Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Lukas 18:7-8
I min søken etter litt påfyll, og inspirasjon, søkte jeg på ulike forkynnere jeg hadde blitt anbefalt å høre på. Det finnes et utall av ulike forkynnere der ute, og jeg for min del kjenner at jeg blir skeptisk.
Hva er grunnlaget for deres Forkynnelse, og hva er de opptatte av? Hva fører den til? Skaper den tro, og eventuelt troen på hva?
Har I mitt liv som kristen erfart at man lett kan miste fokus, og at forkynnelsen man lytter til bærer preg av hva den enkelte er opptatt av. Uten helt å merke det er man opptatt av helt andre ting, enn det å forkynne evangeliet.
For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.
2 Timoteus 4:3
I min søken ble jeg minnet på disse ordene; Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Disse ordene står i en sammenheng med flere lignelser som peker på forskjellige motiv og holdninger. Den urettferdige dommeren, som oppgitt svarer enken, fordi han er lei av maset, og redd for konsekvensene av og ikke svare. Den selvrettferdige Fariseeren, som har så høye tanker om seg selv, at han tror at han selv, med sine gjerninger kan vinne frelse.
I det samme kapittelet forteller Jesus hvor vanskelig det er for en rik å komme inn i Guds rike.
Lignelsen om Fariseeren forteller oss at det ikke bare er materiell rikdom Jesus snakker om, men også følelsen av å være rik i seg selv. Fariseeren stolte så mye på seg selv, og sin egen rikdom, at han egentlig ikke hadde bruk for Gud!
Han innså nok ikke det selv, men holdningen han hadde, fikk han til å se anderledes på sine medmennesker.
Grunnen til det var at han fant rettferdigheten hos seg selv, ikke hos Jesus. Han var "rik" i seg selv. Det førte til at han stilte samme krav til sin neste, og med forakt så han ned på de som ikke var som han.
Har selv merker at jeg, som Fariseeren, av og til finner trøst i min egen "rikdom". Men desverre er følelsen kortvarig, og på dager hvor jeg kjenner at jeg kommer til kort, må jeg som tolleren rope; Gud, vær meg synder nådig!
Jeg tror nok Fariseeren, som meg, hadde dager hvor han følte på sin tilkortkommenhet, hvor han følte seg svak og ynkelig, akkurat som tolleren han hevet seg over.
Det som er skremmende, er at Fariseeren brukte så mye energi på å overbevise de rundt seg om at han holdt mål, at han helt mistet troen på han som formår.
Jesus har løsningen på dette! Han sier til den rike mannen; Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
Lukas 18:22
Gi avkall på det du såkalt har, og rop ut som tolleren; Vær meg synder nådig! Å Min Gud skal etter sin rikdom fylle all din trang i herlighet i Kristus Jesus.
Filipperne 4:19
Da er det Jesus som gir deg seier, og hans løfter holder!
Seieren og kraften han gir deg inspirerer. Ikke til å fremheve deg selv, men peke på han som gjorde det mulig.
Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!
Apostlenes gjerninger 3:4-6
For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.
1 Johannes 2:16
Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus:
Efeserne 4:17-18, 20-21
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar