfart at man lett kan miste fokus, og at forkynnelsen man lytter til bærer preg av hva den enkelte er opptatt av. Uten helt å merke det er man opptatt av helt andre ting, enn det å forkynne evangeliet.
For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.
2 Timoteus 4:3
I min søken ble jeg minnet på disse ordene; Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Disse ordene står i en sammenheng med flere lignelser som peker på forskjellige motiv og holdninger. Den urettferdige dommeren, som oppgitt svarer enken, fordi han er lei av maset, og redd for konsekvensene av og ikke svare. Den selvrettferdige Fariseeren, som har så høye tanker om seg selv, at han tror at han selv, med sine gjerninger kan vinne frelse.
I det samme kapittelet forteller Jesus hvor vanskelig det er for en rik å komme inn i Guds rike.
Lignelsen om Fariseeren forteller oss at det ikke bare er materiell rikdom Jesus snakker om, men også følelsen av å være rik i seg selv. Fariseeren stolte så mye på seg selv, og sin egen rikdom, at han egentlig ikke hadde bruk for Gud!
Han innså nok ikke det selv, men holdningen han hadde, fikk han til å se anderledes på sine medmennesker.
Grunnen til det var at han fant rettferdigheten hos seg selv, ikke hos Jesus. Han var "rik" i seg selv. Det førte til at han stilte samme krav til sin neste, og med forakt så han ned på de som ikke var som han.
Har selv merker at jeg, som Fariseeren, av og til finner trøst i min egen "rikdom". Men desverre er følelsen kortvarig, og på dager hvor jeg kjenner at jeg kommer til kort, må jeg som tolleren rope; Gud, vær meg synder nådig!
Jeg tror nok Fariseeren, som meg, hadde dager hvor han følte på sin tilkortkommenhet, hvor han følte seg svak og ynkelig, akkurat som tolleren han hevet seg over.
Det som er skremmende, er at Fariseeren brukte så mye energi på å overbevise de rundt seg om at han holdt mål, at han helt mistet troen på han som formår.
Jesus har løsningen på dette! Han sier til den rike mannen; Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
Lukas 18:22
Gi avkall på det du såkalt har, og rop ut som tolleren; Vær meg synder nådig! Å Min Gud skal etter sin rikdom fylle all din trang i herlighet i Kristus Jesus.
Filipperne 4:19
Da er det Jesus som gir deg seier, og hans løfter holder!
Seieren og kraften han gir deg inspirerer. Ikke til å fremheve deg selv, men peke på han som gjorde det mulig.
Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!
Apostlenes gjerninger 3:4-6
For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.
1 Johannes 2:16
Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus:
Efeserne 4:17-18, 20-21
Abonner på:
Innlegg (Atom)