Du som forkynner Guds ord, har du selv grepet det?
«Og den neste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig. Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunne finne noe på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noe uten blad; for det var ikke fikentid» (Mark 11,12-13)
Kristenfolket i dag oppfører seg akkurat som dette fikentreet. De har et budskap som de selv ikke kan stå for. De proklamerer i sine sanger en stor Gud som de selv ikke kjenner. Sultne mennesker kommer til deres forsamlinger, for de ønsker å bli kjent med den store og fantastiske, kjærlige Gud som blir malt for deres øyne. Men som fikentreet Jesus her forbannet, er det ingen frukt å spore. Lovsangen om en stor og mektig Gud er bare et skalkeskjul for en fattig og tom menighet som ikke kan gi det de proklamerer å ha. Det som på utsiden høres og sees så flott ut, er bare fikenblader som forsøker å dekke over at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken. (Åp 3,17). Adam og Eva skjønte og så at de var nakne. De forsøkte også å dekke seg til med fikenblad, men Jesus gjennomskuet dem. Mange menigheter i dag har også sett og forstått at de ikke har det de proklamerer så høyt. De vet det, og forsøker å dekke over det. Konsekvensen er stor, for sultne sjeler ser fikenbladene, som forkynner at her er det mat og finne, men de må gå sultne bort, for de som forkynner evangeliet er selv blinde. Du som forkynner Guds ord, har du selv grepet det? Eller forkynner du om en Gud du selv ikke kjenner. Er lovsangen du synger fikenblad som forsøker å dekke over tomheten du har inni deg? Jesus er virkekraftig og sterk, og han står ved sitt ord. La hans ord forløse deg og sette deg virkelig fri, slik at dit budskap blir sant og bærer frukt som er mat for den sultne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar