Har alltid vært fasinert av Paulus sitt engasjement, og pågangsmot, både før og etter sin radikale omvendelse. Men hva var det som drev Paulus før han ble omvendt? Hvem og hva var det han kjempet for?
Han sier om seg selv, at han var en jøde, og at han av fedrene var opplært etter strenge krav i loven. Og han oppfatter seg selv som nidkjær for Gud!
Apostlenes gjerninger 22:3
Men hva var han nidkjær for, og hva førte det til?
Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien* til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
Apostlenes gjerninger 9:1-2
Hvorfor endte han opp med å forfølge den han trodde han tjente?
Jeg har selv vært i den tro, at jeg tjente Gud, men oppdaget at jeg i nidkjærhet såret og tråkket på de som en skulle trøste, og løfte. Kritisering og fordømmelse av andre hadde, uten at jeg selv merket blitt en del av meg, og jeg ble oppfattet som en som trodde jeg var bedre en andre. Jeg trodde ikke om meg selv, at jeg var noe bedre, men min overbevisning, og forkynnelsen jeg satt under satte meg i en slik stilling. Vi hadde forstått det, og det var få, eller ingen som var så priviligerte som oss. Maken til forkynnelse, og åpenbarelse i ordet skulle man lete lenge etter.
Jeg hadde en iver etter å dele det jeg hadde sett, men samtidig skapte forkynnelsen jeg satt under, om at vi har det, og vi er unike, en spire som helt umerkelig vokste opp og kvelte gleden, kjærligheten, og omsorgen til andre.
Selv om jeg ikke ville innse det selv, stemte jeg nok i med Fariseeren, når han sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.
Lukas 18:11
Hvordan kunne det skje?
Paulus hadde god kunnskap om loven, og kjennskap til han som skulle komme. Men det kan nesten se ut som han ble mer opptatt av loven, enn Gud som kom med den. Loven hadde en hensikt, nemlig å få oss til å innse at vi i oss selv er maktesløse.
Det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.
Romerne 7:10, 14-15, 18
Det kan virke som Paulus mistet fokus, og ble mer opptatt av loven, en å peke på den eneste som makt til fullføre den.
Har du mistet fokus? Hvem, og hva kjemper du for? Er du nidkjær for Gud, eller mennesker?
Det er lett å bli overivrig, og selv ordne opp. Peter viste det flere ganger, når han I Nidkjærhet hugger øret av en av soldatene i edens hage, og når han i fortvilelse forsøker å korrigere Jesus, når han forteller disiplene at han skal korsfestet.
Da er det godt at Jesus selv trår inn å korrigerer. Noen ganger må Jesus virkelig sette bremseklossene på, slik han gjorde med Saulus;
Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Apostlenes gjerninger 9:4
Mens andre ganger leder han oss forsiktig, og nesten umerkelig. Det kan hende du undrer deg over ting som hender i livet ditt, men kanskje det er veien du må gå, for igjen feste blikket på Jesus, og gå ut i striden med de glade.
Han vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. Men han har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.
Åpenbaringen 2:2-4
La oss venne blikket opp til han, og la han fylle deg på nytt!
Fra det fjerne vil Herren åpenbart seg for deg: Ja, med evig kjærlighet har han elsket deg. Derfor har han latt min miskunn mot deg vare ved. Enda en gang vil han bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel! Enda en gang skal du pryde deg med dine tamburiner og gå ut i dansen med de glade.
Jeremia 31:3-4
3 kommentarer:
Nydelig bloggpost. Alltid inspirerende når du deler av egne erfaringer og opplevelser. Også er det godt at vi nesten alltid kan finne noe i Ordet, der vi kjenner oss igjen. Eller får hjelp til å vinne veien videre :-)
Herren er god som former og danner oss og stadig viser oss veien videre. All ære til Jesus. Må vi arbeide på vår frelse og tjene vår Herre og mester❤
Fint å lese.
Fint å være ydmyk slik du skriver om, slik at vi ikke står i veien for den som er i ferd med å møte Jesus på veien.
Fint å hente kraften og styrken og Ånden hos Herren.
Da bærer vi frukt, og får det vi ber om leser vi Joh.15
Herren gir - Kanskje spesielt når vi ikke forstår.
HERREN VELSIGNE OSS!
Legg inn en kommentar