“[25] Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under! [26] Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille. ”
Matteus 8:25-26
Hvor mange ganger har du kjent deg maktesløs, og alene?
Jeg kjente meg igjen i det disiplene her uttrykte; Herre frels meg, jeg går til grunne!!
Maktesløshet og sorg over ting som bryter meg ned, har ført til at mitt indre roper etter svar, men hvem roper du på, og hvem søker du for å få hjelp til det du sliter med?
“[28] Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!”
Matteus 11:28
Jeg må innrømme at jeg ofte forsøker i egen kraft å overvinne stormene i mitt liv, men plutselig kommer jeg på at "Jesus sover i båten".
Plutselig minner Gud meg på at han bor ved troen i mitt hjerte, og forsiktig minner han meg på at jeg kan komme til han, rope på han som kan fri meg ut!
“[6] Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. [7] For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.”
2 Timoteus 1:6-7
“[3] For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge. [4] For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.
[14] Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, [15] og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham. ”
1 Johannes 5:3-4, 14-15
Da gir han meg frimodighet og tillit, og noen ganger taler Jesus til stormen i mitt liv, og det blir blikk stille, og andre ganger kan jeg i tro, trosse stormen, og som Peter frimodig ta et skritt i tro, og kjenne at med Jesus ved min side er jeg trygg, selv om det stormer rundt om kring meg. Jeg kan som Peter frimodig gå ut i stormen, med blikket festet på Jesus.
