1 Korinter 12: 26
26] Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med.
Første delen i dette verset blir ofte sitert, men i dag ble jeg minnet på at også min seier, og gleden over den, ikke bare er min. Om ett lem hedres, gleder alle lemmene seg med.
I 1 Samuel 30, kan vi lese om David som sammen ned noen få menn beseiret fienden, men allikevel delte han sitt bytte med alle. Noen mente at de av folket som underveis hadde sviktet, ikke fortjente å ta del av bytte, men David insisterte på at bytte skulle deles likt.
1 Samuel 30:8-10, 18-24
[8] Og David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå dem igjen? Herren svarte: Sett etter dem! Du skal nå dem igjen, og du skal frelse fangene! [9] David dro av sted med de seks hundre mann som fulgte ham, og de kom til Besor-bekken. Der ble en del av dem igjen. [10] David satte etter fienden med fire hundre mann, men to hundre mann ble igjen - de var for trette til å gå over Besor-bekken.
[18] David berget alt det som amalekittene hadde tatt, også sine to koner berget David. [19] Det manglet ikke noen, verken liten eller stor, verken sønner eller døtre. Heller ikke noe av byttet eller av det de hadde tatt med seg manglet. Alt sammen hadde David med seg tilbake. [20] David tok alt kveget, både småfe og storfe, og de gikk foran buskapen og ropte: Dette er Davids bytte. [21] David kom så til de to hundre mann som hadde vært for trette til å følge ham, og som han hadde latt bli tilbake ved Besor-bekken. Da kom David og de folkene som var med ham i møte, og David gikk fram til dem og hilste på dem. [22] Men alle onde og gudløse menn blant dem som hadde fulgt David, tok til orde og sa: Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet som vi har berget. Bare sin kone og sine barn kan hver av dem ta med seg og gå hjem. [23] Men David sa: Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og gitt denne røverflokken som var kommet over oss, i vår hånd. [24] Hvem skulle vel holde med dere i dette? Nei, den som dro med i striden, skal ikke ha større del av byttet enn den som ble igjen ved forsyningene, de skal dele likt.
Folket som var med David ropte: Dette er Davids bytte.
Men David minnet folket på at det var Gud som gav klarsignal til å gå ut i kampen, og Gud som gav seier.
Han skjønte at det var Guds kjærlighet til folket i sin helhet som var grunnen til seier, ikke hva den enkelte gjorde. Selv om noen ble trette underveis, og ikke deltok i striden, var de fortsatt en del av folket.
Sånn er det også med oss, I Kristus!
Så lenge vi kjemper Hans kamp, vil han holde sitt løfte, og gi oss seier. Da blir min seier Hans, og de som hører til på Hans legeme.
1 Timoteus 6:12
[12] Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til - du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner!
Ikke ta opp kampen alene, uten at Gud har bedt deg om det. La kampen du kjemper være Hans! Da vil du vinne seier, og seieren vil gagne alle som er med deg.
Gud vil gi deg seier, men seieren han gir, har et mål
Efeserne 2:21-22
[21] I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. [22] I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.
Enkelte ganger kan det føles som Gud ikke ser deg, og dine behov. Hvorfor svarer han ikke, og hvorfor gir han meg ikke seier over det jeg sliter med?
Du er viktig, og Gud ser deg! Men han ser deg i Kristus! Kampen du kjemper kan for deg være viktig, men han vil at du skal søke ham først! Med blikket festet på Jesus, vil kanskje fokuset endre seg, og alt du var opptatt av kommer litt i bakgrunnen.
Matteus 6:32-33
[32] For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. [33] Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!
Da kan du la være å kjempe for din egen del, og hvile i Ham. Da vil kampen du kjemper, være Hans, og gleden over seieren være vår, og alle lemmene gleder seg!
Har selv erfart det, når jeg blir for opptatt med meg selv, og mine problemer. Da glemmer jeg å spørre Gud: Er dette din kamp? Er denne kampen viktig for deg?
Det er slik vi må se oss selv, og hverandre, i Kristus!
1 Korinter 12:12, 15-18, 21-27
[12] For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus.
[15] Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! - så hører den like fullt med til legemet. [16] Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! - så hører det like fullt med til legemet. [17] Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? [18] Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville.
[21] Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! - eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! [22] Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige. [23] De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet. [24] Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære, [25] for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. [26] Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. [27] Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.
Når vi ser på hverandre slik, vil vi se på hverandre med omsorg og kjærlighet, dele sorger og gleder, som om det skulle være oss selv det angikk. Da vil vi virkelig elske vår neste som oss selv!
Ved å skue inn i Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet. Vårt fokus vil endre seg, og seieren Han vant, vil bli din, og hele legemet vil glede seg
Apostlenes gjerninger 17:28
[28] For i ham er det vi lever og rører oss og er til.
