Har ikke skrevet på en stund nå. Tenkte derfor at det var på tide. Men når jeg satte meg ned for å skrive noen ord, var jeg plutselig helt tom for ord....
Det var da jeg tenkte:. Hvor lenge er det siden du spiste? Nå var det ikke vanlig mat jeg tenkte på. Det som bekymret meg var den Åndelige føden.
I Lukas 11:3 lærer Jesus disiplene å be. En av de første ingrediensene han nevner, er å hver dag be om brød.
Gi oss hver dag vårt daglige brød.
Lukas 11:3
Det er Guds ord det er snakk om her! Bibelen sammenligner flere stedet Guds ord med mat som vi spiser.
Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
Matteus 4:4
Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som dere ikke vet om! Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.
Johannes 4:32, 34
Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse
1 Peter 2:2
Troen er noe som skal vokse og trenger næring. Den næringen får vi blant annet – ja, kanskje først og fremst – gjennom å høre Guds ord, både lest og forkynt.
Men hvor viktig er det? Hvor lite mat kan man spise før det blir farlig, og hva er egentlig konsekvensene?
Det er vel ikke for ingenting Gud sammenligner Guds ord med mat, så la oss se nærmere på det.
Spiser man lite mat én eller to dager, skjer det ingenting spesielt. Kroppen merker at man har spist litt for lite, og de påfølgende dagene vil man kjenne seg ekstra sulten og automatisk spise litt mer.
Jeg tror personlig det er slik med den Åndelige føden også. Når man ikke har tatt til seg av Guds ord på et par dager, kjenner man hvordan "sulten" etter Guds ord melder seg. Årsaken til at du ikke spiste kan være mange, men tomheten, og sultfølelsen kommer.
Sluntringa med maten fører ikke bare til at du spiser litt mer. For min del fører sulten også til at du går å småspiser lett tilgjengelig mat, og den maten du da spiser trenger ikke nødvendigvis være sunn.
Sånn kan faktisk bieffekten være av for lite åndelig føde også. Du tar deg ikke tid til å spise, men kjenner sultfølelsen. Da er det lett å bare ta til seg litt lett fordøyelig mat via sang og musikk, eller la TV visjon Norge stå å surre i bakgrunnen, mens man holder på med noe annet. Det er ikke nødvendigvis sunn lære man får heller, men det døyver sultfølelsen, og den dårlige samvittigheten. Jeg for min del døyver sulten med å ta meg litt "åndelig snacks" når jeg legger meg. Da finner jeg frem en god preken, men er så trett, at jeg sovner til maten.
Hvis man over en lengre periode spiser lite, vil de fleste oppleve at vekta går litt nedover.
Det finnes mange åndelige lettvektere. Åndelige lettvektere som over tid har sluntra unda med maten, og ikke spist den maten de burde. Etterhvert fører de nye matvanene til at man"går ned i vekt", skifter miljø, og talen og det de er opptatt av er preget av en åndelig underernæring.
Klinisk ernæringsfysiolog Tina Hamelten forklarer at fordøyelsessystemet gjerne sier ifra hvis endringen i kosten blir for brå og dramatiske.
Kroppen justerer sammensetningen av fordøyelsesvæskene på grunn av endringer av de ulike næringsstoffene den får fra maten. Å ved store endringer vil den kunne trenge tid til å regulere seg.
Mange som begynner å spise store mengder av uvant mat kan oppleve smerter og luft i magen. Dette er fordi det kommer så voldsomme mengder som systemet ikke er foreberedt på å fordøye fordi tarmfloraen ikke er tilpasser det.
Åndelig sett, kan mennesker som lenge har sulteforet seg, se nødvendigheten av " god ernæringsrik føde". Sultene og underernært kommer de på møte, og begynner å spise i store mengder. Men på grunn av tilstanden de er i oppleves matinntaket bare smertefullt. Tarmfloraen, eller rettere sagt miljøet man vanker i, er ikke tilpasset slik mat.
Årsaken til det er ikke maten de spiser. Det kan være god åndelig føde. Men på grunn av lengere tid uten næringsrik kost, har man blitt påvirket, og tilpasset seg. Miljøet man vanker i er nå tilpasset en ny måte å tenke på. Guds ord er ikke lenger en del av kostholdet, og har ikke hvert det på lenge.
For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.
2 Timoteus 4:3-4
Maten man spiser er altså ikke bare nødvendig for å leve. Den er også nødvendig for at kropp og hjerne skal utvikle seg normalt.
Hvis man spiser for lite, så vil ikke kroppen få den energien og næringsstoffene den trenger til å utvikle seg som den skal, og kroppen brytes ned litt etter litt. Får ikke kroppen nok energi fra mat, så henter den energi fra egen kroppsmasse, som fett, muskler og organer. Dette påvirker helsa di svært negativt og kan på sikt være livstruende
Slik er det også med den Åndelige føden.
Jo mindre man spiser, jo sløvere blir man. Det åndelige legemet får ikke den næring som trengs, og etterhvert som det åndelige brytes ned, blir man ukritisk, og forsøker ved egen kraft å tilfredsstille Gud. Det åndelige livet svinner sakte men sikkert hen, og man sovner inn.
Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?
Galaterne 3:3
Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand; men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nu og til evig tid! Amen.
2 Peter 3:17-18
2 kommentarer:
Fint å lese i matpausa på jobben :)
Fine tanker og godt skrevet, Anneth
Legg inn en kommentar