Nei, herre! Hør på mig: Jeg gir dig marken, og hulen som er på den, gir jeg dig også; for mine landsmenns øine gir jeg dig den: begrav din døde der! Herre, hør på mig! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel sølv, hvad har det å si mellem mig og dig? Begrav du din døde! Og Abraham skjønte hvad Efron mente, og Abraham veide op til Efron det sølv som han hadde talt om i påhør av Hets barn, fire hundre sekel sølv, slike som var gangbare i handel.
1 Mosebok 23:11, 15-16
Efron visste hva som var rett å gjøre, og han ønsket å vise folket rundt seg at han hadde til hensikt å gjøre det. Men hans hjerte var av en annen oppfatning. Han ville ha betalt, samtidig som han ville vise folket rundt seg noe annet.
Har du hjerte ditt helt der det skal være, eller forsøker du å skjule din agenda slik Efron gjorde. Han ønsket at de rundt ham skulle se at han var villig til å gi sin eiendom bort, men sannheten var at hjerte hans ønsket noe annet.
Du vet hva Gud ønsker, og du ønsker å vise omverdenen at du har til hensikt å tjene ham, men ønsker ditt hjerte noe annet?
Jeg tror Efron ønsket å gjøre det som var rett, men hans hjerte var også fylt av en lengsel etter noe annet. Han forsøkte på en halvhjertet måte å gjøre det som var rett, ved å tilby å gi fra seg landet gratis. Men samtidig talte hans hjerte, og sa hva han egentlig ønsket.
Folket rundt hørte hva Efron sa. Det hørtes så oppriktig ut, men Abraham skjønte hva Efron sa, og gav ham det han ville ha.
Hva er det du søker? Hva ligger ditt hjerte nærmest?
Jesus sier; Gled deg I Herren, Så skal han gi deg hva ditt hjerte attrår!
Er det Guds ord som ligger ditt hjerte nærmest? Kanskje du som Efron vet hva som er riktig å gjøre, men ditt hjerte er fylt av en lengsel som fører deg bort i fra Gud. Det er ikke nok å vite hva som er rett, ditt hjerte må også være fylt av det. For det hjerte flyter over av, det taler hans munn! Lukas. 6. 45
For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre,og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjerte tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse
Rom. 10. 9-10
La oss ha et hjerte som er rett for Gud!!
2 kommentarer:
Fin bloggpost du hadde skrevet!! Når jeg leste denne teksten for noen måneder siden, så trakk jeg bare på smilebåndet og tenkte "Ja, sånn kan det jo også sies..." Ikke akkurat falsk beskjedenhet... Det du hadde fått ut av teksten tenkte jeg ikke på da, men det var i alle fall aktuelt det du skrev.
Teksten fikk meg til å reflektere over egne valg. Jeg kan ha øyeblikk der jeg merker Guds nærvær litt ekstra, og jeg bestemmer meg for at DET og DET skal jeg gjøre noe med, og akkurat DET bestemmer jeg meg for osv.
Men så kommer hverdagen og det store mottoet blekner litt. Jeg synker ned i sofaen og tenker det kan vente... betyr det at jeg ikke mente hva jeg en gang sa? Hvor var hjertet mitt da, og hvor er det nå?
Nå er det kanskje ikke normalt heller da, å være superengasjert hele tiden - men verdt å tenke på er det absolutt!
Bra skrevet Anneth. Gud kjenner hjertene. Han vet når det vi sier ikke samsvarer med hjertet vårt.
Legg inn en kommentar