De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?
Johannes 8:3-5
Jeg har skrevet om dette før, men dette er et aktuelt tema! Hva har vi fokus på, og hvorfor er vi opptatte av det? Og ikke minst, hva vil det føre til?
Det var lerde menn, vel bevandret i skriftene som kom med kvinnen. Man skulle derfor tro at det var skriftene de opptatt av.
Men nei, de kom for å finne noe å anklage Jesus for.
Hvorfor ønsket de å anklage Jesus?
Jesus rokket ved fariseernes høye selvbilde, og det provoserte
Hvem trodde Jesus at han var? Visst han var den han sa seg å være, hvorfor menget han seg da med så tvilsomme mennesker? Ikke overholdt han loven heller?
Har ofte lurt på hvorfor de som var så vel bevandret i skriftene, ikke kjente igjen Jesus når han kom. Kanskje grunnen var at de var opptatte av helt andre ting når de leste skriftene?
Jesus avslørte fariseerne, og det likte de dårlig!
På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke. De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene.
Matteus 23:2-7
Hva er det du er opptatt av når du leser bibelen? Er det Jesus du vil finne, eller gjør du som fariseerne, binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil du ikke røre dem med en finger.
Ønsker du å fremstille deg som mer verdig, og hellig for å få heder å ære? Eller leter du etter noe du kan felle din bror eller søster med?
Som jeg tidligere har skrevet om, du sitter i glasshus. Når de kom med kvinnen, minnet Jesus dem på det, at vi alle er syndere, og at det bare er av nåde at vi er frelst.
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
Efeserne 2:8
Vi har så lett for å glemme at vi selv er syndere, at vi selv har bruk for Guds nåde. Når vi står der med steinen i hånden, klar til å kaste.
Alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og vi blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
Romerne 3:23-24
Det var nettopp derfor Jesus kom, for å vise at han av bare nåde kan bruke en synder som meg og deg. En som i utgangspunktet ikke strekker til.
Men det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
Romerne 8:3
Det var derfor han kom! Vi strakk rett og slett ikke til noen av oss. Men på tross av det, vil han bruke deg og meg, ikke til å peke på hverandres ufullkommenhet, eller legge tunge byrder på hverandre. Det var ham vi skulle være opptatte av, og peke på! Han som gjorde det umulige mulig. Det er det som er vår oppgave!
Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.
Romerne 8:11
Det er i Kristus vi skal se hverandre!!
Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.
2 Korinter 5:16-19
La oss ha Kristi sinn, vi som ved han har blitt forløst.
Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?
Jesus sa også det til kvinnen.
Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!
Men han pekte også på noe annet viktig
Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen. Men også om jeg dømmer, så er min dom rett. For jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg.
Johannes 8:11, 15-16
Om jeg dømmer, så dømmer jeg rett!! Han er uten synd, og har all rett til å dømme deg og meg! Heldigvis er han rettferdig, og full av nåde!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar