DET ER FULLBRAKT!

I påsken ble kjernen av evangeliet igjen forkynnt i store deler av verden. Evangeliet om Han som døde for meg, og deg, for at vi skulle få leve ved han♥️🙏

Det er kraftfulle ord, om frelse og forsoning, men hvorfor er det så vanskelig å gripe?

Selv disiplene, som hadde vandret sammen med han, som hadde sett hva han sto inne for, hadde vanskelig for å tro det de så.

[41] Men da de fortsatt ikke kunne tro på grunn av glede og undring, sa Han til dem: «Har dere noe mat her?»
[42] Så ga de Ham et stykke av en stekt fisk og noe av en honningkake.
[44] Så sa Han til dem: «Dette er de ord Jeg talte til dere da Jeg fremdeles var sammen med dere, at alt det skal oppfylles som er skrevet om Meg i Moseloven og Profetene og Salmene.»

De gledet seg over det de hørte, men alt var så overveldende, at det var vanskelig å gripe. Alt de hadde sett og hørt, når de vandret sammen med Jesus, hadde fått dem til å undre seg. Kunne det være han?

Må si ærlig at jeg kjenner meg litt igjen i deres reaksjon. En følelse av glede blandet med tvil og undring. Har det virkelig skjedd, døde han virkelig for meg? Er det sant det de sier? Når noen fortalte disiplene at Jesus var oppstått, som han hadde lovet, ble de usikre. Hadde det virkelig skjedd? Dette måtte sjekkes nærmere.

Så gikk de til graven og fant det nøyaktig slik kvinnene hadde sagt. Men Ham så de ikke.

Han så de ikke!
Hva forventet de? Jesus hadde jo forberedt disiplene på dette, allikevel søkte de Jesus blant de døde.

Lukas’ evangelium 24:4-6
[4]  Mens de var i stor villrede om dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær. [5] Da de ble redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden, sa disse mennene til dem: «Hvorfor søker dere etter Den levende blant de døde? [6] Han er ikke her, Han er oppstått! Husk hvordan Han talte til dere helt fra Han var i Galilea,

Har du også gått til graven for å sjekke? Kanskje du i din fortvilelse har søkt Gud på feil sted. Kanskje ting du har opplevd i det siste har gjort det vanskelig for deg å se og forstå at Jesus faktisk har gjennomført det han sa! Alt er klappet og klart, du kan bare ta imot, uten å løfte en finger!

Kvinnene som søkte han, forventet ikke en levende, oppstått Jesus. De hadde med seg velluktende salver, for å ære og salve en de trodde de hadde mistet. I sin sorg og fortvilelse, søkte de en som de trodde var død.

Er det noe som har fått deg til å tvile på det han sa?
Jeg har selv kjent at tvilen kommer snikende av og til. Hendelser i livet, som gjør meg usikker. Da er djevelen der med en gang. Har Gud virkelig sagt?

Kvinnene som søkte Jesus var overbevist om at han nå var død, og alt håp var borte. De hadde sett hva han kunne utrette, og det gav dem håp, men hva nå?

De så at han døde, og de så at graven var tom, men hva innebar det?

Det var noe de hadde gått glipp av!
Han var ikke bare død, men han hadde seiret, og var opstanden!

Ikke bare det. Før verdens grunnvoll ble lagt, hadde Gud lagt en plan. Alt var planlagt, ned til den minste detalj, og han ønsket å dele sin plan med deg og meg. Derfor kom ordet til oss, og beskrev alt som skulle skje. Ingenting gikk Gud "hus forbi" Når Adam brakte synden inn I verden, hadde Gud allerede planen i orden!

Hans plan var å gjenopprette Alt som var tapt, og gi verdens second chance! Å det kan du og jeg ta del i!
Alt er ferdig! Når Jesus ropte ut på korset; " DET ER FULLBRAKT! " banet han en vei for oss! All vår synd tok han, slik at vi ble fri! Alt som gikk tapt der I Edens hage ble gjenopprettet, og djevelen hadde tapt en gang for alle.

Ikke la djevelen fortelle deg noe annet!

HVEM SKAL VI GÅ TIL?

Drømte i natt at jeg prioriterte en annen forsamling framfor min faste. Jeg har i det siste kjent på forvirring, og følt meg dratt i alle retninger. Den samme følelsen kjente jeg på i drømmen, og når jeg i drømmen kom tilbake til min forsamling for å søke trøst, veiledning og omsorg, ble jeg møtt med fordømmelse og forakt. Jeg våknet av at Gud talte til meg, trøstende ord;

Matteus’ evangelium 11:28-29

[28]  Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile! [29]  Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres.

Hebreerne 12:1-3
[1] Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, [2] idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone. [3] Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!

[2] idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus!

Så ble jeg minnet på versene i sangen;


Se på Jesus i växlande tider,
Han förbliver din trofaste vän.
Han är med då du kämpar och lider, Och i mörkret han lyser dig än,

Kör: Du får lägga på Jesus din börda , Du får tala med honom som vän.
Du får bedja, Och böner blir hörda, Du får hoppas och jubla igen.

I de kvalfyllda nätternas vaka han dig tröstar och vakar med dig.
Han ska giva dig hoppet tillbaka, Så att ljus strålar fram på din stig.

Han i frestelsen är vid din sida, Han är nära, Håll ut blott i tro.
Ej förgäves hans hjälp skall du bida, Han skall giva dig seger och ro.

Mens jeg lå der, i halvsøvne og ordene strømmet på, hadde jeg mest lyst til å snu meg rundt å sove videre. Men da var det akkurat som jeg hørte en stemme som sa;

Stå opp og et! Jeg tok telefonen og begynte å notere noen stikkord,

Stå opp og et.
Se på Jesus i vekslende tider.
Hvor er hyrdesinnet - hvem peker du på?
Når jeg er forvirret - hvor finner jeg trøst?
Hvem er min veileder?
Se på oss - jeg er veien, sannheten og livet!!
Kom til meg alle deres som strever og har tungt å bære ♥️🙏

Når jeg leste ordene som jeg ble minnet på, og sammenhengen de sto i, stadfestet det tankene jeg våknet med.

Foreksempel ordene engelen kom med til Elias; Stå opp og et! Det var ord som var livsviktige og veiledende.

Akab sådde tvil og frykt i Elias, så den selvsikre profeten, som like før hadde vist folket hvem de skulle tilbe, og hvilken Gud som var sann og troverdig, løp å gjemte seg under en gyvelbusk. De giftige ordene fra Akab tok fra ham motet.

1 Kongebok 18:17-18, 21
[17] Med det samme Akab fikk se Elias, sa han til ham: Er det du, du som fører ødeleggelse over Israel? [18] Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi I har forlatt Herrens bud og fulgt Ba'lene.
[21] Da trådte Elias frem for alt folket og sa: Hvor lenge vil I halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham, og dersom Ba'l er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.

1 Kongebok 19:1-2, 4-5, 7-10, 13-14, 18 Bibel1930
[1] Akab fortalte Jesabel om alt det Elias hadde gjort, og om alle dem han hadde drept med sverdet(-)alle profetene. [2] Da sendte Jesabel bud til Elias og lot si: Gudene la det gå mig ille både nu og siden om jeg ikke imorgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv.
[4] og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre. [5] Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et!
[7] Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang. [8] Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb. [9] Der gikk han inn i hulen og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias? [10] Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet.
[13] Og da Elias hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias? [14] Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene lilbake og de står mig efter livet.
[18] Men jeg vil la syv tusen bli tilbake i Israel, alle som ikke har bøid kne for Ba'l, og alle som ikke har kysset ham med sin munn.

Disse versene har alltid fasinert meg! Hva var det som plutselig forandret seg? I kapittel 18 står Elias modig frem, og går imot Akab når han blir beskyldt for å føre ødeleggelse over Israels folket, mens i kapittel 19 blir profeten nedslått, og mister motet når jesabel konfronterer han med det han i nidkjærhet for Gud har gjort tidligere.

Hva var det Akab fortalte Jesabel? Fortalte han hvordan Gud på en mektig måte satte folket på plass, og viste hvem de skulle tilbe? Eller fortalte han bare om det forferdelige Elias hadde gjort i etterkant? Forklarte han hvorfor Elias hadde gjort det?

Jesabel påkalte sine Guder, og sa; Gudene la det gå mig ille både nu og siden om jeg ikke imorgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv.
De samme Gudene som ba'ls profeter påkalte, men ikke fikk svar i fra.

Hva var det som tok motet ifra Elias?

Når Engelen ber Elias om å stå opp og ete, spurte han samtidig; Hvad vil du her, Elias?
Så ble han minnet på å ta til seg føde, som skulle styrke han videre på veien.

Hva vil du der du her, I din menighet? Eller hvem skal vi gå til?

Hvem er det dine veiledere peker på, og hva har de blitt fortalt, hvilke sannhet forkynner de, og hva er de inspirerte av? Er de opptatt av å peke på Jesus, og er deres budskap forløsende og inspirerende, eller får de deg til å miste motet, å føle deg mislykket. Har de et Hyrdesinn som er opptatt av å ta vare på de som av hele sitt hjerte ønsker å tjene ham, men som har kommet litt på avveie. Finner du trøst, når du er sliten og forvirret? Er det noen som gir deg mat, så du kan få ny styrke?

Både Simon Peter, Paulus og Guds levende ord, som er Jesus har tydelig svar på mine spørsmål

Første Korinterbrev 1: 4-5, 8, 10-13, 17, 19-24, 30
[4]  Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som ble gitt dere i Kristus Jesus, [5]  og for at dere i Ham er blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,
[8]  Han skal grunnfeste dere inntil enden, så dere kan være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.
[10]  Nå formaner jeg dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle fører den samme tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være helt og fullt knyttet sammen i det samme sinn og i den samme overbevisning. [11] Det er blitt meg fortalt om dere, mine søsken, av noen fra Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere. [12]  Det jeg sikter til er, at hver og en av dere sier: «Jeg hører til Paulus», eller: «Jeg hører til Apollos», eller: «Jeg hører til Kefas», eller: «Jeg hører til Kristus.» [13]  Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?
[17]  For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med veltalende visdom, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.
[19] For det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil Jeg gjøre til intet. [20]  Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er en forsker i denne tidsalder? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap? [21]  Siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Ham ved sin egen visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap. [22] For jøder ber om tegn, og grekere søker visdom. [23]  Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for grekere en dårskap, [24]  men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
[30]  Men det er av Ham at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss ble visdom fra Gud, og rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,

Paulus stiller spørsmålstegn ved deres fokus, og spør om det var Paulus som ble korsfestet, eller om de ble døpt i hans navn
Så gjør han det klart, at det ikke er ved egen veltalende visdom man forkynner evangeliet, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
Det er av Ham at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss ble visdom fra Gud, og rettferdighet, helliggjørelse og forløsning
Første Korinterbrev 1: 24, 30

Se på Jesus i växlande tider,
Han förbliver din trofaste vän.
Han är med då du kämpar och lider, Och i mörkret han lyser dig än!

Det er han dine veiledere , og din menighet skal ha fokus på. Og det er i den menigheten du skal være!

Johannes’ evangelium 6:68
[68]  «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs Ord.

Det er som Peter sier her. De som peker på ham, og som forkynner hele sannheten, det evige livs Ord.  Ikke halve sannheter, som retter fokus på det som tar fra deg motet. Det er i Kristus jeg skal være, sammen med Guds folk! 

DU SIER AT DU FORSTÅR!

Du sier at du forstår
Men hva er det du forstår,
Som får deg til å vende meg ryggen, Å gi meg dype sår!

Du sier at du forstår
Men hvem gir deg rett
Til å behandle meg 

ufølsomt å slett

Du sier at du forstår
Og at du høster det du sår
Men hvem var det som sådde,
Som fikk hate til å råde

Du sier at du forstår
Og at det er bare Gud som rår!
Men hvem gir deg rett til å
trykke ned å belaste
Ta opp en sten, for å kaste,

Du sier at du forstår
Og at ingen ser DINE sår.
Det er bare En som forstår
Som er mektig 

til å lege alle sår
En som ser deg I din nød
Som gav legedom ved sin død

JESUS ❤️

SPØR JESUS!!

Har ikke skrevet her på en stund, men i dag leste jeg noen ord som inspirerte meg. Ordene jeg leste, fikk meg til å tenke på hvor viktig det er, i vanskelige situasjoner i livet, å søke hjelp og svar hos ham som gir de rette svarene. Han som trøster, veileder, og fører deg på rett spor.

Det var Judas som talte til meg denne gangen.

Matteus 27:3-5 NB
[3] Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene, [4] og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. [5] Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg.

Selv om Judas var en av Jesu disipler, lot han seg påvirke. Valgene han tok, bar preg av det. Men så innser han at han tatt noen valg, som får store konsekvenser. Han har forrådt en uskyldig, og angrer. I forsøket på å lette sin samvittighet,  møter han mennesker med null forståelse for hva han står i. Det fører til at han tar sitt eget liv. 

Det gjør virkelig inntrykk på meg, og får meg til å spørre meg selv!

Hva hadde skjedd,  visst Judas hadde søkt hjelp og trøst hos noen som kunne peke på Jesus. Noen som kunne trøste ham og fortelle ham at det fantes tilgivelse, og nåde.

Hvem er det jeg søker råd hos, og hvorfor søker jeg råd akkurat der?

Noen ganger spør jeg andre til råds, for å få bekreftelse på noe jeg allerede har bestemt meg for. 

For å få det rette svaret,  gjelder det å spørre de rette personene. Noen som jeg vet vil gi meg det svaret jeg vil høre.

Det var vel akkurat det Pilatus gjorde. Han ble advart, og innerst inne visste han nok hva som var rett å gjøre. Men redselen for å bli upopulær, gjorde at han spurte folket til råds. Selv om han visste at folket ønsket å kvitte seg med Jesus, spurte han; Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri?

Matteus 27:15-18, 24
[15] Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. [16] På denne tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas. [17] Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? [18] For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
[24] Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for.

Der og da føles det så mye lettere. Det at noen tilsynelatende hadde tatt valget for han, lettet på hans samvittighet.

Men til syvende og sist er det våre valg, og konsekvensen av valgene vil komme. Da er det viktig hvem du har rådført deg med.

Jeg sier ikke at det er lett, men Jesus er svaret!

Romerne 7:14-15, 24
[14] For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. [15] Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.
[24] Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?

Det kan virke som det er umulig,  og at Judas ikke hadde noe valg. Pilatus ønsket nok å sette Jesus fri, men redselen for folket fikk han til å gjøre det han gjorde. Det å velge rett kan ofte føles helt umulig!

Romerne 8:2-4
Men livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort oss fra syndens og dødens lov. [3] For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, [4] for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

Romerne 8:11
[11] Så dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.

5 Mosebok 5:32-33 NB
[32] Så akt nå på det som Herren deres Gud har befalt dere, og gjør etter det! Dere skal ikke vike av, verken til høyre eller til venstre. [33] Hele den veien Herren deres Gud har befalt dere å følge, skal dere gå. Da skal dere få leve, det skal gå dere vel, og deres dager skal bli mange i det landet dere skal ta i eie.

HVOR ER GUDS FOLK I DAG!

Den store snakkisen om dagen, er dokumentaren om menigheten Sannhetens ord. Mange undrer seg over hvordan oppegående mennesker kan la seg kontrollere og holdes nede på den måten. Jeg selv har for noen år siden gått ut av en sammenheng,  som sakte, men sikkert mistet fokus, og som etterhvert ble mer opptatt av å peke på andres feil og mangler, enn å forkynne kjærlighetens frigjørende evangelium. Forkynnelsen vi hørte førte til at vi muret oss inne, og tenkte at det vi hadde, var noe helt spesielt. Etter mange år i menigheten ble tilliten til andre sammenhenger mindre og mindre, og frykten for det som var utenfor menigheten større. 

Inni meg stemte jeg i med Fariseeren som sto for seg selv og ba: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker😪

Omsider kom jeg meg ut av det, men mistilliten og frykten for det som var der ute, gjorde det vanskelig for meg. Hvor var Guds folk, og hvem kunne jeg stole på? Jesus sa; Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. Nå er det vi som er Guds legeme, og sammen skal vi formidle Guds vilje ut til folket.

Johannes 14:17-20
[17] sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. [18] Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. [19] Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve. [20] På den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.

Nå bor han ved troen i våre hjerter.  Vi er hans legeme her på jorden, og vår oppgave er å tale Guds sak!

Markus 16:15, 19-20
[15] Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!

[19] Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. [20] Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.

1 Krønikebok 16:23-25
[23] Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse! [24] Fortell blant hedningene hans ære, blant alle folkene hans undergjerninger! [25] For stor er Herren og høylovet, forferdelig er han over alle guder.



Men hvor er Guds menighet I dag?  

Det finnes mange der ute, og alle mener om seg selv, at de har det. Jeg personlig opplever at mange menigheter i dag roper på oppmerksomhet,  og er mer opptatt av å vinne deg til sine sammenhenger, en å forkynne evangeliet. 

Jeg tror det er viktig å ha balanse i sitt kristenliv. Det er vell så viktig å forkynne Guds evangeliet ut til den trengende, som det å fylle seg, og innvie seg for Gud. Det er viktig å bygge seg opp, og bli sterk i troen,  men det er også viktig å dele det du har fått. Gå ut med evangeliet, med frimodighet. Be for syke, sett fanger fri, og pek på Ham som har makt til å sette alt i rette skikk. Ellers blir det som Dødehavet. Det som kommer inn, dør sakte men sikkert, fordi det ikke får utløp.

Tror det var det som skjedde i min menighet. Vi ble så opptatt av hva vi hadde, og så redd for å miste det, at vi helt glemte hva det var ment som.

Han fyller deg, for at du skal dele. Han styrker deg, for at du skal styrke andre. Han åpenbarer seg for deg, for at du skal åpenbare Ham for andre!!

Kjenner en stor lengsel etter Guds folk, og Guds frigjørende kraft når jeg skriver disse ordene.  En lengsel etter å bli fylt av Ånden,  slik at jeg som disiplene frimodig kan gå ut å forkynne Guds frigjørende, kjærlige evangelium, og brukes av ham!!

Apostlenes gjerninger 14:3
[3] De talte frimodig i Herren, som ga sitt eget nådesord vitnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender. 

I KRISTUS!

1 Korinter 12: 26

26] Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med.

Første delen i dette verset blir ofte sitert,  men i dag ble jeg minnet på at også min seier, og gleden over den, ikke bare er min. Om ett lem hedres, gleder alle lemmene seg med.

I 1 Samuel 30, kan vi lese om David som sammen ned noen få  menn beseiret fienden, men allikevel delte han sitt bytte med alle. Noen mente at de av folket som underveis hadde sviktet, ikke fortjente å ta del av bytte, men David insisterte på at bytte skulle deles likt.

1 Samuel 30:8-10, 18-24
[8] Og David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå dem igjen? Herren svarte: Sett etter dem! Du skal nå dem igjen, og du skal frelse fangene! [9] David dro av sted med de seks hundre mann som fulgte ham, og de kom til Besor-bekken. Der ble en del av dem igjen. [10] David satte etter fienden med fire hundre mann, men to hundre mann ble igjen - de var for trette til å gå over Besor-bekken.
[18] David berget alt det som amalekittene hadde tatt, også sine to koner berget David. [19] Det manglet ikke noen, verken liten eller stor, verken sønner eller døtre. Heller ikke noe av byttet eller av det de hadde tatt med seg manglet. Alt sammen hadde David med seg tilbake. [20] David tok alt kveget, både småfe og storfe, og de gikk foran buskapen og ropte: Dette er Davids bytte. [21] David kom så til de to hundre mann som hadde vært for trette til å følge ham, og som han hadde latt bli tilbake ved Besor-bekken. Da kom David og de folkene som var med ham i møte, og David gikk fram til dem og hilste på dem. [22] Men alle onde og gudløse menn blant dem som hadde fulgt David, tok til orde og sa: Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet som vi har berget. Bare sin kone og sine barn kan hver av dem ta med seg og gå hjem. [23] Men David sa: Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og gitt denne røverflokken som var kommet over oss, i vår hånd. [24] Hvem skulle vel holde med dere i dette? Nei, den som dro med i striden, skal ikke ha større del av byttet enn den som ble igjen ved forsyningene, de skal dele likt.


Folket som var med David ropte: Dette er Davids bytte.
Men David minnet folket på at det var Gud som gav klarsignal til å gå ut i kampen, og Gud som gav seier.
Han skjønte at det var Guds kjærlighet til folket i sin helhet som var grunnen til seier, ikke hva den enkelte gjorde.  Selv om noen ble trette underveis,  og ikke deltok i striden, var de fortsatt en del av folket.

Sånn er det også med oss, I Kristus!

Så lenge vi kjemper Hans kamp, vil han holde sitt løfte, og gi oss seier. Da blir min seier Hans, og de som hører til på Hans legeme.

1 Timoteus 6:12
[12] Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til - du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner!

Ikke ta opp kampen alene, uten at Gud har bedt deg om det. La kampen du kjemper være Hans! Da vil du vinne seier, og seieren vil gagne alle som er med deg.

Gud vil gi deg seier, men seieren han gir, har et mål

Efeserne 2:21-22
[21] I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. [22] I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Enkelte ganger kan det føles som Gud ikke ser deg, og dine behov. Hvorfor svarer han ikke, og hvorfor gir han meg ikke seier over det jeg sliter med?

Du er viktig, og Gud ser deg! Men han ser deg i Kristus! Kampen du kjemper kan for deg være viktig, men han vil at du skal søke ham først! Med blikket festet på Jesus,  vil kanskje fokuset endre seg, og alt du var opptatt av kommer litt i bakgrunnen.

Matteus 6:32-33
[32] For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. [33] Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!

Da kan du la være å kjempe for din egen del, og hvile i Ham. Da vil kampen du kjemper, være Hans, og gleden over seieren være vår, og alle lemmene gleder seg!

Har selv erfart det, når jeg blir for opptatt med meg selv, og mine problemer. Da glemmer jeg å spørre Gud: Er dette din kamp? Er denne kampen viktig for deg?

Det er slik vi må se oss selv, og hverandre, i Kristus!

1 Korinter 12:12, 15-18, 21-27
[12] For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus.
[15] Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! - så hører den like fullt med til legemet. [16] Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! - så hører det like fullt med til legemet. [17] Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? [18] Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville.
[21] Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! - eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! [22] Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige. [23] De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet. [24] Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære, [25] for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. [26] Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. [27] Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.

Når vi ser på hverandre slik, vil vi se på hverandre med omsorg og kjærlighet, dele sorger og gleder, som om det skulle være oss selv det angikk. Da vil vi virkelig elske vår neste som oss selv!

Ved å skue inn i Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet. Vårt fokus vil endre seg, og seieren Han vant, vil bli din, og hele legemet vil glede seg

Apostlenes gjerninger 17:28
[28] For i ham er det vi lever og rører oss og er til. 

ER JESUS EN TEORI FOR DEG?

Er Jesus blitt en teori for deg, eller har du virkelig kjent, og erfart at Jesus er den han sier seg å være?

Jeg har vokst opp I et kristent hjem, og hele livet mitt hvert del av en menighet,  som har formet meg, og mine valg og meninger.

Enkelte ganger har jeg nok følt på at noen av mine valg, og meninger liksom ikke er mine, men at jeg har lært å mene det. Gir det mening?

Det vil si at man noen ganger bygger erfaringer på hva man har sett og hørt hos andre.

Både selvopplevde og lærte erfaringer kan absolutt være en sannhet, men når man ikke selv har kjent og erfart, kan det fort bli en teori som i lys av ny kunnskap kan endre seg.

‭Salmenes bok 34:9
[9]  Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til Ham.
Eller som det står I ‭Første Petersbrev 2:2-3
[2]  Som nyfødte barn skal dere lengte etter ordets uforfalskede melk, for at dere kan vokse ved den, [3]  så sant dere har smakt at Herren er god.

Jesus vil at du skal smake, og se!

Men kan du smake å se, på grunnlag av andres erfaringer?

Har du hørt utrykket; det får tennene til å løpe i vann? Noen kan dele sin erfaring med en slik innlevelse, at det skaper en så stor forventning at man formelig kjenner smaken, som får tennene til å ‘løpe i vann’. Når maten blir presentert,  begynner kjertlene å virke og utskiller spytt allerede når man bare tenker på den maten som blir beskrevet.

Var det det David mente, når han delte sine erfaringer og opplevelser med Gud i Salme 34?
[2] Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn. [3] Min sjel skal rose seg av Herren. De nedbøyde skal høre det og glede seg.
[5] Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg.
[9] Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham.
[12] Kom, barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren.
Salmene 34:2-3, 5, 9, 12

Ved å smake å kjenne på ordene til David, kan man formelig selv oppleve at Herren er levende, god og sann. Det er det som skjer når ordet blir levende. Det skaper en tro!

Hebreerne 4:12
[12] For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.


En teori kan fort slå sprekker, og så lenge du ikke har kjent, og erfart det selv, er det lettere for djevelen å så tvil. Har Gud virkelig sagt? Er det helt riktig det du har lært? Hvorfor har du ikke selv opplevd dette?


Jesus viste oss en ny og levende vei!

Hebreerne 10:19-20, 23
[19]  Vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. [20] Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.
[23] La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet.

Vi må altså ikke nødvendigvis erfare selv.
Guds erfaringer kan bli dine.

Ved å bli overbevist av hans ord, kan jeg med visshet peke på Jesus, og tilegne meg hans erfaringer,  som mine. Ved å bli i ham, kjenner jeg og erfarer hvordan ordet skaper det det nevner. For når han taler, skjer det!

Salmene 33:9 NB
[9] For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der.

Vanlige hverdagslige erfaring gir deg en tro på noe. Du har sett, erfart og lært. Men ikke alltid er den slags erfaringer like sterke. Ny kunnskap og nye erfaringer gjør at du må revurdere din tro. Men slik er det ikke med Visdommen du har I Gud. Selv om du selv ikke har erfart det, kan du vite med sikkerhet at Guds erfaringer er bygget på sannhet, og ingen ny kunnskap kan rokke ved det. Så ved å bli i ham, kan etterhvert hans sannhet og erfaringer bli dine, og du kan være trygg på at hans ord er sant!

FOR HVOR DIN SKATT ER , VIL OGSÅ DITT HJERTE VÆRE!

Har lenge hatt sansen for sangen til deLillos - Tøff i pysjamas :) For det er vel slik det ofte kan være, at når jeg selv har en god dag, ja da føles alt bra. Så er spørsmålet, hvordan ser andre på meg? Hva er det som gjør at jeg til syvende og sist har det bra? 

Visst jeg våkner en dag, og ser meg i speilet, og sier til meg selv; " hmmm......du ekke så verst du....." Holder jeg fast ved den tanken, ja, så føler jeg at alle andre ser på meg slik også. Så det spiller egentlig ikke så stor rolle hva andre tenker, så lenge jeg føler meg bra selv.

Men, det er ikke alltid man klarer å holde fast ved den tanken, og den vonde følesen du da har, projekterer du over på dine omgivelser, akkurat som du gjorde med den gode. I ditt hode føles det som at alle rundt deg tenker slik du tenker, og føler slik du føler. Det som er så merkelig, er at heller ikke da spiller det så stor rolle hva andre egentlig tenker. Det er dine følelser som på en måte bestemmer hva menneskene rundt deg mener om deg. 

Omgivelsene har nok en del og si, men det er til syvende og sist tankene dine og din selvfølelse som bestemmer hvordan du tolker og opplever det menneskene rundt deg sier og gjør. 

Jesus sier at vi ikke skal samle oss skatter som kan ødelegges eller stjeles av andre. Matteus 6 19-21. For hvor din skatt er, vil også ditt hjerte være. Han har skjønt det!!  Visst det som er rundt meg for lov og bestemme hvordan dagen skal bli, kan tilværelsen bli ganske ustabil. Noen vil fortelle deg at en god selvfølelse er derfor viktig og ha. Da kan du tåle det meste. Men en god selvfølelse kan også stjeles av andre, og når selvfølelsen din får seg en knekk kan det være vanskelig å se med opptimisme på verden. 

Men Gud vil ikke at vi skal søke det som verden ser som viktig, for han vet at det kan ødelegges eller stjeles av andre. Han vet hva som skal til for at min dag skal bli fulkommen. Søk først Guds rike og hans rettferdighet...Da vil du se på deg selv slik han ser deg, og din selvtillit vil bygge på hva du har i ham,  og ikke i deg selv. For når vi søker ham først, vil vi få alt dette i tillegg!  Matteus 6. 33. Gled dere i Herren alltid!! Fil. 4.4

ER DU UNDERERNÆRT?

‭Jeg har hørt mye god  forkynnelse om Guds suverenitet, og Guds store makt, og det er både trygt og godt å vite at Gud har kontroll, og at han i sin store makt ikke vil slippe deg, eller forlate deg.

Men det at Gud i sin store makt, og i sin utømmelig kjærlighet, gav avkall på seg selv, og bøyde seg ned til meg i sin nåde har til tider vært vanskelig for meg å forstå, og gripe.

‭I Romerbrevet 10:17 står det;
[17] Så kommer da troen av det en hører, og det en hører kommer ved Guds Ord.

Ja, har du ikke hørt dette forkynt? Jo, jeg har vel det, men den nådige,  kjærlige Gud, er liksom kommet litt i bakgrunnen. Det er akkurat som forkynnelsen om Gud
med sin suverenitet og store makt har gjort Jesus mer og mer utilgjengelig. Jeg sier ikke at forkynnelsen jeg har sittet under nødvendigvis er feil, men kanskje litt ensidig🤔

Ensidig kosthold er ikke bra, verken Åndelig eller for kroppen. Det fører til mangelsykdommer, som gjør kroppen svak og i enkelte tilfeller kan et ensidig kosthold faktisk forårsake blindhet. Ja, som i mitt tilfelle, hvor forkynnelsen om Guds store makt ble så overveldende,  at jeg hadde vanskelig for å se Guds nåde.  Hvordan kunne Gud i sin storhet se i nåde til lille meg?

Årsaken handler ikke nødvendigvis om mengden av hva du får servert, men kvaliteten, eller rettere sagt sammensetningen av det du spiser.

Det at du har tilgang på det som er sunt og riktig, eller mengden av Åndelige møter, og tilgjengelighet av Guds ord, betyr ikke at du nødvendigvis tar det til deg det som er nødvendig. Forståelsen av hva som er nødvendig, og hva det i ditt tilfelle vil gi deg, er vesentlig. Reklame og annen påvirkning, og i Åndelig perspektiv, forkynnelsen vekker en lyst og et behov som desverre ikke alltid fører til de sunneste valgene, eller til Åndelig vekst.

Hva reklamen legger vekt på, og hvordan Guds ord blir fremstilt, og forkynt, påvirker din forståelse og vekker noe i ditt hjerte.  Så selv om butikken har tilgjengelighet på alt du trenger, og hele Skriften har alt som skal til for å vokse i tro og kjennskap til Gud, kan det du får servert i enkelte menigheter være noe ensidig, og i verste fall føre til mangelsykdommer.

Det er flere eksempler på det i bibelen. Paulus f. Eks. ble fulstendig oppslukt av loven. Han leste og studerte loven, og kunne den til fingerspissene. Til slutt ble han så forblindet av loven, at han endte han opp med å forfølge den han trodde han tjente.

Lærde Fariseere som i sin iver på å følge loven, ble mer opptatte av seg selv, og hva andre gjorde, og ikke gjorde, en han som skulle komme å frelse sitt folk. Når Jesus endelig kom, kjente de han faktisk ikke igjen!

De trodde de kjente Gud, men mangelen på forståelsen av hvem han virkelig var gjorde dem blinde.

Det er visse ingredienser som er uunnværlig, men også nødvendig for å kunne nyttiggjøre seg av alt man spiser, og tar til seg. Vitamin C,  kjøtt og fisk, øker foreksempel opptaket av jern, og For de fettløselige vitaminene vil fett fremme opptak.

Men hva er det som fremmer opptak av Guds ord?

Første Johannesbrev 4:8
[8]  Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.

Gud er selve kjærligheten, så det er helt umulig å ta til seg han som er selve ordet, uten at ordet blir servert sammen med kjærlighet.

‭Første Korinterbrev 13:2-3
[2]  Om jeg har profetisk gave, forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. [3] Om jeg gir bort alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir min kropp til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingen ting.

Så kjærlighet er en viktig ingrediens! Den gjør at opptaket og utnyttelsen av ordet ikke bare blir optimalt, men også mulig. Uten kjærlighet er ordet til ingen nytte!

‭Men det er en annen viktig ingrediens, som ikke bare gir deg det du trenger, men som også gir deg en forståelse, eller åpenbarelse, av det du får.

‭Første Korinterbrev 2:9-10, 12
[9]  Som det er skrevet: Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker Ham. [10]  Men Gud har åpenbart det for oss ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, ja, også Guds dybder.
[12]  Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne de ting Gud av nåde har gitt oss.

Så uten Guds Ånd er det umulig å virkelig kjenne og forstå Gud!


‭Efeserbrevet 1:17-18
[17] Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd så dere kan lære Ham å kjenne, [18]  og at deres forstands øyne blir opplyst, så dere kan forstå hvilket håp dere fikk ved Hans kall og hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige,

Så hva er det jeg vil frem til? Tilgjengelig er vell og bra, men uten riktig sammensetning, og forståelse for hva du får servert, blir ordet alene til liten, eller ingen nytte.
Tilgjengelighet og forkynnelsen av ordet, ispedd med Guds kjærlighet og forvandlende kraft er det som må til!

‭Apostlenes gjerninger 8:30-31, 35-36 BGO‬
[30] Filip sprang bort til ham og hørte ham lese fra profeten Jesaja. Han sa: «Forstår du det du leser?» [31] Han svarte: «Hvordan kan jeg det uten at noen veileder meg?» Og han ba Filip komme opp og sitte sammen med ham.
[35]  Da åpnet Filip sin munn og begynte ut fra dette skriftstedet å forkynne evangeliet om Jesus for ham. [36] Da de fortsatte bortover veien, kom de til et sted hvor det var vann. Hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?»

Det er stort når du som hoffmannen kjenner hvordan Gud formelig strekker ut sin hånd til deg i sin kjærlighet og omsorg, og virkelig taler inn i ditt hjerte.

Plutselig er det som Gud åpner opp en hemmelig dør i hjerte ditt, og ord du har hørt tusen ganger før åpner seg på en ny måte.

Har selv kjent hvordan Gud i sin store makt og storhet, strakte seg ned i dypet hvor jeg var. Plutselig gikk det opp for meg hvor stor og mektig han var, og er for akkurat MEG! At Han for MEG,  i sin store makt gav avkall på seg selv, og tok på seg en tjeners skikkelse og ble lik et menneske, nettopp for å kunne forstå, hjelpe og veilede lille MEG dit HAN ønsket.

Da var det akkurat som jeg tenkte på de ordene Jesus sa; "Så lenge har Jeg vært hos deg, og likevel kjenner du Meg ikke" Johannes’ evangelium 14:9.

Men takk Gud at Han som da Han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et tilranet gode å være lik Gud, [7]  men Han uttømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet. [8]  Da Han i sin framtreden var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset.
Filipperbrevet 2:6-8

Av bare nåde åpnet han på nytt mine øyne, og mitt hjerte slik at jeg igjen kunne ta imot, og få en forståelse av hvem Gud er, og hva jeg har i ham!

Der og da så jeg at han for MEG banet en vei , og satte MEG med HAM i himmelens rike!

Derfor ber jeg om at Han vil gi meg å bli styrket med sin kraft ved sin Ånd i det indre menneske, etter Hans herlighets store rikdom, [17]  det vil si at Kristus får bo i hjertene mitt ved troen, idet jeg er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, [18]  for at jeg skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, [19] og kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde. [20]  Han som er i stand til å gjøre langt mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den kraft som virker i oss, [21]  Ham tilhører æren i menigheten som er i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i evigheters evighet! Amen.
Efeserbrevet 3:16-21


Og at Han må gi MEG visdoms og åpenbarings Ånd så JEG kan lære Ham å kjenne, [18]  og at MIN forstands øyne blir opplyst, så JEG kan forstå hvilket håp JEG fikk ved Hans kall og hvor rik på herlighet Hans arv FOR MEG som tror! Efeserbrevet 1:17-18

Profeten Jesaja 45:2-3
[2]  ‘Jeg vil gå foran deg og jevne ut det bakkete land. Bronseportene vil Jeg sprenge i stykker, og bommene av jern vil Jeg hogge av. [3]  Jeg vil gi deg skatter i mørket og rikdommer skjult på hemmelige steder, for at du kan kjenne at Jeg, Herren, som kalte deg ved navn, er Israels Gud.


‭
Min Gud er rik på miskunn. Og på grunn av sin store kjærlighet som Han elsket meg med, [5]  gjorde Han meg levende sammen med Kristus, da jeg var døde i mine overtredelser. Av nåde er jeg frelst. [6]  Han oppreiste meg sammen med Ham og satte meg sammen med Ham i den himmelske verden i Kristus Jesus, [7]  for at Han i de kommende tidsaldre kunne vise sin nådes ufattelige rikdom i godhet mot meg i Kristus Jesus. Efeserbrevet 2:4-7

Takk for GUDS storhet, og store nåde!














‭

‭

HAN ELSKET MEG FØRST!

‭‭Har ofte hørt både forkynnelse, og ordet i Åpenbaringen‬ ‭2:4‬ ‭sitert.

[4] Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.  

Forkynnelse om dette skriftstedet handler veldig ofte om vår utilstrekkelighet, og vår ufullkommenhet, og man sitter igjen med en følelse av at men ikke elsker Gud høyt nok.

Men i helgen hørte jeg for første gang at dette ikke i første omgang handler om min kjærlighet til Gud, men  som Johannes så fint påpeker, at kjærligheten kommer fordi Han elsket oss først! Når vi får se og kjenne hans kjærlighet,  fylles vi ikke bare av en kjærlighet til Gud, men vi får kraft til å elske vår neste.

Det er kraftfulle ord Johannes siterer her.

1 Johannes‬ ‭4:8‬ ‭

[8] Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.  
[10] I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.  
[16] Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.  
[19] Vi elsker fordi han elsket oss først.  

Gud er selve kjærligheten!!

Hvor mange ganger har jeg ikke lest de første ordene i vers 8, og kjent fordømmelse. Men så forklarer Johannes hvorfor.
[8] Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. 

For Gud er selve kjærligheten!! Så du kan umulig kjenne Gud, uten å kjenne kjærlighet ❤️.

I det samme kapittelet beskriver Johannes hva kjærligheten gjør med deg. Den får deg ikke bare til å elske din neste, men den driver frykten ut! Frykten for å ikke strekke til, frykten som gjør at du kjenner fordømmelse, framfor kjærlighet.

‭‭1 Johannes‬ ‭4:18‬ ‭

[18] Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.  

Jo mer jeg grunnet på disse ordene, ble det mer og mer klart hvor sentral Guds kjærlighet er.

‭‭1 Korinter‬ ‭13:1‭-‬3‬ ‭

[1] Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. [2] Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.   [3] Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting.  

Med andre ord, egene gjerninger uten Guds kjærlighet og kraft har ingen nytte. Du kan ta deg sammen så mye du orker, men uten Guds forvandlende kjærlighet er det bortkastet. 

Så kommer beskrivelsen på hvem og hva selve kjærligheten er, og hva den gjør med deg, om du blir i ham, og han får fylle deg med sin kjærlighet.

‭‭1 Korinter‬ ‭13:4‭-‬8‬ ‭

[4] Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp.   [5] Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.   [6] Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.   [7] Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.   [8] Kjærligheten faller aldri bort.

Det som ble som ble så levende for meg, når jeg hørte forkynnelsen i helgen,  om Guds kjærlighet til meg, var at Han  ved sin kjærlighet gjorde det mulig for meg å elske. Ingen krav, eller forventninger, annet enn å ta imot Han som er selve kjærligheten ❤️

‭‭1 Korinter‬ ‭13:13‬ ‭

[13] Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

HAN ELSKET MEG FØRST!!

VET DERE IKKE AT DERE ER GUDS TEMPEL!

‭‭‭‭1 Korinter‬ ‭3:16‭-‬17‬ ‭

[16] Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?   [17] Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere.  

Leste I dag, om Jesus, da han drev ut alle dem som solgte og kjøpte der. Da ble jeg minnet på, at vi er jo Guds tempel. Hva er det vi fyller vårt tempel med? Har vi kanskje behov for at Jesus skal komme til, og rense ut det som ikke hører hjemme der?

Matteus‬ ‭21:12‭-‬13‬ ‭

[12] Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker,   [13] og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule!  

Det vi fyller oss med, endrer umerkelig vårt fokus, akkurat som de i tempelet.

Kjøp og salg i tempelet startet Kanskje i det små, og i starten var det kanskje behov hos de som kom for å tilbe som gjorde at noen begynte med det. Men plutselig var de mer opptatt av kjøp og salg, og tempelet ble fylt av salgsboder og selgere som ropte på oppmerksomhet. Det som tempelet egentlig var beregnet for, nemlig tilbedelse, ble overdøvet av alt sammen.

Vi har også praktiske og kjødelige behov som melder seg, spesielt når man skal sette av tid til Herren. Det kan virke så uskyldig, ja til og med nødvendig når man er trøtt og sliten.
Behovet for å slenge seg ned på sofaen og se på en koslig film, eller koble ut med å surfe litt på nettet,  kan virke så uskyldig.


Akkurat som de som kjøpte og solgte i tempelet. De solgte jo ting som var nødvendig for de som skulle ofre, og tilbe I tempelet. Problemet var at det som fylte tempelet, sakte men sikkert endret fokus. Salg og service var det som møtte de som kom for å tilbe, og de som allerede var i tempelet,  var mer opptatt av å tjene penger, enn å tilbe Gud.

Hva er det som møter meg i mitt tempel, når jeg setter meg ned for å tilbe? Hva har jeg fylt hode mitt med de siste dagene?

Kanskje noen av de som kom til tempelet for å tilbe, plutselig kom på at de ikke hadde det som måtte til. Det første de møtte var selgere som ropte ut hva som var nødvendig, for å tilbe.

Hva er det første som møter deg når du setter deg ned for å lese Guds ord og be? Kanskje det du har fylt tempelet med i det siste, får deg til å føle deg utilstrekkelig.
Om jeg ikke føler på utilstrekkelighet,  så kan støyen fra alle salgsbodene, og plassen det tar komme i veien. Alt du har fylt deg med, roper på oppmerksomhet, og forteller deg hvor viktig det er at du tar deg tid til det først.

Tror og vet at Gud unner oss ting, men han vil prioriteres først! Han vet at det du og jeg tenker på, og er opptatt av, bestemmer hvem vi er, at det former vårt indre liv, og gir grunnlag for valgene vi tar.

‭‭Matteus‬ ‭12:34‬ ‭

For det hjertet flyter over av, det taler munnen.  

Derfor sier Jesus

Matteus‬ ‭6:33‬ ‭

[33] Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!  


Salmene‬ ‭139:23‭-‬24‬ ‭

[23] Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, [24] se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! 

HERREN LENGTER ETTER Å VÆRE NÅDIG MOT DEG!!

‭‭Lyttet til forkynnelse om Guds mangfoldige nåde her om dagen. Da ble det så stort for meg hvor ubetinget nåden er!
Man får ikke nåde på grunn av noe du har gjort,  eller kommer til å gjøre.

Romerne‬ ‭4:4‬ ‭
[4] Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent.

Romerne‬ ‭3:24
[24]  De blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.  

Vi blir rettferdiggjort for intet!!

En annen ting som da ble stort for meg, var versene i ‭‭Romerne‬ ‭11:29‬ ‭

[29] For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.  

Har I forbindelse med kall og tjenester hørt dette verset sitert mange ganger. Men i lys av ordene i ‭‭Efeserne‬ ‭2:8‬;

[8] For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.  

gikk det plutselig opp for meg at det er ikke i hovedsak kallet til tjeneste han snakker om her, men kallet til frelse!  Gud angrer ikke på at han kalte deg og meg til frelse! Grunnen til det, var at det var av nåde😆

Når jeg betaler for noe, har jeg en forventning om at det jeg har kjøpt skal være nyttig, og at jeg skal få noe igjen for det jeg har betalt for. Visst ikke blir jeg skuffet, og angrer på at jeg brukte pengene mine på noe så ubrukelig.

Gud gav sitt liv for deg og meg, uten forventninger om å få noe igjen. Derfor kan han ikke angre.

Nå skal jeg ikke påstå at Guds nåde er betingelsesløst. Betingelsen er at du må innse at du ikke kan bidra med noe. Du må erkjenne at du er udugelig. Du kan ikke gjøre deg fortjent til noe som helst!

1 Timoteus‬ ‭2:4‬ ‭
[4] han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

Sannhets erkjennelse om hva?

Apostlenes gjerninger‬ ‭20:24‬ ‭
[24] Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium. 

Så leste jeg disse ordene I dag, og ble helt overveldet over hvor stor Guds nåde virkelige er.
Totalt ubetinget!!

‭‭ Jesaja‬ ‭30:1‭-‬2‬ ‭

[1] Ve de gjenstridige barn, sier Herren. De følger planer som ikke er fra meg, og inngår avtale uten min Ånd. Slik legger de synd til synd.   [2] De drar ned til Egypt, uten at de har rådspurt meg, for å finne vern hos farao og søke ly i Egypts skygge!  
[9] For det er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov. [10] De sier til seerne: Dere skal ikke se! - og til profetene: Dere skal ikke skue for oss det som rett er! Tal smigrende ord til oss, se synkvervinger!   [11] Vik av fra veien, bøy av fra stien! Få Israels Hellige bort fra vårt ansikt!
[15] For så sa Herren Herren, Israels Hellige: Dersom dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og i tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.  
[18] Likevel lengter Herren etter å være nådig mot dere. Derfor reiser han seg for å vise dere miskunn. For Herren er en rettens Gud. Salige er de som venter på ham!   [19] For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke lenger gråte. Han vil være deg nådig når du roper. Når han hører det, svarer han deg.   [20] Herren skal gi dere nødens brød og trengselens vann, men da skal dine lærere ikke mer skjule seg, men dine øyne skal se dine lærere.   [21] Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!  

Det som ble så stort for meg her, er beskrivelsen av folkets uvilje. De ville ikke  høre. De ber om at profetene skal gi dem lære som klør dem i øret, og ønsker absolutt ikke å rettledes. De ønsket på ingen måte å vende om!

Likevel lengter Herren etter å være nådig🙏
Og det som er enda større,  er at han sier;
Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!  

Så blir jeg minnet på ordene Jesus sa til Simon Peter;

‭‭Lukas‬ ‭22:31‭-‬32‬ ‭
[31] Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.   [32] Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.  

For en nådig Gud vi har!!

AT VI MÅ HA DET SAMME SINN!

‭‭‭‭Matteus‬ ‭5:44‬ ‭
[44] Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,

Enkelte ganger kan ting som skjer rundt oss engasjerer oss på en helt spesiell måte, og få oss helt til å miste fokus. Har de siste dagene fått servert mye triste nyheter, og sett hva det kan gjøre med den enkelte, hvordan det skaper et engasjement som  gjør at man fulstendig mister hode. Uten at man selv ser det helt, blir man både hatefull, ukjærlig og ubarmhjertig.  Ikke bare det, man kjenner at man blir både skamfuld,  nedtrykt og trist av å lese alt som kommer til uttrykk.
Hva er det som skjer med oss?
Hva var det som skjedde med  menigheten i korint,  når de ble mer opptatt av menneskene de fulgte, enn han som hadde gitt dem selve evangeliet!! Jo, de begynte og skille lag, og det ble splid og uro.

‭‭1 Korinter‬ ‭1:10‭-‬13‬ ‭
[10] Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

Hvordan er det mulig? Når vi føler oss urettferdig behandlet og tråkket på. Når vi er uenige, føler oss skuffet og bedratt.
Hvordan kan vi holde fokus, og være fast forenet i samme sinn?
Tror nok menigheteni Korint stilte seg de samme spørsmålene. Spørsmålene de fikk tilbake, fikk dem til å tenke.

13] Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus'navn I blev døpt? 

Hvem og hva var det de egentlig var opptatt av?
Hva og hvem er jeg opptatt av, midt i kaoset. Når jeg engasjerer meg i debatter og uttrykker min meninger, hvem har jeg fokus på? Er det kjærligheten til ordet som driver meg? Kjenner du virkelig en nød for den du skriver til, eller er det hat og sinne som driver deg.
Det kan i utgangspunktet virke på sin plass det du sier, men hva er det egentlig som driver deg?
Noen ganger lurer vi oss selv, ved å sitere skriftsteder som virkelig understreker vår egen mening. Men det er nettopp det det er! Vår, kanskje til og med hatefulle mening, pakket inn i et dekorativt skriftsted.

Peter sitt utbrudd,  når Jesus fortalte om det han hadde i vente, kunne i utgangspunktet virke på sin plass. Det ble i Peters øyne sagt i kjærlighet, men hva sa Jesus? Han irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

Er det kanskje det som skjer med oss også? Har vi mistet Gud av syne, og sansen for det som hører Ham til?

‭‭La oss igjen løfte blikket,  bort fra alt som føles vanskelig og urettferdig, og la han som er styrende for hvordan vi skal tenke, og hva vi skal være opptatt av få regjere. Ved vår Herre Jesus, er det faktisk mulig å holde fokus på ham når det stormer som verst.

Jeg skrev mye om det å ha fokus i forrige bloggpost,  men kjenner at jeg igjen må minne meg selv på disse ordene;

Når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. 
Lukas‬ ‭21:28‬ ‭

Å når jeg fester blikket på ham, den trofaste, nådig og kjærlige Gud, blir jeg minnet på at han ikke bare så i nåde til meg, men også min neste.

LØFT DERES HODER!

I SPEAK JESUS!

Gjennom livets løp står man ved noen veiskiller, og man må ta noen valg. Noen valg tar man automatisk,  uten å engang tenke på konsekvensene, mens andre ganger koster det litt, og man kanskje vegrer seg.

Konsekvensene kommer, uansett om man bevisst tar et valg, eller ikke. Det som er viktig,  er hva du har fokus på når du tar dine valg. Hva var det som førte deg dit du er nå, og hva har du fokus på akkurat nå.

For en tid siden sto jeg ved en vanskelig skillevei. Vonde følelser, sorg og Skuffelse fikk meg til å miste fokus, men midt i kaoset ble jeg minnet på at hva du enn velger, så hold fokus. Ikke la noen ta fra deg troen. Overraskende kom disse ordene fra min fastlege; Ingen kan ta fra deg din tro, den er din! Gud bruker den han vil.

Poenget mitt er at uansett hvilket valg du tar i livet, hold fokus. Hva er det som er viktig for deg? Hva er det som gjør at du tar de valgene du tar?

Mange med meg mistet fokus i den prosessen jeg dengang sto i, og det førte til at mange av oss kom på avveie.  Sårende ord, og sårede følelser førte til at man for en tid mistet fokus, og man ble mer opptatt av å rettferdiggjøre sine valg, en å ha fokus på han som rettferdiggjør, og holder sin hånd over den enkelte.

Det får meg til å tenke på Peter, når han I glede å iver trår over båtripa. Med  blikket festet på Jesus tar han et skritt i tro. Men så plutselig er det noe som får han til å miste fokus. Stormen og uværet rundt ham får han til å miste Jesus av syne, og han begynner å synke.

Hvor er ditt fokus? Har du mistet Jesus av syne?

Ble i dag minnet på hvor viktig dette er, spesielt når det stormer som verst, og alt rundt deg forsøker å ta ditt fokus.

Min bror talte i dag over disse ordene,  og minnet oss på hvor viktig det er å ha blikket festet på Jesus, han som gir oss håp, og mot til å ta et skritt i tro.

Når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. 
Lukas‬ ‭21:28‬ ‭

Jesus vil ha ditt fokus, og vil at du skal løfte blikket, og se på han, spesielt når du står ved livets skilleveier.

Man gjør desverre mange ubevisste valg gjennom livet, men ‭‭vær frimodige og sterk, frykt ikke og reddes ikke, for Herren din Gud går selv med dig, han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig.
5 Mosebok‬ ‭31:6‬ ‭

Ikke la noen fortelle deg noe annet. Hold fokus på ham som er full av kjærlighet og omsorg, og som er mektig til å bevare både deg, og din neste.

ER DU KONEKTA?

Våknet midt i en drøm i dag, og akkurat rett før jeg våknet var det en som stilte meg et spørsmål om hva som egentlig skjedde på Golgata, og hvordan det kunne hjelpe han som en synder. I det jeg Våknet, var jeg i ferd med å forklare vedkommende om hvordan Gud blåste livets Ånde inn i menneske han hadde skapt, og plasserte de i sin hage for at de skulle kunne nyte frukten av det han hadde skapt. Så kom synden inn, og skilte menneskene fra Gud. 

Men Gud hadde en plan, og i det jeg var i ferd med å forklare Guds frelsesplan,  våknet  jeg med disse ordene; Men et legeme dannet du for meg!

Går inn å lytter til andakten til Gøran, og blir minnet på disse ordene ; For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

Lukas 12:34 

Med drømmen jeg hadde i mente, gav disse ordene mening.

Et av ordene jeg siterte for min venn i drømmen,  var nemelig dette;

Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, så de skal følge mine bud og holde mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Esekiel 11:19‭-‬20 

Ordene i andakten fikk meg til å tenke. Hvor er mitt nye hjerte konekta? Et hjerte er jo avhengig av et kretsløp, med blodtilførsel. I Salomos Ordspråk 23:26 står det; "Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!"

Det er gjennom hans blod at mitt nye hjerte fungerer. Hans rensende blod gir oss et nytt sinn, og en ny ånd i vårt indre som gjør at vi med et rent hjerte kan tenke sindig.

For det er umulig at blod av okser og bukker kan bære bort synder. Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.

Hebreerne 10:4‭-‬5‭, ‬19‭-‬20 

Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.

Hebreerne 10:22 

La oss konekte til han som gav sitt liv for deg, han som gav oss et nytt hjerte, slik at vi skulle få leve slik han hadde skapt oss til å leve, og la han få utføre sin plan og vilje med deg!

SÅ KOMMER DA TROEN AV FORKYNNELSEN!!

Ble minnet på historien om Emmaus-vandrerne for en stund tilbake. Det som fasinerte meg , var hvordan de kunne gå der,  sammen med Jesus,  men fortsatt oppslukt av sine egne bekymringer. Ordene til Jesus rørte noe i deres hjerter, men alt som hadde hendt, og ryktene som gikk opptok deres sinn, og motløshet, tvil og uro begynte virkelig å ta overhånd.

Har vært der selv, og kjent hvordan missmot, tvilstanker, og uro har fått mer og mer plass. Kjent hvordan hendelser, og ting som har opptatt meg, har formet meg.

Hva var det som hadde tatt fra Emmaus-vandrerne motet? Hva var det som fikk dem til å tvile på alt de hadde opplevd. De hadde jo vært der, sammen med Jesus. Sett hvordan han mettet femtusen, helbredet syke, og fått evangeliet forkynt .

Jeg tror det handler om hva de fokuserte på, eller rettere sagt hva som opptok dem.

Sakte men sikkert hadde hendelser som tilsynelatende ikke gikk deres vei, skuffelser, og rykter fått overtaket, og formet deres tro. Uten egentlig å være klar over det, lyttet de nå til en annen forkynnelse,  og det fylte deres hjerter med bekymringer og masse spørsmål. Rykter om at noen hadde stjålet legemet til Jesus, han som de hadde satt sin lit til, og som de akkurat hadde mistet, fylte deres hjerter med missmot og tvil.

Må si jeg kjenner meg igjen. Opplevelsen av at ting ikke går slik man hadde tenkt. Fortolkning og missoppfatninger som fører til skuffelse og gjør deg mismodig. Men var det Jesus som ikke hadde innfridd? Eller hadde de rett og slett ikke fått med seg hva som akkurat hadde skjedd?

Troen kommer av forkynnelsen. Troen på hva? Hva er det du fyller deg med, og hvilken tro skaper det i ditt hjerte?

Når Jesus talte til dem på veien, kjente de et lite håp, og sorg og fortvilelse måtte for et lite øyeblikk vike. Hva var det denne mannen sa? Kunne det være at Jesus allikevel skulle være den som skulle forløse Israel? Var det sant, som ryktene sa, at han var stått opp igjen?

Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
Lukas 24:32

Tror faktisk Jesus noen ganger tillater enkelte hendelser, skuffelser om du vil, som setter deg på valg. Og plutselig uten at du helt skjønner det, kommer han vandrende, og sår noen tanker som rører seg i hjertet ditt. En liten spire, som etterhvert får deg til å tenke annerledes om ting, som før var vanskelig.

Det som da er viktig,  er å gi denne lille spiren næring. Jo mer Jesus la ut skriftene for Emmaus-vandrerne, jo større ble håpet. Og når Jesus til slutt brøt brødet, og gav dem, så kjente de en visshet i hjertet. Det er Jesus!

Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.
Hebreerne 11:1

Det som forundrer meg er at mens de ivrig delte sin opplevelse med de andre, ble de livredde når Jesus plutselig sto der.  Hva var det som skjedde? Hva var det som fikk dem til å miste Jesus av syne igjen?

Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
Lukas 24:36‭-‬37

Noen ganger kan tankebygninger og det du har hatt fokus på kvele den lille spiren av håpet som er blitt sådd. Jesus sier faktisk noe om det, når han taler om såkornet.

Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien. Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.
Matteus 13:19‭, ‬22

Emmaus-vandrerne vandret sammen med Jesus,  men var fortsatt oppslukt av sine egne bekymringer.

Kanskje det du har lyttet til, og har hatt fokus på, har tatt så stor plass, at det kveler den lille spiren av håp som er skapt i ditt hjerte.

Da trenger du et nytt møte med Jesus.

Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene. Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede, Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Lukas 24:45‭, ‬52‭-‬53


Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker, og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
Salmene 139:23‭-‬24 

Hvem sin kamp kjemper du?

Har alltid vært fasinert av Paulus sitt engasjement, og pågangsmot, både før og etter sin radikale omvendelse. Men hva var det som drev Paulus før han ble omvendt? Hvem og hva var det han kjempet for?

Han sier om seg selv, at han var en jøde, og at han av fedrene var opplært etter strenge krav i loven. Og han oppfatter seg selv som nidkjær for Gud!
Apostlenes gjerninger 22:3

Men hva var han nidkjær for, og hva førte det til?

Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien* til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
Apostlenes gjerninger 9:1‭-‬2

Hvorfor endte han opp med å forfølge den han trodde han tjente?

Jeg har selv vært i den tro, at jeg tjente Gud, men oppdaget at jeg i nidkjærhet såret og tråkket på de som en skulle trøste, og løfte. Kritisering og fordømmelse av andre hadde, uten at jeg selv merket blitt en del av meg, og jeg ble oppfattet som en som trodde jeg var bedre en andre.  Jeg trodde ikke om meg selv, at jeg var noe bedre, men min overbevisning, og forkynnelsen jeg satt under satte meg i en slik stilling. Vi hadde forstått det, og det var få, eller ingen som var så priviligerte som oss. Maken til forkynnelse,  og åpenbarelse i ordet skulle man lete lenge etter.

Jeg hadde en iver etter å dele det jeg hadde sett, men samtidig skapte forkynnelsen jeg satt under, om at vi har det, og vi er unike,  en spire som helt umerkelig vokste opp og kvelte gleden, kjærligheten, og omsorgen til andre.

Selv om jeg ikke ville innse det selv, stemte jeg nok i med Fariseeren, når han sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.
Lukas 18:11

Hvordan kunne det skje?

Paulus hadde god kunnskap om loven, og kjennskap til han som skulle komme.  Men det kan nesten se ut som han ble mer opptatt av loven, enn Gud som kom med den. Loven hadde en hensikt, nemlig å få oss til å innse at vi i oss selv er maktesløse.

Det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.
Romerne 7:10‭, ‬14‭-‬15‭, ‬18

Det kan virke som Paulus mistet fokus, og ble mer opptatt av loven, en å peke på den eneste som makt til fullføre den.

Har du mistet fokus? Hvem, og hva kjemper du for? Er du nidkjær for Gud, eller mennesker?

Det er lett å bli overivrig, og selv ordne opp. Peter viste det flere ganger, når han I Nidkjærhet hugger øret av en av soldatene i edens hage, og når han i fortvilelse forsøker å korrigere Jesus, når han forteller disiplene at han skal korsfestet.

Da er det godt at Jesus selv trår inn å korrigerer. Noen ganger må Jesus virkelig sette bremseklossene på, slik han gjorde med Saulus;

Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Apostlenes gjerninger 9:4

Mens andre ganger leder han oss forsiktig,  og nesten umerkelig. Det kan hende du undrer deg over ting som hender i livet ditt, men kanskje det er veien du må gå, for igjen feste blikket på Jesus, og gå ut i striden med de glade.

Han vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. Men han har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.
Åpenbaringen 2:2‭-‬4

La oss venne blikket opp til han, og la han fylle deg på nytt!

Fra det fjerne vil Herren åpenbart seg for deg: Ja, med evig kjærlighet har han elsket deg. Derfor har han latt min miskunn mot deg vare ved. Enda en gang vil han bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel! Enda en gang skal du pryde deg med dine tamburiner og gå ut i dansen med de glade.
Jeremia 31:3‭-‬4 

HOLD FOKUS!

Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!
Matteus 14:26‭-‬30

Er det noen i bibelen som virkelig fasinerer meg, så er det Peter. Han minner meg litt om meg selv, følsom, impulsiv og engasjert.

Men noen ganger kunne følelsene ta litt overhånd, sånn som her, når han i det ene øyeblikket tror han ser et spøkelse,  og skriker av redsel, men i neste øyeblikk, i full entusiasme, hopper over båtripa, når det går opp for han at det er Jesus som kommer vandrende på vannet. Men så mistet han fokus igjen, og tillater redselen for det han ser rundt seg ta overhånd.

Er det noe som virkelig kan få oss til å miste fokus, så er det når vi bruker tid å krefter på alt som er vanskelig og utenfor vår kontroll. Bekymringer som bare bryter oss ned, og som samtidig sørger for at vi mister Gud av syne. Stormer i livet som gjør det vanskelig å se klart.

Har du kjent på det, hvordan en tanke på noe som bekymrer deg, og gjør deg engstelig, bare vokser, og blir som et stort spøkelse? Når negativt snakk fyller deg med så stor sorg, at du til slutt ikke klarer å tenke på noe annet?

Spøkelser er det mange av, og de får oss til å miste både fatning og fokus! Ja noen ganger blir vi helt handlingslammet, som Peter.

Men så er det akkurat som skylaget letter, og Jesus kommer til syne! Små trøstende tanker som åpner øynene dine. Plutselig står Jesus der, og  sier; Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!
Matteus 14:27

Da blir vi modige, og alle bekymringer og negative tanker forsvinner. Vi kaster oss over båtripa, og kjenner hvordan motet stiger. Men da er det viktig å holde fokus. Ikke la omstendighetene, eller noen rundt deg ta fra deg motet, så du på nytt synker ned i all slags bekymringer og strev.

Grunnen til at Peter sank, var at hans fokus var rettet mot det som var skremmende og vanskelig. Med ett var alt det han så i Jesus borte, hvilen, friheten og seieren Jesus gav han over alt det som han tidligere hadde gravd seg ned i.

Ikke la noen eller noe ta fra deg motet, men løft blikket og se på Jesus!

Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.  trone.
Hebreerne 12:1‭-‬2 

HAR DU DET RETTE PERSPEKTIVET?

For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.
Jesaja 55:8‭-‬9

Har ofte stått å beundret de små flittige maurene,  hvordan de i sin lille verden lever.
De har bygget sitt lille samfunn ut i fra sine forutsetninger. De er nok klar over at det finnes noe mer der ute, men fokuset er ikke der. De lever der, i sitt lille samfunn, og har funnet sin plass der.

Uvitende holder de på med sitt arbeide. Å deres innsats er viktig for samfunnet de lever i. Men kanskje, en dag, akkurat der, planlegges en stor utbygging av en barnehage, og deres tue vil snart være borte.

Ja, bare et lite spark ifra meg, kan lage kaos i det lille samfunnet. Men jeg vet at dette lille samfunnet er nyttig, og at det er en grunn til at de er skapt. Derfor lar jeg de holde på med sitt.

Jeg er ikke så sikker på at den lille mauren vet det. Den er nok mer opptatt av å bygge sitt lille rike. Den bruker hele livet sitt på det, og kanskje den til og med er stolt av sitt verk, og føler at den har utrettet noe stort.

Jeg kan nok også til tider være litt selvsentrert, og leve i min egen lille verden. Ja, av og til tro jeg at hele tilværelsen handler om meg. Mine valg, og avgjørelser føles så viktig. Ja, det å bli sett, hørt og respektert er viktig for selvfølelsen.

Nå sier ikke jeg at du som enkeltperson, ikke er viktig i Guds øyne. Han ser deg, og bryr seg om deg. Det viser han flere steder i bibelen. Som da han møtte to av disiplene som var på vei mot en by som het Emmaus. De gikk og snakket om alt som hadde skjedd med Jesus, som noen dager i forveien var død. Mens de gikk der og pratet, kom plutselig Jesus og slo følge med dem. De kjente han ikke igjen, og fortsatte prate om det som hadde hendt. Da begynte Jesus å sortere tankene til disiplene. Han satte hendelsene deres i sammenheng.

Ordet perspektiv kommer fra det latinske perspicere, som betyr å se gjennom eller å se inn i. Det handler på mange måter om hvordan noe ser ut fra et bestemt sted, eller en bestemt vinkel. Perspektivet vi har påvirker derfor hvordan vi oppfatter verden rundt oss og videre hvordan vi tenker og handler. Sitat fra Truls Liland, Hauge (Et større perspektiv)

Disiplene måtte ha hjelp til å samle trådene, og se de store linjene. Han ryddet litt i tankene deres, og åpnet øynene deres så de kunne få se et større bilde med en større hensikt.  Han fikk de til å se hendelsen gjennom hans øyne!

Det jeg prøver å si, er at selv om dine avgjørelser føles riktig,  er det Gud som har siste ordet! Hans plan og vilje, ligger på et høyere nivå.

Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene. Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Salomos Ordspråk 16:2‭, ‬9

Det at du får anerkjennelse for dine valg, og har en god følelse, betyr ikke nødvendigvis at ditt valg er så viktig i den store sammenheng. Dine meninger kan for deg føles viktig, og betydningsfulle. Men Guds veier er høyere enn mine veier, og hans tanker høyere enn mine tanker.

Jeg kan proklamere både det ene, og det andre, men Guds plan og vilje er overordnet, og endelig! 

HVOR FINNER DU DIN STYRKE?

Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Lukas 18:7‭-‬8

I min søken etter litt påfyll, og inspirasjon, søkte jeg på ulike forkynnere jeg hadde blitt anbefalt å høre på. Det finnes et utall av ulike forkynnere der ute, og jeg for min del kjenner at jeg blir skeptisk.
Hva er grunnlaget for deres Forkynnelse, og hva er de opptatte av? Hva fører den til? Skaper den tro, og eventuelt troen på hva?

Har I mitt liv som kristen erfart at man lett kan miste fokus, og at forkynnelsen man lytter til bærer preg av hva den enkelte er opptatt av. Uten helt å merke det er man opptatt av helt andre ting, enn det å forkynne evangeliet.

For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.
2 Timoteus 4:3  

I min søken ble jeg minnet på disse ordene; Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

Disse ordene står i en sammenheng med flere lignelser som peker på forskjellige motiv og holdninger. Den urettferdige dommeren, som oppgitt svarer enken, fordi han er lei av maset, og redd for konsekvensene av og ikke svare. Den selvrettferdige Fariseeren, som har så høye tanker om seg selv, at han tror at han selv, med sine gjerninger kan vinne frelse.
I det samme kapittelet forteller Jesus hvor vanskelig det er for en rik å komme inn i Guds rike.

Lignelsen om Fariseeren forteller oss at det ikke bare er materiell rikdom Jesus  snakker om, men også følelsen av å være rik i seg selv. Fariseeren stolte så mye på seg selv, og sin egen rikdom, at han egentlig ikke hadde bruk for Gud!

Han innså nok ikke det selv, men holdningen han hadde, fikk han til å se anderledes på sine medmennesker.

Grunnen til det var at han fant rettferdigheten hos seg selv, ikke hos Jesus. Han var "rik" i seg selv. Det førte til at han stilte samme krav til sin neste, og med forakt så han ned på de som ikke var som han.

Har selv merker at jeg, som Fariseeren, av og til finner trøst i min egen "rikdom". Men desverre er følelsen kortvarig, og på dager hvor jeg kjenner at jeg kommer til kort, må jeg som tolleren rope; Gud, vær meg synder nådig!

Jeg tror nok Fariseeren, som meg, hadde dager hvor han følte på sin tilkortkommenhet, hvor han følte seg svak og ynkelig, akkurat som tolleren han hevet seg over.

Det som er skremmende,  er at Fariseeren brukte så mye energi på å overbevise de rundt seg om at han holdt mål, at han helt mistet troen på han som formår.

Jesus har løsningen på dette!  Han sier til den rike mannen; Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
Lukas 18:22

Gi avkall på det du såkalt har, og rop ut som tolleren; Vær meg synder nådig! Å Min Gud skal etter sin rikdom fylle all din trang i herlighet i Kristus Jesus.
Filipperne 4:19  

Da er det Jesus som gir deg seier, og hans løfter holder!

Seieren og kraften han gir deg inspirerer. Ikke til å fremheve deg selv, men peke på han som gjorde det mulig.

Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!
Apostlenes gjerninger 3:4‭-‬6

For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.
1 Johannes 2:16

Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus:
Efeserne 4:17‭-‬18‭, ‬20‭-‬21