APOSTELEN PETER

I dag har jeg lyst å reflektere litt over Apostelen Peter. Hørte en preken, om da Jesus spør disiplene om hvem de mener han er. Peter er frimodig, og svarer før noen av de andre rekker å tenke. "Du er den levende Guds sønn!!" Responsen han får av Jesus, kan få en hver til å bli høy på pæra; Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.  Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.  Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Matteus 16:16‭-‬19

Men ikke mange versene nedenfor, får Peter en helt annen respons, når han forsøker å irettesette Jesus. Reaksjonen kom da Jesus gjorde det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen.  Da tok Peter ham til side og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! Men da snudde Jesus seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
Matteus 16:21‭-‬23

Peter ble ikke nedtrykt av den grunn. Når disiplene senere er sammen med Jesus sier Peter til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg. Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Johannes 13:37‭-‬38

Det er ikke mangel på vilje Hos Peter, men i menneskelig iver feiler han.

Jeg kjenner, at Peter er en mann jeg virkelig kan assosiere meg med. Ivrig, med masse pågangsmot, men slettes ikke uten feil og mangler.

Jesus ser forbi alle Peters feil, og ber om at hans tro ikke må svikte, og så sier han; Når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.

Det er slik Jesus ser på deg og meg!!

På tross av feil og mangler, er Gud rik på miskunn, og har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med,  gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er vi frelst.  Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,
Efeserne 2:3‭-‬6

Ja, vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Efeserne 2:10

Det er det det Jesus har fokus på, livet vi har fått i Kristus!!

Det virket ikke som Peter tok innover seg det Jesus hadde sagt, og kjenner jeg han rett, tenkte han nok at han skulle vise Jesus at han tok feil. Han hadde ikke tenkt å forlate Jesus nei!! Så når det  kom en flokk med våpen, sammen med Judas, våknet Peters vrede, og han trakk sverdet og slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. Tjenerens navn var Malkus. Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret Faderen har gitt meg?
Johannes 18:10‭-‬11

Men så skjer det en forvandling hos Peter. Han erfarer nok en gang at han ikke strekker til, samme hvor mye han vil. Og når det går opp for ham at han faktisk har fornektet den Jesus som han aldri skulle forlate, gråter han.

Vi møter en litt mer spakere Peter etter oppstandelsen. Når han får vite av Maria, at graven er tom, så virker han litt mer avventende. Han løper sammen med Johannes. Men så står det at den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven.
Johannes 20:4

Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje han ikke trodde helt? Det står at Peter bare så inn i graven, og observerte. Mens Johannes så, og trodde.
Eller kanskje Peter gruet seg for å møte Jesus for å bekjenne at Jesus faktisk hadde rett. Han hadde fornektet ham!

Jeg tror det var derfor Jesus sendte en ekstra hilsen til Peter. Han visste at Peter trengte det mest av alle. Derfor sa engelen som satt ved graven; gå og si til disiplene hans OG TIL PETER!!: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.
Markus 16:7

Nok en gang strakk Jesus hånden ut til en overmodig Peter, akkurat som han gjorde på Genesaretsjøen. Der også ropte Peter i fullt overmot; Jesus! Visst det er deg da byd meg å gå på vannet sammen med deg!! Peter gikk i tro, men så sank han.

Jeg undrer meg litt over at Peter faktisk hadde sett Jesus åpenbare seg flere ganger, etter oppstandelsen,  når han sier til de andre: Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi går også med deg! De gikk av sted og steg i båten.
Johannes 21:3

Og når Jesus da dukker opp på stranden kjenner de han ikke igjen.

Da det alt led mot morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus.  Den disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg - for han var naken - og kastet seg i sjøen.
Johannes 21:4‭, ‬7

Det står at Peter hopper i vannet fordi han er naken. Han var nok ikke bare fysisk naken. Det kan virke som Peter fortsatt følte seg avkledd når han møtte Jesus. Han hadde ikke bare forlatt Jesus, han hadde proklamert høylydt at han overhodet ikke kjente Jesus. Så når Jesus spør Peter etter de har hatt måltid der på stranden, om han elsker ham, så tror jeg det er mange tanker som farer gjennom hode hans. Hvorfor spør Jesus meg om det? Han vet vel at jeg elsker ham? Kanskje jeg har gått over streken? Så tenker han tilbake på nattverden, da Jesus avslører at det er en av disiplene som vil foråde ham. Så spør han, men Jesus, hva med han som forådet deg, hva vil skje med ham? Akkurat som om han vil sjekke hvor nådig Jesus er.  Det var jo faktisk Peter som spurte Jesus i Matteus 18.21 om hvor mange ganger man skulle tilgi.
Jesus svarer ham med å si: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!
Johannes 21:21‭-‬22

Så kom pinsefestens dag. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. 

Da kom den frimodige Peter fram igjen, sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord!
Apostlenes gjerninger 2:4‭, ‬14

Når Peter nå sto frem fantes det ikke noe tvil. Han talte frimodig og myndig, og all tvil var som blåst vekk.

Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.  For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.  Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt!
Apostlenes gjerninger 2:38‭-‬40

Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet.  De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Apostlenes gjerninger 2:46‭-‬47

For en oppreisning, og for en forvandling!!

Jeg elsker å lese om Peter. Han var alltid frimodig, og ivrig, men snublet av og til,  akkurat som meg. Men på tross av alle feil og mangler var han, og er vi et utvalgt redskap for Gud.

Amen!!