onsdag 15. februar 2023

SÅ KOMMER DA TROEN AV FORKYNNELSEN!!

Ble minnet på historien om Emmaus-vandrerne for en stund tilbake. Det som fasinerte meg , var hvordan de kunne gå der,  sammen med Jesus,  men fortsatt oppslukt av sine egne bekymringer. Ordene til Jesus rørte noe i deres hjerter, men alt som hadde hendt, og ryktene som gikk opptok deres sinn, og motløshet, tvil og uro begynte virkelig å ta overhånd.

Har vært der selv, og kjent hvordan missmot, tvilstanker, og uro har fått mer og mer plass. Kjent hvordan hendelser, og ting som har opptatt meg, har formet meg.

Hva var det som hadde tatt fra Emmaus-vandrerne motet? Hva var det som fikk dem til å tvile på alt de hadde opplevd. De hadde jo vært der, sammen med Jesus. Sett hvordan han mettet femtusen, helbredet syke, og fått evangeliet forkynt .

Jeg tror det handler om hva de fokuserte på, eller rettere sagt hva som opptok dem.

Sakte men sikkert hadde hendelser som tilsynelatende ikke gikk deres vei, skuffelser, og rykter fått overtaket, og formet deres tro. Uten egentlig å være klar over det, lyttet de nå til en annen forkynnelse,  og det fylte deres hjerter med bekymringer og masse spørsmål. Rykter om at noen hadde stjålet legemet til Jesus, han som de hadde satt sin lit til, og som de akkurat hadde mistet, fylte deres hjerter med missmot og tvil.

Må si jeg kjenner meg igjen. Opplevelsen av at ting ikke går slik man hadde tenkt. Fortolkning og missoppfatninger som fører til skuffelse og gjør deg mismodig. Men var det Jesus som ikke hadde innfridd? Eller hadde de rett og slett ikke fått med seg hva som akkurat hadde skjedd?

Troen kommer av forkynnelsen. Troen på hva? Hva er det du fyller deg med, og hvilken tro skaper det i ditt hjerte?

Når Jesus talte til dem på veien, kjente de et lite håp, og sorg og fortvilelse måtte for et lite øyeblikk vike. Hva var det denne mannen sa? Kunne det være at Jesus allikevel skulle være den som skulle forløse Israel? Var det sant, som ryktene sa, at han var stått opp igjen?

Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
Lukas 24:32

Tror faktisk Jesus noen ganger tillater enkelte hendelser, skuffelser om du vil, som setter deg på valg. Og plutselig uten at du helt skjønner det, kommer han vandrende, og sår noen tanker som rører seg i hjertet ditt. En liten spire, som etterhvert får deg til å tenke annerledes om ting, som før var vanskelig.

Det som da er viktig,  er å gi denne lille spiren næring. Jo mer Jesus la ut skriftene for Emmaus-vandrerne, jo større ble håpet. Og når Jesus til slutt brøt brødet, og gav dem, så kjente de en visshet i hjertet. Det er Jesus!

Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.
Hebreerne 11:1

Det som forundrer meg er at mens de ivrig delte sin opplevelse med de andre, ble de livredde når Jesus plutselig sto der.  Hva var det som skjedde? Hva var det som fikk dem til å miste Jesus av syne igjen?

Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
Lukas 24:36‭-‬37

Noen ganger kan tankebygninger og det du har hatt fokus på kvele den lille spiren av håpet som er blitt sådd. Jesus sier faktisk noe om det, når han taler om såkornet.

Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien. Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.
Matteus 13:19‭, ‬22

Emmaus-vandrerne vandret sammen med Jesus,  men var fortsatt oppslukt av sine egne bekymringer.

Kanskje det du har lyttet til, og har hatt fokus på, har tatt så stor plass, at det kveler den lille spiren av håp som er skapt i ditt hjerte.

Da trenger du et nytt møte med Jesus.

Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene. Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede, Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Lukas 24:45‭, ‬52‭-‬53


Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker, og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
Salmene 139:23‭-‬24 

Ingen kommentarer: