Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!
Matteus 14:26-30
Er det noen i bibelen som virkelig fasinerer meg, så er det Peter. Han minner meg litt om meg selv, følsom, impulsiv og engasjert.
Men noen ganger kunne følelsene ta litt overhånd, sånn som her, når han i det ene øyeblikket tror han ser et spøkelse, og skriker av redsel, men i neste øyeblikk, i full entusiasme, hopper over båtripa, når det går opp for han at det er Jesus som kommer vandrende på vannet. Men så mistet han fokus igjen, og tillater redselen for det han ser rundt seg ta overhånd.
Er det noe som virkelig kan få oss til å miste fokus, så er det når vi bruker tid å krefter på alt som er vanskelig og utenfor vår kontroll. Bekymringer som bare bryter oss ned, og som samtidig sørger for at vi mister Gud av syne. Stormer i livet som gjør det vanskelig å se klart.
Har du kjent på det, hvordan en tanke på noe som bekymrer deg, og gjør deg engstelig, bare vokser, og blir som et stort spøkelse? Når negativt snakk fyller deg med så stor sorg, at du til slutt ikke klarer å tenke på noe annet?
Spøkelser er det mange av, og de får oss til å miste både fatning og fokus! Ja noen ganger blir vi helt handlingslammet, som Peter.
Men så er det akkurat som skylaget letter, og Jesus kommer til syne! Små trøstende tanker som åpner øynene dine. Plutselig står Jesus der, og sier; Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!
Matteus 14:27
Da blir vi modige, og alle bekymringer og negative tanker forsvinner. Vi kaster oss over båtripa, og kjenner hvordan motet stiger. Men da er det viktig å holde fokus. Ikke la omstendighetene, eller noen rundt deg ta fra deg motet, så du på nytt synker ned i all slags bekymringer og strev.
Grunnen til at Peter sank, var at hans fokus var rettet mot det som var skremmende og vanskelig. Med ett var alt det han så i Jesus borte, hvilen, friheten og seieren Jesus gav han over alt det som han tidligere hadde gravd seg ned i.
Ikke la noen eller noe ta fra deg motet, men løft blikket og se på Jesus!
Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. trone.
Hebreerne 12:1-2
1 kommentar:
Nydelig skrevet. Takk for oppmuntringen ❤
Legg inn en kommentar