TRO ER FULL VISSHET!!

Josva 6. 10-13

10 Og Josva bød folket og sa: I skal ikke oppløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope.

13 Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væpnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene.

16 Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen.

Folket som samlet seg denne dagen hadde samme mål. Gud hadde talt til Josva, og sagt at Jeriko, med kongen og de djerve stridsmenn var deres. Jeriko hadde lukket sine porter for Israel, og ingen kunne komme inn der, men nå hadde Gud gitt løfte om at byen skulle beseires.

Når man så på de høye murene, og vaktholdet, kunne det virke helt umulig. Men Gud hadde jo talt til Josva, og Josva kunne vise til tidligere seire som i utgangspunktet hørtes helt umulig ut. Folket hadde hørt fortalt om de store undere som hadde skjedd i Egypt, og om hvordan Gud hadde fridd folket fra fienden, men de hadde ikke hvert der selv. Hvordan var dette mulig? Kunne Gud gjøre noe slikt igjen, eller var det bare tilfeldigheter som hadde ført Israels folket ut av Egypt.

Noen ganger har jeg undret meg selv. Er virkelig Gud den folk sier han er, og kan jeg også oppleve han slik?

På tross av tvil, hadde Israelfolket et håp om at det Josva lovet var sant. De hadde hørt mange historier, og alle som hørte om Israelfolket visste at de hadde med en Gud å gjøre som var mektig. Mange kunne bekrefte historien om hvordan Gud hadde tatt vare på sitt folk, og det skapte en tro og en forventning hos noen, og frykt hos andre.

Budskapet var klart. Gud hadde gitt Jeriko i Israelfolkets hånd. Det så ikke slik ut, så det eneste de kunne gjøre, var å stole på Guds løfter og gå i tro.

Så begynte vandringen rundt Jerikos murer. De som endte toget, gikk etter Herrens ark mens det ustanselig støttes i basunene. Det var det de hadde fått beskjed om.  De visste at murene skulle falle, og de hadde fått klar beskjed om hvordan dette skulle skje. De hadde fått påbud om å tie mens de gikk de første rundene, og bare lytte. De måtte først følge arken (Jesus) og lytte til de som blåste i basunene (de som forkynte Guds ord). Etter de hadde lyttet til basunens røst i syv dager skulle de rope av all makt, for nå hadde Herren har gitt folket byen (Herren hadde gitt dem seier!)

Muren de gikk rundt virket ugjennomtrengelig, og det var ikke en sprekk og se. Fienden som sto på muren og så ned på folket undret seg, og følte seg kanskje litt overmodig. Hvordan kan de tro på noe slikt? Kanskje til og med noen av Israels folk mistet motet underveis, men når basunen lød (Guds ord) kjente de troen vokse. Jo mer de hørte, jo sterkere ble troen. Og når de på den syvende dag hørte basunens røst kunne de stemme i med et jubelrop, fylt av tro!!

Det er det ordet gjør med oss, det skaper tro. Ved å følge ham, og lytte til forkynnelsen skapes det tro i hjerte. Og når Herren sier; gå, for jeg har gitt deg seier, ikke før! Da kjenner du at du kan stemme i med han som har gitt deg seier, og du kan gå i hans kraft, og først da vil du vinne stor seier.

Gud hadde lovet at murene skulle falle, men de ville ikke falle før basunens røst ble ett med folkets hjerte. Først når basunens røst og folkets rop var ett, og gav samme lyd kunne seieren vinnes.

Folket som sto og så på det som skjedde hørte basunene lyde, men de så ikke arken (Jesus). Når de så murene falt begynte de å lete etter en naturlig forklaring på hvorfor muren falt, og ordet som Gud hadde talt (basunens røst) ble bare en av mange teorier på hva som kunne ha skjedd.  Vi vet også i teorien at Gud har gitt oss seier, men har ordet som ble forkynt (basunens røst) blitt ett med våre hjerter?

Forkynnelsen om Gud er skapende, og gir en tro og visshet som gjør at dit seiersrop kan blir ett med hans!! Når vi hører hans røst og får se Jesus i lys av ordene som blir forkynt vil vi, når ropet lyder, kjenne en stor frimodighet som bare troens ord kan gi. Da vil vi kjenne at vi blir ett med hans ord, og ropet som da lyder blir som et jubelrop, fylt av en tro som river ned murer! Når vi går i kraft av hans ord, da vil vi vinne seier, troens seier! For tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører kommer ved Kristi ord. Romerne 10. 17. Gud har gitt deg seier, i ham!

Jesus sier; Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Johannes 8. 12. Og dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil. La oss følge ham, og la troens ord fylle våre hjerter slik at vi i troens fulle visshet kan gå ut på hans ord!