Hvor finner du din trøst? Det er mange situasjoner i livet som gjør at man har behov for trøst. Små og litt større ting. Så er spørsmålet, hvor finner du denne trøsten?
For min del er det litt forskjellig, ettersom hva som faller meg inn akkurat der og da. Noen ganger er det godt å ringe en venn, ikke nødvendigvis for å snakke om det som tynger, men bare for å snakke om noe annet. Jeg kan også finne trøst i å gjøre noe som gjør meg glad, synge og spille litt, dra ut å shoppe, eller bare være sammen med gode venner.
Man kan også søke trøst uten å vite det, som å krype under dyna og bare sove, eller slenge seg ned foran TV'n eller kanskje bare kose seg med noe som er godt. Men alle disse måtene og finne trøst på er som regel kortvarig, eller ikke til noe hjelp i det hele tatt.
Noen ganger trøster du deg faktisk med ting som bare gjør det verre. Har kjent på den følelsen noen ganger, hvor jeg bare slenger meg ned foran tv'n og lar den bare ta over min verden for en stund. Det er kanskje godt der og da, men etterpå føler jeg bare at jeg har kastet bort tiden. Ringer jeg en venn, kan denne vennen kanskje gi meg noe positivt å gripe tak i, og det føles jo godt, men fortsatt er det bare noe som hjelper akkurat der og da.
Gud ønsker og gi deg noe som varer, noe som kan trøste deg i alle situasjoner. Er det mulig? Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig. Jes. 40. 28-29.
Når man har det vanskelig kan det være vanskelig å gripe eller forstå dette. Men Jesus har svaret på dette.
I Joh. 4. 10 -14. Møter Jesus på en kvinne som kommer for å hente litt vann. Han sier til henne at den kilden hun nå søker vil gi henne en kortvarig tilfredsstillelse, men han ønsker å gi henne noe som varer evig. Han ønsker å gi henne en kilde med vann som veller frem, en kilde som gjør at hun aldri skal tørste igjen.
Den kilden har du og jeg fått. Du kan komme til den kilden når ting er vanskelig, og når du har det tøft, men ofte er det vanskelig å finne frem til den kilden akkurat der og da. Når du står midt oppi det griper du det som er ditt hjerte nærmest. Det var det Jesus forsøkte å fortelle kvinnen ved brønnen. Du kan nok slukke tørsten din her og nå, men det vil ikke vare evig. Du kan nok finne trøst i det som er rundt deg, men det vil ikke vare evig.
Han vil at du skal fylle deg med ordet, slik at det blir en del av deg. Da vil det bli i deg en kilde som veller frem. Da trenger du ikke lete etter noe som kan trøste deg men ordet vil bli det som ligger ditt hjerte nærmest.
Rom. 10. 8.
4 kommentarer:
Du får virkelig satt ord på det. Det ble levende for meg! Glad for å ha denne kilden i livet, la oss bare ikke glemme å benytte oss av den.
Takk for gode og oppmuntrende ord. Gud velsigne deg.
Fine ord og tanker søstra mi. Trøstens Gud åbenbarer seg i ordet sitt. Veldig bra Anneth
Nydelig <3 Kjenner igjen dette ja, både den kortvarige og den gode langvarige trøsten :-)
Legg inn en kommentar